Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbudt å ha hund i bur i Sverige


Ine
 Share

Recommended Posts

Men ikke for alle... jeg har prøvd å fortelle en og annen tante om disse lovene i Sverige, men den vesle terrieren hennes ligger fortsatt 16-18 timer i bur hver dag (natt og jobb).

Ja, det er det jeg mener med "holdningsendring over tid". Når nye hundeeiere kommer på banen og ikke får "bur er det beste"-leksa fra oppdrettere og dyrebutikker, og man har et lovverk som signaliserer at utstrakt burbruk er i strid med dyrevelferden, så tror jeg vi vil kunne se en annen hverdag med mye mer restriktiv bruk av bur.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DETTE skulle NKK ha brukt for alt det er verdt, synes jeg. Gå ut med en oppfordring/info om at dette IKKE er forenlig med et godt liv for en valp, henvise til SKK og den svenske lovgivningen, osv. "N

En slik lov burde det vært i norge også.... det hadde kanskje hatt en viktig signaleffekt om at det ikke er greit å oppbevare hunden i bur 16 timer i døgnet og skylde på at det er "hundens hule"

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hund

Personlig anser jeg burbruk utover transport og i de sjeldne tilfellene det er nødvendig i forbindelse med rekonvalsens, for dyreplageri. En annen ting som mange kanskje ikke har tenkt på, er den negative effekten på temperamentet/gemyttet eller hva nå man foretrekker å kalle det, burbruk har/har hatt..

For å ta noen eksempler; en hund som ikke kan være i hus uten å agere bever, ville neppe bli så gammel at den vil bli brukt noe særlig i avl.. Det samme gjelder hunder som har alt for høye stressnivåer, er mer eller mindre urenslige, utrivelige mot folk og dyr o.s.v.

Mange av disse problemene kan jo "minimaliseres" ved burbruk og så kan man ha den flotte men uspiselige hunden i hus og bruke den i avl..

Joda, ingen er uenige i dette. Men det er så uendelig mye mer til burbruk enn de tingene du skisserer opp, at det blir jækla svart/hvitt å sitte og si "ting er sånn, og sånn er de bestandig". Hva med alle unntak? Akkurat som ved svenske myndigheters regler om hundehold i sverige, for å være helt ærlig er de for meg uoverkommelig med et hundehold jeg har, og hverken jeg eller andre (selv ikke på dette forumet tror jeg!) anser meg som en dyreplager.

Hvis man ser nærmere på reglene, angitt i denne pdf'en: http://www.jordbruksverket.se/download/18.26424bf71212ecc74b080001024/2008-005.pdf må jeg helt ærlig si jeg er skremt, nesten skeptisk til om dette er en spøk. Det er som om en litt sånn overdrevent naiv dyrebeskyttelsen-medlemsjente på 14 år har fått tusjere ned reglene hun mener er rett, uten at hun nødvendigvis har hatt dyrehold selv.

*Hunder skal aldri være innestengt i bur, i kompostgrinder, i mindre rom ELLER være knytt fast med bånd innendørs. Aldri. (Her inngår jo alle som har gitt råd til Entis med rehabilitering av stresset hund rett inn i styggeboka til svenskene, samtlige oppfordrer til dyreplageri).

*Oppbevaringsrommet hvor hunden er innestengt i SKAL inneholde en "utkikspost" på minst 0,5 meters høyde, små hunder som ikke når opp skal ha en stige slik at de når opp til denne utkiksposten (trodde først jeg leste om katter, men det er om hunder....)

*Valper under 4 mnd skal aldri forlates mer enn minutter om gangen (mao får man aldri trent på at den skal klare seg alene i timer?)

*Det er minimumsmål på valpebokser

*Hunder får max stå bundet fast utendørs i 2 timer, dette inkluderer løpeliner.

Det er utrolig mye bra, som er nesten ordrett designet for å ta sånne som crazy-dama med kaukasisk ovtcharka, men noe av det er helt fjernt for hva jeg anser som valg jeg klarer å ta helt greit selv avhengig av min hund og dens personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm. Jeg skjønner og regelen, men det er for noen vanskelig å kunne ha hunden løs i huset når den er alene. Min eldste tispe er veldig destruktiv og ødelegger ting alene. Fjerner jeg alt løst kan hun begynne å gnage på lister, vinduskarm osv. Dette er blitt filmet, og hun har ikke hatt noen tegn til panikk eller angst. Jeg har rett og slett en hund som kjeder seg. Løsningen var å kjøpet det største buret på markedet.

