Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbudt å ha hund i bur i Sverige


Ine
 Share

Recommended Posts

altså, poenget mitt er, for å få bukt med holdninger om at en gitt atferd er normalt og greit (enten det er å dytte hundene i bur eller å slå barna sine) er totalforbud et viktig skritt på veien. Først da vil endel begynne å se på andre løsninger enn den de lenge har brukt, for da gis det et kraftig signal om at dette ikke lengre er greit.

Ja ett klart og tydelig lovverk må til, men det må også frigis ressurser slik at "noen" følger med på at lover blir fulgt. Makter en å få det på plass er mye gjort, fordi en da blir nødt til å se på alternativene som jo både finnes og er godt utprøvd. Når folk får øynene opp for alternativene og blir gitt kunnskap om hvorfor disse er fornuftige vil ting skje over tid og holdninger vil endres. Dette er ikke gjort over natta så en smule tålmodighet er nødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DETTE skulle NKK ha brukt for alt det er verdt, synes jeg. Gå ut med en oppfordring/info om at dette IKKE er forenlig med et godt liv for en valp, henvise til SKK og den svenske lovgivningen, osv. "N

En slik lov burde det vært i norge også.... det hadde kanskje hatt en viktig signaleffekt om at det ikke er greit å oppbevare hunden i bur 16 timer i døgnet og skylde på at det er "hundens hule"

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hund

Nei, nå må du slutte. Du betviler at jeg hadde slutta å bruke aversiver, fordi at du ikke ville slutta å bruke bur ved et totalforbud? Så fordi det passer deg, så evner ikke jeg å oppdra hundene mine uten aversiver, fordi at du ikke klarer å ha et hundehold der du ikke putter bikkja di i bur om nettene? Det er nivået du velger å diskutere på? Det sier mest om deg det, Karpe Skrotum.

Igjen - jeg har aldri sagt du bruker aversiver som en hverdagsgreie - DET var dine ord, så nei, du må slutte. (å pålegge meg meninger jeg ikke har)

Nå sier du jeg ikke klarer - du stadfester. Jeg sa jeg betviler (altså jeg tror du og andre ...) - (Greit at andre ikke kan få tro på en ting, mens du bare konstantere hva som gjelder - Når du i det samme kommenterer andres nivå på diskusjonen, så blir det litt rart syns nå jeg)

Du og jeg tror en lov på burbruk er på sin plass - vi vet ikke, men tror det kunne hjulpet.

Vi diskuterer tross alt lovverk/regler og hva vi tror rundt det. Tror vi folk vil følge det, er det noen vits i å ha slike regler osv ...

Både du og jeg (alle) klarer å ikke bruke aversiver eller/og bur - jeg har kommet til å gitt f... som sagt. Selvfølgelig evner du å ikke bruke aversiver - poenget er om du (som var eksempel og dreier seg om alle som bruker det) - det er om man ville ha gjort det, spesielt når ingen har sett på.

Jeg tror altså ikke ola og kari som bruker aversiver litt/bur litt, vil bry seg særlig om lover ingen ser de bryter. Begge deler er kjappe og enkle løsninger - det er ikke akkurat ukjent at folk velger det enkle framfor ting som krever mer for samme resultat. (som båndtvang - hvem bygger inngjerdet område ... de færreste, de bryter heller loven)

Båndtvang- Flere vurderer hvert enkelt slipp utifra situasjon, plass osv - men til syvende og sist bryter vi loven på det(vi som slipper). Samme ville jeg gjort med bur iom jeg mener det er greit og ikke noe ille for hunden å ligge noen få uker i bur under første valpetid på natt, der han har god plass og slipper ut når han vil.

Ja, jeg tror også de som bruker aversiver vil vurdere - de går ikke automatisk over til å kutte aversiver ... en metode de tror på og som ingen ser de bryter loven på inne. Man skal også ha i mente at ikke alle har like mye tid som f.eks enkelte sonen folk - så det å bare bare snu om på bur/metode er ikke så lett å gjøre for alle. Det er ikke alle som engang vet/skjønner hvordan de ev skal gjøre det. Her kunne det med lisens elns kommet inn.

Men for de som bruker bur, hvorfor vente til en ev lov kommer - hvorfor ikke kutte ut buret nå?

