Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger hjelp, jobber jo med bachelor oppgaven og i den sammenheng leser jeg noen engelske studier. Så, jeg klarer ikke på en god måte å oversette "peers", skjønner på en måte hva de mener, men hvordan kan jeg oversette det så det høres fornuftig ut? Det er snakk om undersøkelser blant ungdom, så er det "peer group" "peer exposure" "peer effects" osv osv. Skjønner jo at det er snakk om jevnaldrende i samme miljø, vennegruppe eller liknende. Men jeg klarer ikke forklare det ordentlig :P

Skrevet

vi kaller det jevnaldrendesosialisering i pedagogikken :) Littebittegranne tungvindt ord, men antar at det er sånn nogenlunde akseptert. Et alternativ er å lete i faglitteratur på norsk fra ditt fagområde og se om noen andre har funnet et godt begrep, og så låner du det.

Skrevet

Okei :) Takk folkens! Er ikke sånn dødsviktig, men da bruker jeg bare det som passer inn i setningene jeg skriver jeg :P hehe, så får vi ser hvordan dette ender opp..

Jeg har et til, eller to setninger som jeg egentlig kanskje ikke skjønner :P Føler at de sier det samme, men det kan jo ikke stemme. Så better safe than sorry :P "Moreover we find that family effects might be more important predictors of suicidal behavior than peer effects. Additionally, suicide attempt in the family is more prevalent than death by suicide" ?

TAKK sonen :heart:

Skrevet

Det står først at familiepåvirkning er større enn påvirkningen fra jevnaldrende når det gjelder å forutse suicidal adferd. Neste setning sier at selvmordsforsøk i familien er mer rådende enn død ved selvmord.

Sånn direkte oversatt. Jeg er SÅ glad jeg har norsk pensum i mine fag. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det står først at familiepåvirkning er større enn påvirkningen fra jevnaldrende når det gjelder å forutse suicidal adferd. Neste setning sier at selvmordsforsøk i familien er mer rådende enn død ved selvmord.

Sånn direkte oversatt. Jeg er SÅ glad jeg har norsk pensum i mine fag. :lol:

Jeg ville ikke brukt rådende, heller utbredt eller vanlig. Dvs at det er oftere forsøk som ikke leder til døden enn forsøk som fullbyrdes med død.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville ikke brukt rådende, heller utbredt eller vanlig. Dvs at det er oftere forsøk som ikke leder til døden enn forsøk som fullbyrdes med død.

Enig.

"i tilegg forekommer selvmordsforsøk i familien oftere enn død ved selvmord."

Skrevet

Takk alle, dere er goode :) Var forsåvidt ganske sånn jeg hadde forstått det selv, men skjønte pokker ikke hva de mente i det hele tatt med den siste,

Jeg ville ikke brukt rådende, heller utbredt eller vanlig. Dvs at det er oftere forsøk som ikke leder til døden enn forsøk som fullbyrdes med død.

Der skjønte jeg hva de mener, og da ble det plutselig litt mening i det også. :D

Skrevet

DER, Tulip, skjønte jeg også hva de prøvde å si! :P Som jeg sa var mine forsøk mer direkte oversatt, siden jeg i 2. setning ikke helt skjønte hva de ville frem til. :)

Skrevet

DER, Tulip, skjønte jeg også hva de prøvde å si! :P Som jeg sa var mine forsøk mer direkte oversatt, siden jeg i 2. setning ikke helt skjønte hva de ville frem til. :)

Ja, var det jeg også sleit med. Skjønte liksom hva som sto der, men ikke hva det betydde :P åååh, jeg er så lei av engelsk! Dumme teite engelsk. blæblæblæ :baby:

Skrevet

Jeg har meeer. Nok en gang- jeg skjønner ord for ord, men henger meg sånn opp i det, at jeg egentlig ikke helt forstår hva de faktisk mener med setningen :P

"Additionally, we find a larger social network effect in suicidal ideations compared to attempts".

Jeg kan sette det inn i sammenhengen til dere;

.... The estimation strategy utilized in this study allowed us to expose potential biases that might be oresent in peer measure estimates when selection and confounding factors are not controllet for.

Specifically, we have seen that biases might persist when non-random peer selection, enviromental confounding and the reflection problem are not accounted for simultaneously. Additionally, we find a larger social network effect in suicidal ideations compared to attempts.

Skrevet

Ja, men hva mener de med det egentlig? At selvmordstanker sprer seg innad i det sosiale nettverket på en måte? Eller at selvmordstanker i de sosiale gruppene har en større effekt på selvmord, enn selvmordsforsøk har på selvmord. Om du skjønner hva jeg mener :P herregud jeg skriver håpløøst!

Skrevet

Jeg tolker det slik: sosiale nettverk har en større effekt på selvmordstanker, enn på selvmordsforsøk.

Altså at en person får selvmordstanker kan i større grad være påvirket av denne personens sosiale nettverk. Mens de som har selvmordsforsøk i mindre grad er påvirket av sine sosiale nettverk.

vær obs på at jeg ikke er noen samfunsviter, men en biolog. Så om mulig man har en litt annen sjargong innen samfunnsvitenskapene.

  • Like 1
Skrevet

Takk :) Jeg tror du har rett jeg altså, høres iallefall mer fornuftig ut, også passer det veldig med det de skriver ellers :)

Skrevet

Jeg har meeer!

Alternatively, a parent's suicide could induce pathologic bereavement in the offspring, which could lead to depression and thus predispose the offspring to suicidal behavior

Induce? snakker vi forårsake her, eller ?

Skrevet

indusere er vel det beste norske ordet for "induce".

"en forelders selvmord kan indusere patalogisk sorg hos avkommet"

indusere: forårsake, medføre, lede til, utløse osv

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...