Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurte litt på korleis det er med hund som har for ringlet hale. Catania, som eigentleg skal ha sabelhale, har veldig ringlet hale. Kan ikkje sei eg har sett noko forandring på halen dei fire månadane eg har hatt ho, og ho fyller 8 mnd. kommande mandag. Er det fortsatt ein sjanse for at den kan rette seg ut av seg sjølv? Eller finst det øvelsar av noko slag eg kan prøve?

Ho har halen nede (ikkje skremt/redd nede) innimelom, men den krøllar seg fort opp igjen om det skjer eit eller anna. Den ligger også nede når ho legger seg ned, og til tider når ho sitter også.

No er ikkje halen så innmari viktig akkurat, men hadde vert morro om den hadde komt seg ned litt, sidan ho er så lovande ellers :)

redalen-mini_4481.jpg

Skrevet

Problem på min rase også det der. Flere individer som har for mye krøllhale, sjelden jeg ser noen som er så ringlet som Catania sin, men det hender.

I min erfaring blir halen bare verre fra de er valp til de blir voksne, dessverre.

Men det går jo an å trene henne til å kanskje bære halen litt annerledes når hun løper, og la henne slippe den ned når hun står. men vet ikke om det er mer korrekt. Vet noen har klart det i min rase. Og da er det gjort ved trekk (hunden har ikke halen krølla over ryggen når den jobber) og ved å klappe hunden på halerota så den slipper den ned når den står.

Skrevet

Problem på min rase også det der. Flere individer som har for mye krøllhale, sjelden jeg ser noen som er så ringlet som Catania sin, men det hender.

I min erfaring blir halen bare verre fra de er valp til de blir voksne, dessverre.

Men det går jo an å trene henne til å kanskje bære halen litt annerledes når hun løper, og la henne slippe den ned når hun står. men vet ikke om det er mer korrekt. Vet noen har klart det i min rase. Og da er det gjort ved trekk (hunden har ikke halen krølla over ryggen når den jobber) og ved å klappe hunden på halerota så den slipper den ned når den står.

Syns ikkje halen har blitt verre i vert fall. Det var mykje kraftigare krøll på halen første gong eg såg ho, i ein alder av ca. 2 mnd. :)

Hmm, det går, men føler det blir litt juks eg då, og så mykje bryr eg meg rett og slett ikkje om at ho har den grisehalen sin. Ho klarte jo å gå gjennom nålauge på utstilling i dag, og då såg dommaren i rasestandard og kommenterte det at det var diskvalifiserande feil, men var eit eller anna som gjorde at ho gjekk vidare uansett. Trur det var noko med at halen var ikkje sååå kraftig krølla over ryggen direkte? Han håpte i vert fall den retta seg ut sidan ho var så lovande ellers.

Synd at de ikke får ha ringlet hale, i grunnen - både fordi hun er innmari pen, og fordi hun kledde den halen godt!

Ja, du kan så sei :)

Skrevet

På portis og papillon er ringlet hale noe de er født med og som alltid vil være der. Det dukker opp i ny og ne. Om bikkja er jæklig bra er det allikevel mulighet for å bli plassert høyt opp på utstilling. En særdeles flott portistispe en norsk oppdretter stilte mye for noen år siden, hun hadde "grisehale". Det skal ikke en portis ha. Men den bikkja er så lekker, beveger seg som en dronning og er jevnt over så flott at den fikk championatet relativt greit. Den har hatt kull også, der ingen fikk slik hale så vidt jeg vet.

Skrevet

Nitro hadde tendenser til krøllhale når han var valp, og den rettet seg faktisk ut. Men dette skjedde vel rundt tannfelling som flere nevner, etter det er det vel for sent. Det er ikke godkjent med krøllhale på gårdshunden heller, men færre og færre dommere dømmer ned hunden pga det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...