(nå hører det med til historien at hun lærte seg å åpne burdøra. Nå fra juni av er det hundegård som gjelder til mine).

Men hun fikk vel panikk i buret? Så dermed er jo ikke det en løsning heller. Og deilig med hundegård, gleder meg sånn til å få det opp og :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ikke akkurat hurra for de av oss som trenger et bur av og til?

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur.....!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, ingen er uenige i dette. Men det er så uendelig mye mer til burbruk enn de tingene du skisserer opp, at det blir jækla svart/hvitt å sitte og si "ting er sånn, og sånn er de bestandig". Hva med alle unntak? Akkurat som ved svenske myndigheters regler om hundehold i sverige, for å være helt ærlig er de for meg uoverkommelig med et hundehold jeg har, og hverken jeg eller andre (selv ikke på dette forumet tror jeg!) anser meg som en dyreplager.

Hvis man ser nærmere på reglene, angitt i denne pdf'en: http://www.jordbruksverket.se/download/18.26424bf71212ecc74b080001024/2008-005.pdf må jeg helt ærlig si jeg er skremt, nesten skeptisk til om dette er en spøk. Det er som om en litt sånn overdrevent naiv dyrebeskyttelsen-medlemsjente på 14 år har fått tusjere ned reglene hun mener er rett, uten at hun nødvendigvis har hatt dyrehold selv.

*Hunder skal aldri være innestengt i bur, i kompostgrinder, i mindre rom ELLER være knytt fast med bånd innendørs. Aldri. (Her inngår jo alle som har gitt råd til Entis med rehabilitering av stresset hund rett inn i styggeboka til svenskene, samtlige oppfordrer til dyreplageri).

*Oppbevaringsrommet hvor hunden er innestengt i SKAL inneholde en "utkikspost" på minst 0,5 meters høyde, små hunder som ikke når opp skal ha en stige slik at de når opp til denne utkiksposten (trodde først jeg leste om katter, men det er om hunder....)

*Valper under 4 mnd skal aldri forlates mer enn minutter om gangen (mao får man aldri trent på at den skal klare seg alene i timer?)

*Det er minimumsmål på valpebokser

*Hunder får max stå bundet fast utendørs i 2 timer, dette inkluderer løpeliner.

Det er utrolig mye bra, som er nesten ordrett designet for å ta sånne som crazy-dama med kaukasisk ovtcharka, men noe av det er helt fjernt for hva jeg anser som valg jeg klarer å ta helt greit selv avhengig av min hund og dens personlighet.

Jeg har ingen problemer med å se at de svenske reglene nok faller endel tungt for brystet.. Jeg finleste ikke vedlegget , men etter å ha skummet igjennom det, så kan jeg ærlig talt ikke se noe ekstremt eller vanskelig gjennomførbart der.. Ang hvalper, så mener jeg å huske at det ikke stod "skal ikke, men bør ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur....!

Du vet, de som er lettere "overraska" over disse svenske reglene er overhodet ikke de som kjøper bur før valpen kommer i hus, fordi det MÅ de ha, det sa oppdretter. Så jeg vet ikke helt hvorfor det dras inn som et argument, all den tid vi diskuterer andre forhold :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet, de som er lettere "overraska" over disse svenske reglene er overhodet ikke de som kjøper bur før valpen kommer i hus, fordi det MÅ de ha, det sa oppdretter. Så jeg vet ikke helt hvorfor det dras inn som et argument, all den tid vi diskuterer andre forhold :P

hun sa hun lurte på de som trengte bur, så sa jeg det var andre løsninger. hva var galt med hva jeg svarte til hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur....!

Ja du kan så si.. Selv er jeg så gammel at i min ungdom, så var "bur" en trekasse som man eventuelt snekret selv, hvis det var behov for det, ved forsendelse.. Utover det var bur et helt ukjent fenomen, og utrolig nok, det fungerte helt utmerket det..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun fikk vel panikk i buret? Så dermed er jo ikke det en løsning heller. Og deilig med hundegård, gleder meg sånn til å få det opp og :D

Det var noe som skjedde etter at Elwira døde. Før det var ikke det noe problem :) Så det var en drastisk forandring som påvirket min mutte når det gjalt å være alene hjemme. Før det var hun destruktiv men rolig, og klarte å bryte seg ut for å være med Elwira.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo helt enig i at det ikke er noe vits i å være helt kategoriske heller. Det finnes da omstendigheter hvor bur kan være et greit midlertidig virkemiddel som ikke går utover velferden til dyret. For en periode.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun sa hun lurte på de som trengte bur, så sa jeg det var andre løsninger. hva var galt med hva jeg svarte til hun?