Samme med de som bruker aversiver (enkelt oversatt, ubehag) til å dressere hunden(e). Hvorfor vente på en ev lov - Hvorfor ikke kutte ut nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Jeg tror altså ikke ola og kari som bruker aversiver litt/bur litt, vil bry seg særlig om lover ingen ser de bryter. Begge deler er kjappe og enkle løsninger - det er ikke akkurat ukjent at folk velger det enkle framfor ting som krever mer for samme resultat. (som båndtvang - hvem bygger inngjerdet område ... de færreste, de bryter heller loven)

Båndtvang- Flere vurderer hvert enkelt slipp utifra situasjon, plass osv - men til syvende og sist bryter vi loven på det(vi som slipper). Samme ville jeg gjort med bur iom jeg mener det er greit og ikke noe ille for hunden å ligge noen få uker i bur under første valpetid på natt, der han har god plass og slipper ut når han vil.

Ja, jeg tror også de som bruker aversiver vil vurdere - de går ikke automatisk over til å kutte aversiver ... en metode de tror på og som ingen ser de bryter loven på inne. Man skal også ha i mente at ikke alle har like mye tid som f.eks enkelte sonen folk - så det å bare bare snu om på bur/metode er ikke så lett å gjøre for alle. Det er ikke alle som engang vet/skjønner hvordan de ev skal gjøre det. Her kunne det med lisens elns kommet inn.

Men for de som bruker bur, hvorfor vente til en ev lov kommer - hvorfor ikke kutte ut buret nå?

Samme med de som bruker aversiver (enkelt oversatt, ubehag) til å dressere hunden(e). Hvorfor vente på en ev lov - Hvorfor ikke kutte ut nå?

Ofte er det nok slik at folk TROR det krever mer, mens det i virkeligheten faktisk ikke gjør det. Det med tid er vel heller ikke helt greit å bruke, for hva er tidsbesparende med å benytte bur egentlig? Det er mange årsaker til at jeg bruker bur kun i bilen, en av årsakene er at jeg ikke gidder å bruke tid på det, slik kan en også snu litt på flisa :)

Men det er vel ikke tvil om at det blant enkelte grupperinger har fått utvikle seg noen holdninger og / eller en slags kultur som faktisk bifaller en viss bruk av aversiver, burbruk osv. Men over år har en vel også sett en positiv utvikling blant noen av disse, noen har gått fra å kaldkvæle bikkja til "bare" å knipse den i siden og mange er til og med kommet så langt at de ikke får angstanfall om bikkja skulle snike seg ut døra før dem når de forlater hjemmet.

Men poenget er at holdningene nok er i endring blant en del hundefolk, og det til det mer positive. Akkurat hva som kan bidra til at dette går kjappere har jeg ingen mirakeloppskrift for, men det handler vel om saklig formidling av kunnskap på ulike måter og på flere nivåer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er det nok slik at folk TROR det krever mer, mens det i virkeligheten faktisk ikke gjør det. Det med tid er vel heller ikke helt greit å bruke, for hva er tidsbesparende med å benytte bur egentlig?

F.eks sparer man tid på kun å kjøpe bur og plassere hunden der når den f.eks er hyper, istedet for å bruke tid på hunden. Hvis hunden, f.eks valpen biter på endel ting og istedet for å selv avlede og være til stedet, så er bur enkelt. (gjelder også andre hunder som har en tendens til å spise opp ting - da må man i så fall bygge opp en binge elns og det krever mer for folk.

Men poenget er at holdningene nok er i endring blant en del hundefolk, og det til det mer positive. Akkurat hva som kan bidra til at dette går kjappere har jeg ingen mirakeloppskrift for, men det handler vel om saklig formidling av kunnskap på ulike måter og på flere nivåer.

Ja, enig der - det har helt klart vært en bra utvikling. Å formidle kunnskap går dog tregt til folk som ikke oppsøker dette selv. Jeg har tro på lisens elns for å få ha hund. For se på strøm-bånd/automatiserte bånd som er ulovlig å bruke. 'Rett som det er' hører jeg folk snakke om det og få er klar over loven på det. Selv på Canis var det jo flere som ikke viste dette, blant annet. Fora er selvfølgelig et bra sted å formidle, men det er bare så synd at de 'fleste' hundeeiere ikke bruker slike.

Edit: Bur i bil ja - men hvorfor bruker man bur der? Jo, sikkerheten. Men er det noen grense(lov/regel) der for størrelsen på buret?(størrelse på hund vs størrelse på bur) Er det slik at buret bør være minst mulig, for at hunden ikke skal fyke fram/tilbake/til sidene ved kollisjon? Eller er det greit med å ikke bruke bur der og heller lage hele plassen om til et sted for hunden? Hvis så, hvor stor bil/plass bør det være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks sparer man tid på kun å kjøpe bur og plassere hunden der når den f.eks er hyper, istedet for å bruke tid på hunden. Hvis hunden, f.eks valpen biter på endel ting og istedet for å selv avlede og være til stedet, så er bur enkelt. (gjelder også andre hunder som har en tendens til å spise opp ting - da må man i så fall bygge opp en binge elns og det krever mer for folk.

