Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasedrømmetråd


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Om tid og stunder har jeg lyst på en hund nr 2. Hvaslags rase, aner jeg ikke, men kanskje Sonen Orakelet vet? Det vil ikke skje nå, ikke i morgen, sikkert ikke i år i det hele tatt. Kanskje neste år? Hvem vet. Det er lov å drømme :) Så inntil videre er dette mest av alt en drømmetråd.

Fra før av har vi Samojed, et herlig eksemplar som jeg er kjempe fornøyd med. Men rasen er nok ikke så perfekt for meg at jeg vil ha en til av dem. Så da lurer jeg på - hvilken rase er perfekt?

Hva ønsker jeg?
- En forholdsvis aktiv rase som kan være med på alt en samojed tas med på, men som også tåler rolige dager.

- lite stress. Jeg blir så stressa av stressa individer, og det er ukult :P

- ikke for mye pelsstell. Samojeden er nok.

- god helse

- ikke for egenrådig, ikke for uselvstendig. Førerorientert, men selvsikker ?

- forholdsvis lettlært

- Middels stor-ish? Gjerne litt mindre enn samojeden, hvertfall ikke større.

- ikke en bjeffete rase. Lyder er helt ok, men vil unngå raser som er kjent for gneldring.

Hva kan jeg tilby?

- Alt fra 1 - 3 timer tur av ulike varianter i hverdagen.

- Lydighetstrening etc på hobbynivå. Kanskje litt konkurrering?

- Blir med på nesten alt som skjer i hverdagen. Sjeldent alene hjemme, men det skjer.

- gjerne litt kurs her og der. Kurs er gøy.

Jeg har forelsket meg litt i whippet, men prøver å ikke se meg blind på den. De er jo så sjarmerende, men jeg har ingen erfaring med rasen og kan egentlig ikke uttale meg.

Så, kjære sonen, hva tror dere kunne passet? :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du ønsker og hva du kan tilby høres ganske likt ut som min hverdag med en Staffordshire bull terrier, men siden du har forelsket deg i Whippet føler jeg at staff kanskje ikke er helt den type hund du ser for deg? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du ønsker og hva du kan tilby høres ganske likt ut som min hverdag med en Staffordshire bull terrier, men siden du har forelsket deg i Whippet føler jeg at staff kanskje ikke er helt den type hund du ser for deg? ;)

Jeg er åpen for mye ;) Bare se for deg en whippet og en samojed ved siden av hverandre... Det er ikke den mest naturlige sammensettningen av utseender.

Utseende er ganske sekundært for min del. At det er en type hund jeg vil trives med (og den trives med meg) er uendelig mye viktigere.

De to viktigste kriteriene mine er nok

- at den er selvsikker. Lite stress, lite nerver, lite usikkerhet på andre og seg selv

- at den er mer førerorientert enn en samojed ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke whippet er noe mer førerorientert enn en samojed. Kjenner ikke rasen veldig godt, men mynder generelt er jo ikke kjent for det.

Kanskje en gjeterhund (gr1) hadde passet deg bra? En av de ikke heftigste rasene/linjene?

Evt en gr 8 hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke whippet er noe mer førerorientert enn en samojed. Kjenner ikke rasen veldig godt, men mynder generelt er jo ikke kjent for det.

Kanskje en gjeterhund (gr1) hadde passet deg bra? En av de ikke heftigste rasene/linjene?

Evt en gr 8 hund

Jeg mener å ha hørt at whippeten er forholdsvis førerorientert sammenlignet med andre myndrer, men det sier jeg med et veldig stort forbehold. Som sagt innledningsvis så kjenner jeg jo ikke rasen i det hele tatt, og skal egentlig ikke uttale meg.

Jeg har tenkt en del på gjeterhund, men føler så veldig mange av dem er utsatt for stress og nerver? Sett bortifra det er jeg veldig glad i de hundene. Føler det er litt bingo hva man ender opp med, selvom man selvsagt kan gjøre et godt forarbeid med valg av linjer osv.

Gr.8 hundene har jeg og svakt vurdert, men ingen rase som har pekt seg ut for meg, så har ikke helt klart å ta noen større stilling til dem. Kan jo lese litt mer om hver og en av de.

Hva med buhund?

