Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! «I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om l

Takk som spør! 1 uke gammel i dag - og det er så rart, jeg føler som om jeg har hatt han i mange, mange uker.. Bilder nederst på DENNE siden. Hva har så skjedd siden siste oppdatering? Joda, et

Advarsel - hvis du er litt sart på å høre om død og sånn, bør du hoppe over dette innlegget. Men det er ikke noe så veldig ekkelt jeg skal si, da. Bare litt av realitetene man må vite om hvis man vil

Posted Images

Skrevet

Du skriver så fint, blir veldig engasjer her jeg sitter :) Håper han vokser seg til en stor og flott herremann :wub:

Skrevet

Deilig at ting har stabilisert seg, håper det fortsetter akkurat sånn :)

På bulldoggvalpene mine kom det også mye melk ut av nesen når de spiste. Ingen av dem har åpen gane, de var rett og slett overivrige på melken! Tispen hadde veldig mye.

Skrevet

Takker!

Og så godt å høre L8 L, da er kanskje ikke min teori bare "skyggelapper" likevel.

Jeg synes det skulle være veldig merkelig om han var syk på noen måte så rund og go' som han er, fornøyd og stille - men ikke sånn urovekkende stille. Han er utrolig mobil i forhold til så unge beardisvalper. Allerede første dagen greide han å kravle seg over varmeflaskehunden Dag tre så (istedenfor å pipe) kravlet han rundt hele mamman sin for å få pupp. Og det gikk forbausende fort, faktisk. LOL

Han har også hele tiden hatt de typiske rykningene når han sover (alltid sett på som et sunnhetstegn) og gjør det meste sånn etter boka annet enn å søle når han spiser..

Men man uroer seg jo alltid likevel...

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Hehe det kunne vært mine flatneser du beskriver, så mulig det noen likhetstrekk :)

Mine så ut som flaggermus (du vet, når flaggermus kravler seg frem på bakken?) der de veldig målrettet skulle frem. Og det skulle de hele tiden! Alle fikk navn etter vampyrer, mye pga dette. Veldig tidlig til å åpne øynene var de også. Men det var en del lyder, de ville mye og det hele tiden. Mulig dette var fordi de var fler. Sorry OT..

Jeg synes han høres helt fin og normal valp ut, men forstår at du uroer deg. Det gjør man vel nesten alltid ved et eller annet tidspunkt :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Leenge siden sist oppdatering om lille knøtt..

18 dager gammel har han rukket å bli - og er en skikkelig liten tjukkas! Veier nå 680 gram (3 x fødselsvekt) - så mat får han i seg, ja!

Øynene begynte å åpne seg dag 10 (akkurat som bøkene "sier") og selv om han ikke går særlig bra ennå, så har han i alle fall begynt å reise seg på framparten og bakbena jobber veeeldig med å prøve å følge med.

Gjør her et tappert forsøk på å laste opp et bilde (har aldri gjort det før)..

post-712-0-97093000-1370477368_thumb.jpg

Det bildet er fra i går når han gjorde sine første tapre forsøk på å komme ut av hundesengen.. Det greide han!

Så den store valpekassen til beardisene ble hentet fra kjelleren - og da fikk de plutselig minst 3 ganger så stor plass å "boltre" seg på.. Bilder kommer..

Og ja - glemte fakta'ene, da..

Første ormekur er gitt (Banminth). Det står i pakningsvedlegget at den skal gis når valpene er 1 uke gamle, men det så jeg ikke før han var vel 12-13 dager, så da fikk han (og Moxy) det da. Tror nok det går greit - på beardisene har jeg ikke gitt dem det før de har begynt å spise mat (+3 uker), så..

Jeg har kjøpt en varmepute på Expert, som jeg setter på med jevne mellomrom. Han (og mor) er veeeeldig mye mere varmeelskende enn beardisene jeg har hatt - og de begge søker seg aktivt mot både varmeflaskehunden og denne varmeputen. Og forsåvidt ikke så rart, Moxy legger seg også midt i solstripene fra vinduene og gjerne midt på trappen som står rett i sola' når døren står åpen.

Han har begynt så smått og "leke" - dvs jeg har sett at han prøver å "bite" varmeflaskehunden og dytter på den med hodet og sånn. Han er ikke sånn desperat opptatt av mor - og kan "rusle" rundt uten å bare lete etter pupp.. Og det har plutselig begynt å bli litt lyd i han nå - uten at det er sånne rop etter mor (hun skjønner tydeligvis språket - for av og til ignorere hun det totalt, andre ganger kommer hun løpende, og da vil han ha mat umiddelbart!)..

Siden jeg har han her ved siden av meg på stua (beardisvalpene har flyttet fra soverommet til binge ute på kjøkkenet omtrent i denne alderen) så gjør man jo stort sett ikke annet enn å følge med på han, da. Og man kan nærmest SE at han vokser og blir mer og mer valp.

Susanne

  • Like 14
Skrevet

22 dager gammel, og lille "bønna" (nei huff, jeg MÅ ikke begynne å kalle han dèt - for det er jo så stygt!) - lille "marsvinet" vokser så det knaker.