Det er noe som heter å spare seg til fant, det er det som ofte blir resultatet på litt lengre sikt. Jeg gidder ikke det, jeg er alt for lat :) Isteden bruker jeg litt tid og energi en viktig periode av hundens liv slik at jeg kan gå med senka skuldre når den blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe som heter å spare seg til fant, det er det som ofte blir resultatet på litt lengre sikt. Jeg gidder ikke det, jeg er alt for lat :) Isteden bruker jeg litt tid og energi en viktig periode av hundens liv slik at jeg kan gå med senka skuldre når den blir eldre.

Sant nok, TCO heter det vel :)

Men f.eks mitt bruk av bur for vår valp tror jeg absolutt den ikke tar skade av. Kunne jo latt den gjøre fra seg iom jeg ikke da hadde våknet av et klynk, men velger den enkle måten. (blir forøvrig bare noen dager, ev uke til før burdør blir åpen på natt iom den sover hele natten nå og trenger ikke å gjøre fra seg - så toppen 2 uker i stort bur der han får slippe ut tvert han sier ifra - noe som bare har skjedd for å gjøre fra seg. Legger seg rett ned og sover - også med døra åpen)

Nirm, med flere har valpen i senga si den første tiden, og det er uten tvil den beste måten å gjøre det på syns jeg - hadde jeg bare turt det selv.(redd for valpen, ikke for tissing elns)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant nok, TCO heter det vel :)

Men f.eks mitt bruk av bur for vår valp tror jeg absolutt den ikke tar skade av. Kunne jo latt den gjøre fra seg iom jeg ikke da hadde våknet av klynket, men velger den enkle måten. (blir forøvrig bare noen dager, ev uke til før burdør blir åpen på natt iom den sover hele natten nå og trenger ikke å gjøre fra seg - så toppen 2 uker i stort bur der han får slippe ut tvert han sier ifra)

Nirm, med flere har valpen i senga si den første tiden, og det er uten tvil den beste måten å gjøre det på syns jeg - hadde jeg bare turt det selv.(redd for valpen, ikke for tissing elns)

Vi hadde valpen på soverommet sist, men ikke i senga. Tror nok også at vi fikk litt hjelp av at vi hadde en godt voksen og trygg hund fra før. Ellers tok jeg og min kone vår tørn den første perioden, litt jobb er det uansett med valp i huset. Den første tiden tok vi den ut med jevne mellomrom på natta, uansett om den klynket eller ikke. Den voksne hunden og valpen hadde vær sin hundeseng på soverommet, så fikk de velge selv, hvor de lå bare ikke oppi vår seng. Den første perioden tuslet valpen etter en stund bort til den voksne og la seg tett inntil, men etterhvert ble den tryggere og lå mer og mer for seg selv. Den voksne sa også fra når den ble passe stor at "nå er du såpass stor at du kan ligge for deg selv litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Vår hund(3 åringen) har alltid vært slik at den ikke liker at vi legger/setter oss inntil den, da går den unna for det meste. Men når den selv velger det, ja da er det ikke måte på hvor oppi oss den vil. Samme med valpen - der var den skeptisk i starten og han flyttet seg når valpen ble for nærgående. Nå er det i endring og det blir bedre og bedre. Forøvrig velger 3 åringen både stue, seng der, eller soffa, egen seng på soverom, eller i senga vår.

Valpen er utrolig trygg. Den legger seg hvor det passer han og sover som en stein. Hadde bur-døra oppe den 3'je natta tror jeg det var.(første natta var det ikke bur) Så da kunne den gå i senga til 3'åringen, men han sov han. Selv etter do-runde og han ble satt utenfor buret, så tuslet han inn, la seg og bort var han.

Men ... vet du noe om spørsmålene i editen jeg gjorde på slutten av innlegg her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Bur i bil ja - men hvorfor bruker man bur der? Jo, sikkerheten. Men er det noen grense(lov/regel) der for størrelsen på buret?(størrelse på hund vs størrelse på bur) Er det slik at buret bør være minst mulig, for at hunden ikke skal fyke fram/tilbake/til sidene ved kollisjon? Eller er det greit med å ikke bruke bur der og heller lage hele plassen om til et sted for hunden? Hvis så, hvor stor bil/plass bør det være?