At du svarte henne på noe som ikke er relevant for diskusjonen :P Det er ikke det Hammergårdens Emira, eller jeg, diskuterer. Det er som heidihj så vidt er innom. Det er snakk om en konkret, korttidsbruk av bur som et hjelpemiddel mot enten destruktive hunder, stressa hunder eller syke hunder.

Det er så fånyttes å komme med "det finnes andre løsninger" når man aldri har vært i hverandres hus, med hverandres bakgrunn og toleranse for ødeleggelse, med hverandres økonomiske situasjon for ødeleggelse av hus/bil, med hverandres psykiske styrke for å takle situasjoner, med hverandres hunder.... Hver og en situasjon er forskjellig og enn så lenge man vil hundens beste er jeg overhodet ikke i tvil om at det går an å bruke bur på en konstruktiv måte. Jeg har selv vært veldig fornøyd med hvordan buret hjalp meg få en rolig harmonisk hund som ikke ødelegger noe når den er alene, og ikke nattevandrer. Jeg gikk fra en hund som tisset innendørs, spiste seg syk på treflis den gnagde av listverket på soverommet og som aldri klarte å legge seg ned i ro - 7 mnd med burbruk og vips var hunden rolig, husren og trygg for seg selv. Hadde overhodet ikke lyst å ha XL varikennel stående i gangen forever så det lempa jeg ut så fort jeg fikk muligheten. Bikkja var en engel, og har vært en engel siden (på DE feltene iallefall :lol: ). For andre er det andre situasjoner - det er da ingen som putter bikkja i bur fordi de er late og ikke gidder a, b eller c. Det er en nøye vurdert situasjon for alle.

EDIT: Kan legge til at til neste hund trenger jeg kanskje ikke ha den i bur i 7 mnd. Kanskje enda kortere, i og med at jeg er en erfaring rikere. Kanskje er den annerledes, at den ikke kan være i bur. Da må jeg finne andre muligheter. Kanskje den ikke trenger å være i bur, at den har en annen personlighet. Hvem vet, hver hund er et individ og man kan ikke bestemme seg for framgangsmåte før man ser den - mener iallefall jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur.....!

Som jeg har skrevet tidligere så har vi ikke gått til innkjøp av bur en gang, selv om vi har en hund som kjeder seg og ødelegger huset når hun er alene. Til nå har vi tatt henne med oss eller sørget for at hun ikke er alene hjemme.

Jeg skriver også at jeg ikke er for bur på dagtid og på jobb, men av og til så hadde det vært praktisk å ha et bur å sette hunden i.

Alt med måte og fornuftig bruk, det gjelder det meste.

Loven bør kunne tilpasses de ulike behov. Dyr er individer og er ulike i sinnet.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hunden å være, sånn egentlig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det finnes andre løsninger. Alltid. Uansett. Det er derimot ikke sikkert at løsningene er forenelige med det hundeholdet/livet man ønsker seg, og da er jo den "ultimate" løsningen å faktisk gi fra seg hunden til noen som kan gi den et liv i henhold til reglene. Om ikke annet - skyt bikkja.

Ja, litt ironisk, men ikke helt. For det er jo faktisk sant. Jeg hadde ikke skutt eller omplassert min burugle pga en slik lov, men jeg hadde nok gjort mye mer for å unngå at buret ble brukt. Nå er det faktisk lett, jeg putter han i buret når jeg går fra han og stenger døra, da vet jeg at gulvet er i samme stand når jeg kommer hjem som når jeg dro.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For andre er det andre situasjoner - det er da ingen som putter bikkja i bur fordi de er late og ikke gidder a, b eller c. Det er en nøye vurdert situasjon for alle.

Jeg vet ikke om jeg går glipp av konteksten her, men som frittstående setninger er dette overhodet ikke sant. Jeg tør påstå at de fleste nye hundeeiere bruker bur på hunden sin uten å ha viet det en eneste kritisk tanke. Daglig burbruk er normalisert, og hundeiere flest hever ikke et øyenbryn over burbruk som strekker seg over mange timer hver eneste dag, og det helt uten en plan om at det skal være tidsbegrenset.