Ja, hva med den tro. Aldri vurdert. Kjenner egentlig ikke rasen i det hele tatt. Men det første jeg tenker er jo at de er en spisshund og da automatisk like i sin egen boble som resten av hurven? Det stemmer kanskje ikke? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ingenting om samojed. Men min erfaring er at whippeter er lettlærte, men kanskje ikke så treningsvillige. Altså det må være noe igjen for det for at de skal gidde, gode forsterkere er altså superviktig.

Jeg er overrasket over hvor raskt valpen min tar nye ting, hun er mye mer lettlært enn dvergpinscherne jeg har hatt (på DP er det en del som går LP, og mange som driver med AG på konkurransenivå), men hun faller gjerne raskere ut enn hva dvergpinscherne har gjort. Det er likevel en fryd å lære henne nye ting, for hun skjønner tegningen så raskt. Hun er veldig opptatt av oss, og ute søker hun alltid til oss dersom det er noe.

Jeg tenker å starte på AG med min whippet etterhvert, tror det vil passe henne utmerket :)

Det er mange raser som vil passe til det du beskriver, men jeg tenkte faktisk på whippet da jeg leste det. Men så er jeg totalt whippetfrelst, så da teller det kanskje ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed er jo også en relativt førerorientert polarhund. Men det er fortsatt polarhund ;-)

Samme blir det vel med whippet, at de er mer førerorientert enn saluki gjør den jo ikke til veldig førerorientert hund.

Buhund er spisshund, men den er vel litt mer førerorientert enn smittet av de rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed er jo også en relativt førerorientert polarhund. Men det er fortsatt polarhund ;-)

Samme blir det vel med whippet, at de er mer førerorientert enn saluki gjør den jo ikke til veldig førerorientert hund.

Buhund er spisshund, men den er vel litt mer førerorientert enn smittet av de rasene.

Ah, slik å forstå.

Ja, samojeden er mer førerorientert enn de andre polarhundene, men min ideelle hund hadde nok vært hakket mer førerorientert enn som så, uten at det nødvendigvis trenger å være på nivå med BC. Jeg har inntrykk av at høy grad av førerorientering lett kan bikke over i stress ("hva gjør du nå? Skal du dit? ja? Vi kan gå dit! Jeg blir med! Skal du ikke dit likevel? Neivel? Denne veien? okay! Hurra! Denne veien? Hva gjør du nå?" osv :P ). Mulig jeg tar feil.

Første tanken som slo meg var labrador eller golden

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte også litt retning retrievere først, men så så tenkte jeg på det der med "bli stresset av stressende individer" og for meg kan en del retrievere virke stressende. Altså at de er stressende på meg, ikke nødvendigvis at hundene er stressa :P Om det gav mening.

Jeg vet ikke hva du ønsker med tanke på førerorienterthet? Den settingen du beskriver har vel ikke så mye med førerorienterthet å gjøre? Nå har jeg hatt både bc, dp og whippet, og den som til nå har vært/er mest opptatt av meg på tur er dvergpinscherne, som da gjerne kan gå i fotsporene mine. BCen var den som fint kunne ta seg en avstikker på tur dersom hun var løs, og var alltid veldig selvstendig og fant måter å underholde seg selv på. Whippeten er foreløpig veldig opptatt av oss, men hun er bare 5,5 mnd, så regner med hun vil bli mer selvstendig etterhvert. Det er likevel en rase det er greit å ha løs, og som ikke har så stor radius fra deg sammenlignet med mange raser.

Det som skilte BCen fra de andre hundene vi har hatt var utholdenheten når det gjaldt trening. Hun kunne holde på i timesvis så lenge hun fikk en belønning hun likte, det er vel der det skorter på de andre rasene, de går lei raskere. Det stiller jo ekstra krav til deg som trener om å variere belønning og økter, ha korte økter, osv.

Så da blir det å finne ut hvor langt du eventuelt vil nå i en hundesport? Hvor viktig er hundesport for deg?

