Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har nylig fått en cavalier tispe (omplasseing ) og vil veldig gjerne ha et kull med valper på henne. Hun har ikke hatt noen kull tidligere. Hun har akkurat fylt 6 år, men virker kjekk og rask. Hun har en vet atttest uten noen feil, men den er 2 år gammel. så må nok ha en ny på hjertet. Jeg bor på Bråtet i Fyllingsdalen, hadde vært kjekt om det var noen i nærheten som jeg kunne gå på tur sammen med. Ta gjerne kontakt. Hilsen Linda- :)

Skrevet

Eg vil først spør deg om hvilken kvaliteter du mener hunden kan tilby siden du ønsker og avle på den. Har den raseklubbens krav til avl? premieringer, osv, osv. Og sist men ikkje minst er det ikkje anbefalt blandt noen raseklubb og la en hund på 6 år ha sitt første kull på grunn av belastningen hunden gjennomgår.

Sånn ellers ønsker eg deg hjertelig velkommen til Hundesonen, og håper du finner noen i nærområdet som kunne tenke seg og gå tur med deg.

  • Like 1
Skrevet

Mener ikke å være partypooper eller noe, men jeg ønsker at du skal tenke deg kjempegodt om før du fastslår at tispa di skal gå gjennom et svangerskap og oppfostring av valper i 8 uker, så jeg stiller bare noen spørsmål for å høre :)

Hvorfor vil du ha kull på henne?

Er hun registrert i NKK?

Har du planer om å stille henne før avl?

Har du satt deg inn i raseklubbens og NKKs retningslinjer for avl? (http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=1335 / http://www.cavalierklubben.no/)

Vet du hva du binder deg til når du skal avle?

Har du satt deg inn i arvelige sykdommer hos rasen?

Har du/skal du øyelyse og kneleddsteste henne?

Er hun og nær slekt blitt gentestet for syringomyelia?

Er du forberedt på alle utgiftene, både forutsette og uforutsette, som følger med å ha et kull?

Personlig syns jeg 6 år er for gammelt for en førstegangsfødende tispe. Det er riktignok ungt enda, men allerede nå er bekkene mindre elastisk, og siden cavalier har hatt tendenser til å være en keisersnittsrase, er nok risken enda større. Det å bære frem valper i 60+ dager, føde og deretter fostre opp valpene i 8 påfølgende uker er en stor belastning for ei tispe.

Ellers: Velkommen hit! :D Håper du trives her!

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes 6 år er i eldste laget for første kull egentlig, ser at flere er enig i at det er i eldste laget. tilfredsstiller hunden helse og avlskravene til cavalierklubben??

men så er spørsmålet, hvorfor avle? Har hunden noe som kan gi rasen positiv videreutvikling? :-)

korte trekk, Retningslinjer for avl av Cavalier King Charles Spaniel gjeldende fra 1.juli 2012:

1. * Avlshunder skal lyttes på med stetoskop (auskulteres) og ha attest på hjerte uten anmerkning (u.a.) fra veterinær før parring. Undersøkelsen skal være foretatt nærmest mulig parringsdato, minimum ved 24-måneders alder, og attesten skal ikke være eldre enn 12 måneder ved parringstidspunkt. (kan vist med ultralyd og?)

2. Avlshunder skal ha øyelysningsattest foretatt tidligst fra ett års alder. Øyelysning av avlsdyr foretas en gang.

Hunder med arvelig utviklingskatarakt skal ikke brukes i avl. Hunder med retinal dysplasi kan brukes i avl, men fortrinnsvis parres med hund uten lidelsen.

3. Avlshunder skal ha veterinærattest for kneledd u.a. foretatt tidligst fra ett års alder.

4. SYRINGOMYELIA: her bør du vite litt om slekt av din hund...

5. Ingen hannhund bør overskride 30 avkom før han er 4 år. Totalt antall avkom bør ikke overskride ca. 100 valper.

6. Hunder som skal brukes i avl skal være stilt ut ved offisiell eksteriørutstilling. Både hannhund og tispe bør ha oppnådd excellent.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor flyttes tråden til kjøp og salg? Hun leter jo ikke etter avlspartner til hunden sin. Hun spør etter noen å gå tur med i Fyllingsdalen.

  • Like 5
Skrevet

Cavalier er jo en rase som er over gjennomsnittlig utsatt for sykdom og det er mye og sjekke opp før man evt kan vurdere og sette hunden i avl, når det er gjort bør man ha inngående kunnskap for og finne en hannhund som passer, for og være sikrest mulig på at det blir friske valper. Det er nok ingen enkel rase og avle på og ikke er det billig heller. Og 6 år begynner og bli gammelt for førstegangsfødende, jeg ville ikke ha satt første kull på en så gammel hund (hun er jo ikke gammel, men i forhold til avl), spesielt ikke på en rase som har litt problemer med fødsler i utgangspunktet.

Jeg har sett en hund in real life som hadde syringomyelia og det håper jeg at jeg aldrig får se igjen. For det første var det mildt sakt helt ****** og se hunden i slike smerter, for det andre så er det utrolig leit og se en familie miste et familiemedlem, bare 2 år gammelt, for meg, men selvfølgelig enda værre for dem. Avls skal aldrig taes lett på, men i en så utsatt rase som Cavalier så hadde jeg vært utrolig forsiktig med og gjøre ting jeg ikke har fullt koll på vertfall iom at utfallet kan bli så grusomt. Man har selvfølgelig aldrig noen garantier, men det er levende individer man bringer til verden og de fortjener iallefall at man har gjort sitt ytterste for og skape friske vellfungerende valper/hunder.

Skrevet

Beklager til trådstarter da, jeg la ikke merke til at det var turselskap hun søkte ;-) Foreslår at TS lager ny tråd med beskrivende overskrift om at hun søker noen å gå tur med i fyllingsdalen.

Skrevet

Gratulerer med ny hund.

Flott at du spør her på sonen om avl og oppdrett.

Jeg ville ALDRI sette valper på ei 6 år gammel tispe som ikke har hatt valper før

Ei bekjen lot sin 6 år gammle tispe som aldri hadde hatt valper før parre.. alle valpene døde.. en satt fast i fødselskanale. Keisersnitt og omfattende ingrep berget de tispa så vidt livet. Dette er ett ikke så uvanlig senario på gamme førstegangsfødene tisper.

Derfor har mange raseklubber 5 år som max alder for førstegangs fødende

Jeg håper at du koser deg med tispa de fram over..og heller kanskje starter å drømme om å kjøpe en valp med avls potensiale og lar drømmen om å bli oppdretter starte fra der.. og ksoer deg med å bruke masse tid på å sette deg inn i avl og oppdrett

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...