Der tror jeg svaret er avhengig av hvem du spør. Spør du de som er opptatt av sikkerhet i bil, vil lite bur være det beste. Spør du de som er opptatt av velferden så vil de si at hunden bør kunne reise seg, sitte, ligge strakt ut på siden, ligge med beina rett fremfor seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der tror jeg svaret er avhengig av hvem du spør. Spør du de som er opptatt av sikkerhet i bil, vil lite bur være det beste. Spør du de som er opptatt av velferden så vil de si at hunden bør kunne reise seg, sitte, ligge strakt ut på siden, ligge med beina rett fremfor seg.

filosofisk spm: er det velferd om det er så stor plass at hunden skades ved en bråbrems? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan du spørre om. Det blir jo en risikovurdering her. Krasjer jeg hver gang jeg er ute med bilen, eller har jeg aldri krasjet?

Nettopp - og i tillegg er ikke buret en sikkerhet bare i forhold for å unngå at hunden skal slenges rundt omkring inne i bilen (noe som skjer kun ved en skikkelig bråbrems eller sladd..). Det skal også sørge for at hunden holder seg inne i bilen hvis man bare krærsjer "litt" - en velt eller bare en knust rute eller to. Det har skjedd mer enn en gang at hunder er involvert i bilulykker og stikker av i sjokk - og det går ofte ikke så bra, selv om hunden er relativt uskadd etter selve ulykken..

Og det unngår at en hund står løs og vakter over en bevisstløs eier som behøver medisinsk tilsyn...

De aller fleste ulykker er jo heldigvis ikke en total ødeleggelse av verken folk eller dyr i bilen, men det skal ikke mye til før en løs hund i veibanen blir påkjørt...

Så ja, mine hunder har store bilbur da vi ganske ofte reiser ganske langt når de vel er med. Jeg har også løs skillevegg i det største buret, og når vi er ute og camper og evt. hunder skal lille i bilen hele natten så blir den også fjernet så de har ennå større plass.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan du spørre om. Det blir jo en risikovurdering her. Krasjer jeg hver gang jeg er ute med bilen, eller har jeg aldri krasjet?

Det er jo ikke bare opp til din kjøring om du krasjer eller ikke.... :) At noen pløyer inn i ræva på deg en uoppmerksom morgen, at noen smeller inn i sida på deg en rusa kveld eller slikt er utenfor din kontroll.

Og her kommer det morsomme, bikkja mi har det helt fint i et bur hvor den kan krølle seg sammen selv om den ikke nødvendigvis kan strekke seg ut eller stå rakt med ryggen og ikke ha hodet opp. Så jeg får dyrevelferd både ved at bikkja er trygg, sikret og ikke har noe i mot et bur dimensjonert for sikkerhet, ikke eiers overbevisning om at bikkja må strekke seg i alle retninger 24/7 :) noen hunder trenger kanskje det, men det var jo den berømmelige "juster hundeholdet etter individet".... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Bur i bil ja - men hvorfor bruker man bur der? Jo, sikkerheten. Men er det noen grense(lov/regel) der for størrelsen på buret?(størrelse på hund vs størrelse på bur) Er det slik at buret bør være minst mulig, for at hunden ikke skal fyke fram/tilbake/til sidene ved kollisjon? Eller er det greit med å ikke bruke bur der og heller lage hele plassen om til et sted for hunden? Hvis så, hvor stor bil/plass bør det være?

Jeg mener et bur i bil skal være stort nok til at hunden kan strekke seg og sette seg opp litt - og dermed gå på dyrets velferd. Dersom man skulle kollidere slik at det er fare for skader på hundene, så er det neppe størrelsen på buret det kommer an på. Noen cm fra eller til spiller antakelig en ytterst liten rolle om man er så uheldig å kræsje.

Og hvor ofte kræsjer man med bil sammenlignet med tiden man kjører med hund i bil UTEN å kræsje? Jeg har kjørt skadefritt siden jeg fikk førerkort som 18-åring - og bare EN gang har jeg vært i nærheten av å komme ut for en ulykke. Så jeg prioriterer helt klart hundens velferd framfor tanken om at det muligens, kanskje, en gang, om vi er riktig uheldige, kan komme til å kollidere så kraftig at det går ut over hunden som ligger bak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor noens skadefri kjøring betyr at det er sikkert for alle. Jeg har siden jeg fikk førerkort som 18åring vært i 4 kollisjoner, av mindre art. Den siste førte til kondemnering av bilen. Og jeg er ikke så gammel pdd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde prioritert sikkerhet i bil kontra komfort. Der er på langturer det er kjipt, men de er jeg personlig sjelden på og hadde heller tatt ofte pauser og luftet godt. Man planlegger jo sikkerhet med tanke på kollisjon, jeg gjør iallfall det. Det er derfor jeg har barnet bakovervendt enda også, på tross av at det både er upraktisk og han sikkert hadde syntes der var bedre å sitte forovervendt. Det er dramatisk mye tryggere for ham å sitte med ryggen mot kjøreretning.