På hobbynivå/enkelt nivå er de aller fleste raser helt duganes. Så da blir det å gjøre en vurdering på hva som er viktigst. :)

Tavi og Caro92 her inne trener jo mye med sine whippeter, og kan sikkert fortelle mer om hvordan de er å trene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Jeg vet egentlig ikke hva jeg snakker om, det skal jeg ærlig innrømme :lol: Jeg har lite erfaring med egentlig de aller fleste raser, og synser og tenker høyt mer enn hva jeg vet :P

Slik ting er nå, kommer jeg ikke til å satse høyt på noe hundesport. Jeg regner heller ikke med at det kommer til å snu over natta. Litt ja, men jeg vil ikke kalle det satsing. Jeg skaffer meg ikke en hund for å konkurrere, men jeg kan evt prøve å konkurrere dersom jeg har en hund jeg kan gjøre det med, om det gir mening :lol: Det er ikke pri 1, men heller en bonus.

Jeg har vært borti noen retrivere som jeg blir sliten av å bare se på, hehe. Det har vært unge hann-flatcoater, så kan lett ha noe med alder og hormoner å gjøre. De har virkelig boblet av å eksistere og være alle steder samtidig, og mer i lufta enn på bakken. Sikkert kjempemorsomme hunder, men tror for min del det blir litt... mye. Hadde hunden vært halve størrelsen hadde saken vært annerledes. De fleste retriverne har jo en viss størrelse på seg og, og hadde nok foretrukket en litt mindre rase. Max 20kg-ish? Heller liten enn stor, men heller ikke miniatyr.

Ang førerorientering tenker jeg nok mer at jeg ønsker en hund med ikke altfor stor radius, lett å ha løs, som er interessert i hva som skjer rundt meg og med meg, kontaktsøkende etc. Men ikke nødvendigvis en som lever og ånder for å vite hva jeg driver med. At den kan slappe av inne f.eks. Mye av dette kan nok fint trenes fram, men likevel greit å velge rase hvor det ligger relativt naturlig. Gav det mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nylig stod jeg i lett "sjokk" og kjika på en golden retrievervalp som har kommet til gata. Den bare dilta etter eiern sin løs, og det har det gjort i alle ukene nå. SUPERLYKKELIG og logrer til alt og alle, men følger eier villig. Impulskontroll deluxe. Er dritsjalu siden jeg har en labrador uten impulskontroll.

Det være sagt, hadde jeg lagt grunnlag fra valpestadiet hadde jeg hatt en hund med super innkalling og førerfokus, for det ligger alle forutsetninger for det der. Bare jeg som var idiot og bare trente triks / lydighet i stedet for innkalling og slikt. Skikkelig idioteier, men man lærer jo så lenge man lever :P

Labradoren min er etter utstillingschampioner;
549113_10151906276355167_1359201894_n.jp

Umulig noe mer kraftig enn samojeder, egentlig? :)

Flatcoated blir jeg også svett av å se på, kunne aldri hatt en flatcoated :P Men det er milevis forskjell på flat, labrador og golden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er som poteten. Min er rolig inne, er med på det jeg vil ute. Jeg har brukt min til tur-kompis, jogge-kamerat, trent lydighet og ID-spor. Robust dame, elsker barn og andre hunder. Førerorientert uten å bli ekstremt klengete. Lydig. Holder seg nært fører ute. Kan løpe med radius på ca 50 meter fra meg. Har litt jaktlyst men avbryter jakt raskt om ikke fører "støtter" jakten :P. Absolutt en rase jeg kan anbefale. Lite pelsstell. Lite bråk. Varsler når noen er på døra.

Rasen har generelt god psyke, og god helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen har generelt god psyke, og god helse.

Altså, jeg er enig med deg ang korthåra collie er en artig hund - jeg fikk jo eksempelvis ekstremt godt inntrykk av din hund easy mens hun bodde her i gata. Men at rasen "generelt" har god psyke klarer jeg ikke helt å bli fortrolig med, enn så lenge noe av det første folk nevner når man sier "korthåra collie" er svak/dårlig psyke (nervøsitet av diverse art og / eller redsler for mennesker/barn/lyder/gulv/tak/bil/etc). Hva er din bakgrunn for å si at rasen har god psyke, mens folk flest jeg ellers hører fra sier de har dårlig psyke?

Åpent spørsmål altså, jeg vet jo ikke hva som er sant, men du er den første jeg hører som bruker ordet GENERELT god psyke :P At enkelte linjer har god psyke er jeg mer enn med på, men det er jo forskjell på "enkelte linjer" og "generelt" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg er enig med deg ang korthåra collie er en artig hund - jeg fikk jo eksempelvis ekstremt godt inntrykk av din hund easy mens hun bodde her i gata. Men at rasen "generelt" har god psyke klarer jeg ikke helt å bli fortrolig med, enn så lenge noe av det første folk nevner når man sier "korthåra collie" er svak/dårlig psyke (nervøsitet av diverse art og / eller redsler for mennesker/barn/lyder/gulv/tak/bil/etc). Hva er din bakgrunn for å si at rasen har god psyke, mens folk flest jeg ellers hører fra sier de har dårlig psyke?