Øynene er nå nærmest vidåpne og han begynner nok å se både det ene og det andre nå, men jeg tror ikke hjernen greier å finne ut hva ting er riktig ennå..

En rimelig kjedelig valp, egentlig. Han spiser godt, og blir vasket av mor - og det er stort sett hele hans hverdag.. Fortsatt bortimot lydløs, annet enn at jeg hører at han faktisk snorker av og til og det er litt snøftelyder nå og da.

Hyl, pip og bjeff har han fremdeles ingen behov for - alle hans ønsker blir oppfylt av en meget oppvakt mor og en sånn semi-grei oppdretter... LOL

I går kveld/natt jobbet han dog voldsomt med å få ut melk av mor - han nappet og dro, trampet og stampet. Så jeg tenkte det kanskje var på tide å begynne å fòre han litt snart. Så jeg fant fram noen tørrfôrkuler, begynte å tine litt vom&hundemat, samt blandet sammen litt "Babymilk". Konklusjonen i dag tidlig når jeg skulle gjøre første fôringsforsøk var at babymilk-greia blandet med törrfor ble nærmest til lim, vom & hundemat er ekkelt å ta på men tørrfôrkulene kunne kanskje funke... Så jeg ga moste tørrförkuler et forsøk - og lillegutt syntes det var meeeget merkelig (å suge tørrförgørr er ikke enkelt!), men samtidig veeeldig godt, da!

Tre/fire tørrfôrknotter senere var han skikkelig mett, og sovnet rund og go'..

Alt er så tåpelig smått med denne her... Når jeg har beardiskull (5-6-7 stk) så er det liksom et styr, og de suger i seg endel mat hver, og alt det der.. Denne lille her er liksom fornøyd med tre knotter. Meget, meget rart! (Og den 15 kg sekken jeg har virker helt tåpelig!)

post-712-0-43206300-1370787783_thumb.jpg

Ellers så "ofret" Moxy seg villig, hun - spiste opp prosjekt valpemelk+tørrfôr"limet" jeg produserte, dessuten spiste hun opp resten av de få knottene jeg bløtet opp til en "grøt". Snill sånn, da..

Vom & hundematen får de alle en del av til middag, tenker jeg.

Navn...

Mange spør meg: Hva skal han hete??

Og selv om det ikke haster på noen som helst måte, så tenker jeg jo på det ganske ofte, da. Kjekt å ha noe å kalle han, annet enn valpen, lillegutt, knøttet, han lille, etc..

Harley Davidson (med mitt kennelnavn Taildown's foran) er helt klart hans "arbeidsnavn" til nå (pga lydnivået når jeg møtte han første gangen). Men samtidig så fikk han jo det navnet primært fordi han hadde veeeeldig mye lyd i seg og det har han jo faktisk ikke lenger, så navnet "passer" jo nå, da.. Annet enn at det er super-amerikansk, da (som boston terriere faktisk er!).

Så på TV'n forrige kvelden et eller annet program om folk som leter etter "skatter" i andre folks låver, garasjer, etc - og der fant de faktisk en veteran motorsykkel som var en Harley Davidson men av typen "Knucklehead". Måtte LE høyt her - for er det noe en boston har så er det jo faktisk et "knucklehead" (hode formet som en knyttneve)..

Så kanskje reg.navnet hans blir: Taildown's Harley Knucklehead... (Ler høyt her - for det er jo så teit og ganske så morsomt!)

Men så er det jo en "greie" jeg har med at ALLE hundene mine (siden starten på 2000-tallet) har hatt kallenavn som starter på M, da.. Max, Muffin, Muppet, Minnie, Müsli, Mitten, Maggie, Millie, Merlin, Moses, Maurice, Marco. Og de fem andre hjemme nå: Moby, Milla, Mac, Moxy og lille ettåringen Messi.. Messi skulle faktisk hete Marley fra sekundet jeg bestemte meg for å ta parringsvalp fra den kombinasjonen (uavhengig av kjønn på valpen), men da en som skulle kjøpe broren hadde valgt nettopp samme navn, så fant jeg på "Messi" istedenfor (pappa Mac er en fotball-idiot).

Så ja, "Marley" er jo et alternativ (som mange har foreslått), men han passer liksom ikke til å bli oppkalt etter Bob Marley (reggea sanger, dreadlocks og alt det der - er liksom mer ett beardisnavn, synes jeg).

Så jeg får vel tenke litt mer...

Er jo ikke noe stress uansett, dels fordi han jo bare er 3 uker gammel nå, og dels fordi at jeg innser jo at han kommer til å bli boende en stund...

Susanne

  • Like 4
Skrevet

Bønna! Bønna! Bønna! Magic bean vettu. :D Neida, enig i at han ikke skal hete det altså. :P

Så herlig å høre at det går så bra med ham.

Matrix? Merry?

Skrevet

Så på TV'n forrige kvelden et eller annet program om folk som leter etter "skatter" i andre folks låver, garasjer, etc - og der fant de faktisk en veteran motorsykkel som var en Harley Davidson men av typen "Knucklehead". Måtte LE høyt her - for er det noe en boston har så er det jo faktisk et "knucklehead" (hode formet som en knyttneve)..