Når det kommer til hund og sikkerhet i bil så tenker jeg på folk før hund. Hunden skal ikke utgjøre en fare i en evt kollisjon. Men jeg innrømmer at jeg har brutt mine egne prinsipper her i en lengre periode, noe jeg ikke er veldig stolt over. Hunden taklet ikke bur. Pest eller kolera.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg gjør iallfall ikke det? Sverige åpner vel også for bur under transport om jeg forstod det riktig?

Vi har vel aldri vært på sort hvitt i denne tråden selv om begge sider har fått det til å virke sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke fullstendig løs verdus bittelite bur vi snakker om? Eller er vi på sort hvitt igjen, for da kaster jeg henda i været, sier herregud ikke igjen og går

Håper ikke det var mitt innlegg du sikter til, for det mener jeg ikke på noen måte. Jeg ville bare gi andre årsaker til hvorfor det å ha hunden i bur i bilen faktisk er veldig, veldig viktig.

Det er nok sjelden de 5-10cm forskjell i burstørrelsen som avgjører om hunden skades eller ikke hvis kollisjonen er så kraftig at buret faktisk må brukes til å stoppe den flyvende hunden.

Men i langt, langt flere tilfeller redder buret livet til hunden ved at den ikke kommer seg ut av bilen i sjokk. Av den grunn alene er det faktisk også bedre med et sånt sammenleggbart bur enn ingenting.

Løse hunder i bil er minst like ille som løse barn - og der har jo det holdningsskapende arbeidet gjort stor nytte de siste tiårene, da. Merkelig at man likevel ser så mange løse hunder som ligger strødd i biler..

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der tror jeg svaret er avhengig av hvem du spør. Spør du de som er opptatt av sikkerhet i bil, vil lite bur være det beste. Spør du de som er opptatt av velferden så vil de si at hunden bør kunne reise seg, sitte, ligge strakt ut på siden, ligge med beina rett fremfor seg.

Så det er ingen regler på det skjønner jeg utifra svarene her. Ikke om det er flere enn 1 hund i samme bur heller? Er det noen krav til at det skal være delt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ingen regler på det skjønner jeg utifra svarene her. Ikke om det er flere enn 1 hund i samme bur heller? Er det noen krav til at det skal være delt?

Eneste regelen er vel at hunder skal være sikret i bilen (hvis hunder går under gods, noe jeg tror) Så det er samme hvordan, med belte, bur, flere i et bur etc. Svarte jeg på det du spurte om nå? Jeg er litt usikker :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ... vet du noe om spørsmålene i editen jeg gjorde på slutten av innlegg her?

For meg handler det om sikkerhet både for hundene og de andre som befinner seg i bilen. Jeg er glad i bikkjene og derfor ønsker jeg at de skal sikres i likhet med mennesker som sitter i bilen. Jeg mener også det er mulig å kombinere sikkerhet med en akseptabel komfort, med godt liggeunderlag i buret etc. Så er det jo som regel mulig å stoppe og ta pauser innimellom da slik at både folk og dyr får strekt litt på beina :)

For å legge til litt, vi benytter ett dobbeltbur som er delt. Etter min vurdering er risikoen for skader osv. større om jeg skulle plassert begge hundene i ett bur uten deling. Om det egentlig er noe krav i forhold til at det skal være delt er jeg usikker på, men tror egentlig ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedfokuset når vi velger bilbur blir sikkerhet, for oss. Faktisk. Jeg skal ha barnet mitt i samme bil som hundene, og jeg setter barnet først. Samme grunn til at vi har kjøpt bakovervendt barnesete som er festet ordentlig og vi alltid bruker bilbelter i bilen.

Derfor jakter vi på solid bur som kan festes godt. Nå har vi heldigvis plass nok til at vi kan spandere på litt størrelse på buret, sånn at hundene får grei takhøyde og liggeplass, men bagasjehensyn gjør jo at de ikke kan få hele bakdelen av bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

For meg er minstemålet ett bur som de greier stå/sitte = skulderhøyde + noen cm. Skulle kunne ligge på siden. "Sitt"ben til brustben + hode. bredden ikke sååå farlig om de kan stå å strekke bena.

Syns egentlig reglene for str når hundene er ute å flyr er veldig greie å forholde seg til med tanke på velferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...