Åpent spørsmål altså, jeg vet jo ikke hva som er sant, men du er den første jeg hører som bruker ordet GENERELT god psyke :P At enkelte linjer har god psyke er jeg mer enn med på, men det er jo forskjell på "enkelte linjer" og "generelt" :P

Dessverre tror jeg at mange tenker - når de hører "collie"- nervøse hunder, dårlig gemytt, gulvredsel osv. Men det er ikke status for den korthårede varianten. I hvert fall ikke her i Norden. Nå har jeg truffet en god del kortiser siste året, og jeg "chatter" stadig med andre kortis-eiere på nett og kjenner etterhvert en del - både eiere og hunder. Og kan med hånden på hjertet si at min opplevelse og inntrykk, og det som sies også av andre eiere om rasen, er at den har generlt god psyke. De ER ganske robuste. Min feks, er slik jeg opplever henne, minst like stødig og robust som de korthårede vorsteh jeg har hatt, labradoren jeg hadde, og de fleste huskyene. Og irsk setteren som jeg har nå. Som alle disse har vært stødige kjekke hunder. Både ovenfor andre hunder, ovenfor barn som løper inn og ut av huset mitt hele dagen, ute på turer i møter med fremmede osv.

generelt mer enn linjer, er kortisen stødig, er det jeg sitter igjen med. At der finnes enkeltindivider som ikke er det, sier seg selv - det finner man i alle raser. Der finnes også noen individer som fremstår som mer reservert enn andre. Men denne reservertheten er ikke av den typen reserverthet som jeg feks har erfart hos en del huskyer, og som var et uønsket trekk fordi det tydet på skyhet. Men mer en litt "avventende" vurdering av en situasjon før man velger å gå inn i den. Kortiser er TENKENDE hunder ;) Men likevel generelt stødige.

Langhårsvarienten derimot er kjent for mer variabel psyke, en del med gulvredsel, nervøsitet osv. Den har også helt andre tall vedr helsestatsistikk som HD ol enn den korthårede varianten, som så langt har kommet mye bedre ut enn langhåren.

Så jeg vet ikke hvem som har sagt til deg at kortisen generelt ikke har god psyke (en som har vært uheldig med SIN hund?) . Men det stemmer ikke med mitt generelle inntrykk nå av rasen som helhet, i Norden.

Nå finner vi forhåpentligvis etterhvert ut litt mer enn bare "inntrykk", i og med helseundersøkelsen av rasen. Og kan da også når den tid kommer tallfeste mer konkret hvordan ståa er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, slik å forstå.

Ja, samojeden er mer førerorientert enn de andre polarhundene, men min ideelle hund hadde nok vært hakket mer førerorientert enn som så, uten at det nødvendigvis trenger å være på nivå med BC. Jeg har inntrykk av at høy grad av førerorientering lett kan bikke over i stress ("hva gjør du nå? Skal du dit? ja? Vi kan gå dit! Jeg blir med! Skal du ikke dit likevel? Neivel? Denne veien? okay! Hurra! Denne veien? Hva gjør du nå?" osv :P ). Mulig jeg tar feil.

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Jeg er enig med deg i at BC er "for mye", i alle fall for meg. Jeg liker ikke intensiteten til BC, A.Kelipe eller Australian Shepherd , jeg liker heller ikke Flat av retrieverne. Men de goldnene jeg har møtt har vært veldig allrighte hunder (og de fleste har vært av showlinjer uten å være blytunge klumper). I gr.1 så tenker jeg på hunder som Korthåret Collie, Beauceron og kanskje Mudi eller Pumi. Har inntrykk av at disse ikke er like "på" som f.eks mange belgere, hollendere, BC, A.Kelpie og Australian Shepherd.

Men jeg har ingen direkte erfaring med noen av disse rasene, selv om jeg har møtt mange av de. Eneste gr. 1 rasene jeg faktisk har hatt en del med å gjøre er schäfer (flere individer) og en bearded collie.