Jeg ser det i blikket på alle jeg møter hvor fast burbruk dukker opp og jeg spør, "hvorfor det?". Det er bewilderment jeg ser der, for det har de aldri tenkt over tidligere. Svarene er som regel de vanlige, hunden skal ha en trygg hule, de skal være i ro og sove, ikke finne på noe tull, etc etc. Det er absolutt ikke flertallet som har prøvd uten engang, det vet jeg fordi det er oppfølgingsspørsmålet mitt. Jeg klarer heldigvis også å ha denne samtalen uten å være judgy rundt det, og det er fint å utfordre folk på sannheter de aldri tidligere har mukket over.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg går glipp av konteksten her, men som frittstående setninger er dette overhodet ikke sant. Jeg tør påstå at de fleste nye hundeeiere bruker bur på hunden sin uten å ha viet det en eneste kritisk tanke. Daglig burbruk er normalisert, og hundeiere flest hever ikke et øyenbryn over burbruk som strekker seg over mange timer hver eneste dag, og det helt uten en plan om at det skal være tidsbegrenset.

Jeg ser det i blikket på alle jeg møter hvor fast burbruk dukker opp og jeg spør, "hvorfor det?". Det er bewilderment jeg ser der, for det har de aldri tenkt over tidligere. Svarene er som regel de vanlige, hunden skal ha en trygg hule, de skal være i ro og sove, ikke finne på noe tull, etc etc. Det er absolutt ikke flertallet som har prøvd uten engang, det vet jeg fordi det er oppfølgingsspørsmålet mitt. Jeg klarer heldigvis også å ha denne samtalen uten å være judgy rundt det, og det er fint å utfordre folk på sannheter de aldri tidligere har mukket over.

Glemte kanskje å poengtere - "her inne på forumet"/"i denne diskusjonen" :) Det er klart det er folk ute i Norge, Skandinavia og verden som putter bikkja i bur av latskap... Hvis ikke hadde det vel ikke vært noe negativ holdning mot bur, hehe!

Hvis man vil diskutere folk som misbruker bur håper jeg at man understreker det, slik at burbruk sett isolert ikke blir brukt negativt - for det er det jeg forsøker å trekke fram og forklare. Men om noen bare er ute etter å "kaste dritt" etter burbruk så er jo det lite vits å komme med konsktruktive svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser meg selv for å være ved mine fulle fem, selv om jeg mener det hadde vært praktisk og fornuftig å ha et bur å sette hunden i den tide jeg f eks er på matbutikken i 30 minutter.

Å få rasert hele kåken på den tiden er det vel ingen som ønsker?

Men jeg tror det er med bur som med alt annet, det er vanskelig å se behovet og nødvendigheten når man aldri har hatt, eller ikke har en hund ned enkelte uvaner.

Vår forrige hund var 100% ukomplisert, og å plutselig ha en som ikke er det var en stor overgang for oss. Plutselig ser man at man faktisk har et behov man ikke hadde...

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For andre er det andre situasjoner - det er da ingen som putter bikkja i bur fordi de er late og ikke gidder a, b eller c. Det er en nøye vurdert situasjon

Ikke?? Tro meg ,de finnes!

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte kanskje å poengtere - "her inne på forumet"/"i denne diskusjonen" :) Det er klart det er folk ute i Norge, Skandinavia og verden som putter bikkja i bur av latskap... Hvis ikke hadde det vel ikke vært noe negativ holdning mot bur, hehe!

Hvis man vil diskutere folk som misbruker bur håper jeg at man understreker det, slik at burbruk sett isolert ikke blir brukt negativt - for det er det jeg forsøker å trekke fram og forklare. Men om noen bare er ute etter å "kaste dritt" etter burbruk så er jo det lite vits å komme med konsktruktive svar :)

Men misbruk er et så subjektivt begrep når det ikke finnes retningslinjer å gå ut fra. For de mange (mange!) som bruke bur på dag og natt året rundt så vil de ikke mene at de misbruker, for en slik type burbruk er faktisk helt normalisert. Det synes vi alle her inne er trist, det vet jeg.