Så kanskje reg.navnet hans blir: Taildown's Harley Knucklehead... (Ler høyt her - for det er jo så teit og ganske så morsomt!)

Men herregud - han MÅ jo bare få det navnet :lol:. Fantastisk bra :D.

Også kan han hete Magne til daglig :aww:.

  • Like 3
Skrevet

Magne, dere liksom.. Særlig..

post-712-0-44084600-1370959458_thumb.jpg

post-712-0-08301300-1370959493_thumb.jpg

En liten hodestudie av den 3,5 uker gamle bostonbebisen min..

Stoooor munn med plass for myyye mat. Begynte fôre for to dager siden - men tørrfôrknottene ble fort superkjedelige.. Så nå går det ed nesten en hel teskjed med vom og hundemat - da blir han god og mett.

Ikke så sikker på at Moxy synes det er fullt så kult, da hun dels vil ha den maten selv og dessuten har jeg i dag, for første gang, funnet en babybærsj i kassen som Moxy nok syntes at jeg kunne få...

Hun er snill sånn også!

Nå GÅR han - i alle fall nesten. Og han har ved et par tilfeller faktisk kommet bort til hånden min når jeg strekker den ned i kassen.

Kloklipp nr 2 ble unnagjort i går, og passet derfor på å få tatt noen hodebilder av han når vi vel sto ute på trappen (pga lyset er bedre for kloklippingen).

Fremdeles veldig stille og svært så fornøyd med tilværelsen sin, antar jeg. Han veide 850 gram sent i går kveld, så ingen tvil om at han får nok mat (og lite aktivitet) i alle fall.

Har kjøpt noen bittesmå hundeleker (må bare hente de på posten/Rimi) - så han har noe litt mere boston-size å leke med når han får interesse av slikt.. Tror ikke han skjønner sånt riktig ennå, da.

Lille rare skrukketrollet..

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Martin - som i Martin Luther King. Skal en først være amerikaner, får en vel kalle ham opp etter flere gode amerikanere?

Ellers er jo Marley en M-variant av hans stamtavlenavn, selv om vel da kanskje mange tror han også heter Harley.

Og med de hodebildene, tenker jeg egentlig mest på Mush.

mush 1 (msh)
n.
1. A thick porridge or pudding of cornmeal boiled in water or milk.
2. Something thick, soft, and pulpy.
3. Informal Mawkish sentimentality, affection, or amorousness.
tr.v. mushed, mush·ing, mush·es
To reduce to mush; mash or crush.

Skrevet

Tok avgjørelsen nå nettopp og registrerte han (på DogWeb) - han skal hete "Harley" - og registreringsnavnet blir Taildown's Harley-Davidson.

Har nå begynt å leke litt - men med veldig manglende lekekamerater så blir det mor som er offer for hans "angrep".. Han åpner munnen og prøver å "bite" (bommer halvparten av gangene), han løfter en framfot og prøver å "pirke" og gjør veldig uproffe forsøk på å "bykste" fram for å ta sitt bytte..

I går prøvde han å bite mor i leppa - tappert forsøk, men siden Moxy aldri skjønte hva han holdt på med, så bare sovnet hun ved siden av hans forsøk til leking...

Rimelig tåpelig å se på, men guri-malla så søtt!

LOL

  • Like 8
  • 2 weeks later...
Skrevet

Og med ett har han fylt 5 uker (igår).. Til nå har han vært fornøyd med to ekstra måltider "hundemat" pr dag, men tenker jeg snart øker til tre for å avlaste puppestellet til Moxy litt. Hun har veldig hengete pupper - nok melk, men ikke sånn "sprengt" lenger, så jeg satser på en naturlig avvenning denne gangen også. Dvs at mor har fri tilgang til han så lenge hun vil, men jeg prøver å holde han mest mulig "mett" så han bare ammer mindre og mindre etterhvert.

post-712-0-31956600-1371963372_thumb.jpg

Han har nå et par dager også fått noen ekspedisjonsrunder ute på gulvet sammen med de andre hundene. Han er totalt uredd og meget fasinert av all denne pelsen som vandrer rundt - går helt ubrydd rett innunder dem, over labbene deres men dørterskler er fremdeles "hindere" til helt nye verdener (andre rom) som han ikke helt tør å passere ennå..

Tråklet meg gjennom registreringen på NKKs hjemmeside, og det var forsåvidt veldig greit. Fikk tilbake et parringsbevis (som jeg sender til hannhundeieren for signatur) og et ID-merkingsskjema som skal sendes inn når han har fått microchip satt inn.

Veier nå 1370 gram, og er sånn omtrent 15 cm høy (og lang...og bred.. LOL)

Det er så snodig med korthårshunder - de er jo liksom "rasen sin" selv om de er bittesmå, de! Beardisvalper er jo heeelt annerledes og forandrer seg enormt fra liten korthårs"sak" til loddent bustetroll til voksen flat-pelset hund i løpet av sine første par års levetid. Bostonene blir liksom bare mer og mer "voksne" - og det er allerede nå ingen tvil om hva han faktisk ER.

Susanne

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...