En god schäfer er en super hund, men jeg synes de lager helt vanvittig med lyd og det stresser meg litt. Altså ikke bjeffingen, men de sukker, stønner og brummer, piper og lager masse smålyder for alt mulig rart :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Nå kan jeg kun svare for meg selv og min jaktgolden. Men det kommer jo litt an på hva du mener med rolige dager. Når jeg gikk gravid nå med bekkenlåsing måtte vi bli kreative og tidvis ble det litt for lite på han. Da dukka det opp endel lyd og han ble fryktelig rastløs (og da tenker jeg vi gikk kanskje 20-30 min gåtur i rolig tempo kanskje 3-4 dager på rad. Jeg pleide å være kreativ og kjøre til et sted han kunne svømme, springe løs, et eller annet, men hadde ikke bil de dagene). Det går jo, men det var definitivt mye energi som ville ut. :) EN dag rolig i ny og ne derimot gjør han ingenting.

Jeg jakter ikke med Monti, men han trenes aktivt i lydighet og litt agility + vi går litt spor, trener triksetrening, etc for å få til litt hjernetrim de dagene det ikke er lydighet. Og får han ikke nok av den biten blir det også en småstressa hund. :)

Hadde jeg vært deg hadde jeg heller kikket på en nettere versjon av den litt roligere typen golden/labb.. :)

Og ja, de blir gjerne 20kg + altså. Selv har jeg jaktgolden på 35 :lol:

Hvor store og tunge de blir er jo avhengig av matinntak og mosjonsnivå også. Finner fint både golden og labber som ikke er tunge og dorske selv om de ikke er av jaktvarianten.

Signerer denne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Tenkte også litt retning retrievere først, men så så tenkte jeg på det der med "bli stresset av stressende individer" og for meg kan en del retrievere virke stressende. Altså at de er stressende på meg, ikke nødvendigvis at hundene er stressa :P Om det gav mening.

Spesielt på jaktgolden er det en del stress, synes jeg. Noe er nok oppdragelse (mye herjing, leking og trening fra tidlig alder kan få en jaktgolden til å tippe litt over...), men mye er også genetisk. Jeg var enormt opptatt av stress da jeg skulle kjøpe jaktgolden, og tok knapt i valpen før nå nylig (hun nærmer seg 1 år), og det ser ut til å bli veldig bra! Men det skal heller ikke mye til før stresset øker, og jeg antar jeg må være forsiktig til hun er 2-3 år gammel - mind you: for å få henne slik jeg vil. Av de jeg har møtt, er tisper som er høye i stress kaotiske og slitsomme, mens hannhundene kan bli riktig vanskelige :P

Mindre stress på labrador, mer sanset, men også mer variasjon - så du kan like gjerne få det her.

På min hund var det heller ingen naturlig førerorienterhet - mindre enn samojeden da han var valp. Det sagt, det har blitt veldig bra med tid og litt overtalelse ;)

Jaktgolden- og labrador kan være morsomme som hobby/konkurransehund i andre sporter enn i jakt; men det er en grunn til at jaktfolka er utrolig rolige med valper og unghunder for å unngå stress og lyd i jakta :P Hvis jeg bare ville hatt en sporty hund å trene med på hobbybasis, var opptatt av å unngå stress og virkelig ikke hadde lyst på en labrador (whyyy? Bare du holder den slank og aktiv er de helt geniale; førerorienterte, enkle å belønne, er med på alt av turer og krever ikke allverdens!), hadde jeg heller valgt en førerorientert selskapshund, eller en familievariant blant gjeterhundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva med den tro. Aldri vurdert. Kjenner egentlig ikke rasen i det hele tatt. Men det første jeg tenker er jo at de er en spisshund og da automatisk like i sin egen boble som resten av hurven? Det stemmer kanskje ikke? :P

Buhunden var opprinnelig en gjeter, og selv om den ikke er like førerorientert som gruppe 1 hundene gjerne er, vil jeg påstå den ofte er mer førerorientert enn en del av de andre spisshundene. Jeg tror en buhund ville passet deg bra. De kan riktignok ha litt lav terskel for lyd, men min erfaring er at den på langt nær er så ille som mange skal ha det til. Mye kan trenes bort også, så lenge man begynner tidlig, og er konsekvent på at uønsket lyd ikke er tillatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...