Men samtidig er det er tegn på at det er et skrikende behov for et regelverk og retningslinjer som illustrere hva som er god dyrevelferd og ikke. Å sette fokus på at dyrere også skal beskyttes. Det er også derfor jeg sier at det kan være sekundært at akkurat disse reglene er umulige å håndheve og også kanskje innfri. Man kan iallfall velge å se det fra den siden. For om det betyr at vi bryter sirkelen med den normaliserte burbruken så har de hatt en viktig effekt.

Det er utrolig vanskelig å skrive lovverk som skal dekke alle eventualiteter og omstendigheter. Jeg sier ikke at dette er perfekt, og jeg skal innrømme at jeg ikke er i stand til å lese gjennom grundig engang i dag. Men det gir et kraftig signal, det kan vi ikke være uenig i. Og det får meg til å lure litt på om vi er enige i at det er et viktig signal å sende.

For nå så flisespikker man litt, fordi man får behov for å fortelle at sitt eget burbruk er forsvarlig og det er jo helt naturlig siden det pirker på såre områder. Men om vi henger oss opp i det - og ikke det store bildet - og på det grunnlaget forkaster hele loven, så kan man gå glipp av noe som gagner både hunder og eiere i framtiden.

På en annen side er det interessant nok å diskutere detaljene. Så yeah, but no, but yeah. I guess? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke?? Tro meg ,de finnes!

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Hvis ditt beste motargument er at alle har problembikkjer som skulle vært avlivet sier det jo litt om nivået påå diskusjonen. Litt som å spørre slitne foreldre til barn med downssyndrom om hvorfor de ikke tok abort. Vil ha meg frabedt at andre kommer med slik ekstrem synsing om min egen bikkje. thankyouverymuch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Vil du egentlig dreie diskusjonen hit? Jeg ser ikke hva godt det skal ha for seg. Som om det ikke fantes problematisk hundehold tidligere? Som om du kan trekke en slutning til at hunder er dårligere i dag enn før man brukte bur og samtidig ikke åpne for en hel haug av andre faktorer som kan ha vært like avgjørende om det nå er slik at hunder i dag er av rævva kvalitet kontra tidligere.

Jeg tror det handler om andre ting nemlig, at vi undervurderer hundene våre. At vi ikke tør å gi dem en sjanse til å bevise at de takler fint en tilværelse utenfor burets stengsler, og at vi er så travle (og kanksje også litt bortskjemte) i hverdagen vår at vi ikke gir rom for dem å feile litt.

Samtidig så klarer jeg å se at kortere bruk av bur kan hjelpe en hund i en overgangsfase. For meg personlig så er 7 måneder for lang tid, men siden vi ikke har noen etablerte retningslinjer så sitter vi her med personlige grenser og ikke så mye mer. Det er jo litt trist det og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ditt beste motargument er at alle har problembikkjer som skulle vært avlivet sier det jo litt om nivået påå diskusjonen. Litt som å spørre slitne foreldre til barn med downssyndrom om hvorfor de ikke tok abort. Vil ha meg frabedt at andre kommer med slik ekstrem synsing om min egen bikkje. thankyouverymuch.

Jeg burde kanskje presisert at jeg ikke trakk dine evner som hundeeier i tvil, det vil jo uansett være vanskelig, siden jeg ikke kjenner deg.

Det jeg vil frem til, er at hunder som oppleves som så umulige at bur er eneste mulighet for å ha de innomhus, høyst sannsynlig ikke vil få særlig mange kull, ergo mindre "spredning" av uønskede egenskaper.

Hvis en hund er så "umulig" at bur er eneste løsningen for å kunne ha den innomhus, så er det vel på sin plass å sette spørsmålstegn om livskvaliteten?

Jeg syns vel kanskje at sammenligningen med foreldre med utviklingshemmede barn, ikke var helt relevant her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke?? Tro meg ,de finnes!

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Nå lurer jeg på hvilke raser vi skal beholde i denne verden hvis kravet er at de ikke skal ødelegge noe, kunne være løs hjemme alene osv. fra de er født?

Nei, jeg er ikke for bur, og du finner ikke bur hjemme hos meg. Hundene mine har bur i bilen, og det er de eneste gangene de sitter i bur.

Jeg er en av de som selger bur, men informerer godt om burbruk til de som ønsker å kjøpe det.

Selv om jeg ikke bruker bur selv, så forstår jeg at andre kan ha behov for det. Å ha hunden i bur på natten pluss en hel arbeidsdag burde det vært lover mot. Jeg forstår ikke vitsen med å ha hund hvis den skal tilbringe 16-20 timer i bur pr døgn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...