Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Moren min er ufør og er mye hjemme. Hun har tidligere sagt AAAALLLDRIIII skal hun ha noen hund. I de siste årene virker hun litt mer åpen for dette, siden hun har blitt vant til hund via meg. Hun setter stor pris på selskapet på turene. Hun går mye tur (må gå hver dag pga helse), og går mest alene. I går sa hun litt oppgitt: åh det var så kjedelig å gå alene på tur i dag. Så innerst inne tror jeg at hun kunne tenke seg en hund, men hun vil ikke si det direkte i frykt for at jeg da skal pushe på og mase. (tror jeg)

Hun er veldig glad i Nitro og syns han er en helt perfekt hund. Hun skjønner ikke hvorfor ikke flere velger rasen for de er så fine og greie å ha med å gjøre. Men han er stor og mye hund og forholde seg til. Hun går tur med han alene uten problem, men som helt fersk og ikke hundevant blir det litt mye til tider. (siden hun ikke er helt 100% trygg på hva hun selv klarer)

Jeg sa til henne at hvis hun en gang skulle ha hund, så ville en whippet passet helt perfekt. Hun liker jo alt med Nitro og det at de er så renslige, ikke pels, aktive ute, rolige ellers, bra gemytt. Og en whippet ser ut som en greyhound og har mye av det samme, men i mindre pakke.

Det jeg har lurt litt på er om det hadde funket best med en valp eller en omplasseringshund i dette tilfellet. Hun var litt små stresset over alt man må lære en valp, men jeg er jo her til hjelp og det går somregel bra. Men valper er jo somregel mer viltre.

Omplassering hund har jeg jo selv dårlig erfaring med, men da med en rase av et helt annet kaliber. Vet ikke om hvordan Whippet er som omplasseringshunder?

Både moren og faren min er helt nybegynnere når det kommer til hunder. Er dere ening i at Whippet kan være et godt valg?

Guest Jonna
Skrevet

Slike hundekjøp har jeg inntrykk av at voksen omplasseringshund funker best.

Det fins mange oppdrettere som gjerne har en voksen hund som ikke passer i flokken, eller kanskje ikke blir avlet på e.l. som oppdretteren kanskje tenker på att nytt passene hjem som den kan få all oppmerksomhet alene.

Mye lettere og ukomplisert hund enn en voksen Whippet vil jeg tro er vanskelig å finne :) (med unntak på individer selvsagt)

Skrevet

Ja tenkte litt tanken at en voksen hund kanskje vil funke best. Samtidig er jeg litt skeptisk siden de ikke har noe kunnskap, men igjen så er jo Whippet ikke en så komplisert hund og hvis det har vært normale, oppegående folk som har hatt hunden fra før, vil det sikkert gå fint :)

Skrevet

Moren min er ufør og er mye hjemme. Hun har tidligere sagt AAAALLLDRIIII skal hun ha noen hund. I de siste årene virker hun litt mer åpen for dette, siden hun har blitt vant til hund via meg. Hun setter stor pris på selskapet på turene. Hun går mye tur (må gå hver dag pga helse), og går mest alene. I går sa hun litt oppgitt: åh det var så kjedelig å gå alene på tur i dag. Så innerst inne tror jeg at hun kunne tenke seg en hund, men hun vil ikke si det direkte i frykt for at jeg da skal pushe på og mase. (tror jeg)

..sa hun og begynte å vurdere raser :lol:

Neida. Jeg er enig med Jeanette, min oppfatning er at whippetvalper er veldig ADHD, og høyst sannsynlig ikke noe hun egentlig vil trives med. Og det er kjipt å ha en hund som man bare venter på at man skal begynne å like. Jeg stemmer i alle fall for voksen omplasseringswhips. :)

Skrevet

Hehe ja, jeg "planlegger" alt i sjul. :shifty: Nei men jeg syns det er bedre å komme med et konkret forslag til henne, enn å skal ha 10 raser å velge i, da blir det lett at hun syns det blir vanskelig. Nå kan vi se mer direkte på whippet og møte individer så hun får se. Hun virket ganske positiv når jeg nevnte det for henne. (jeg sa at hvis du en gang får lyst på hund, så vil whippet passe perfekt til deg)

Jeg vil jo veldig gjerne at hun skal få seg hund, hvis hun vil, fordi det er så godt selskap og jeg tror hun vil trives med det. Men jeg maser ikke noe om det til henne. Men å så en tanke er jo greit :whistle:

Skrevet

Tar du kontakt med oppdrettere, kan det være noen har en pensjonert hund e.l. (mange whippetoppdrettere har maaange whippeter). Ellers dukker de titt og ofte (litt for ofte, syns jeg) opp på Finn. Jeg ville vært nøye, for det finnes enkeltindivider med svakt gemytt.

Skrevet

Ble advart på at whippet valp var ADHD, men etter å ha hatt en valp i hus, så kan jeg ikke si min erfaring er slik. Vår Whippet var rolig og behagelig, så tror det er litt hvordan man gjør det selv i hjemmet. (men neste valp kommer i hus muligens på søndag, så vil få mer erfaring da : )

Har en nabo som hadde hatt whippet før, og som ble helt på felgen når de så at vi hadde whippet. De fikk så lyst på igjen. Det resulterte i at de fikk tak i en omplasseringshund. En hund som hadde vært i 2 hjem før. Det fungerte utmerket for de og det er en rolig og flott hund.

Valp er jo valp og tror muligens omplasseringshund kunne vært best. Men man bør være obs, for det kan bli mer slitsomt enn en periode med valp i lengden. (spørs hva den har med seg) Men whippet tror jeg er en perfekt rase for henne utifra det du sier.

Skrevet

Ble advart på at whippet valp var ADHD, men etter å ha hatt en valp i hus, så kan jeg ikke si min erfaring er slik.

Og jeg, med kullbroren riktig nok, må også si at valpetiden ikke var spesielt krevende. Var forberedt på disse ADHD-tilstandene som det ble snakket om.

  • Like 1
Skrevet

jeg har en whippet som har vært i to hjem tidligere (noe frem og tilbake), han er utrolig grei å ha! fikk beskjed om at han hadde noe problemer med å være alene hjemme, det har ikke vi lagt merke til i hvertfall :) det tok litt tid før han ble ordentlig "varm i trøya", og det er først nå et halvt år etter at vi ser jaktinstinktet hans samt noen reaksjoner på enkelte hunder (vet ikke om dette er noe fra før vi fikk han ettersom vi ikke har hatt noen vonde opplevelser). jeg er veldig fornøyd med rasen, men også individet vi overtok. den første tiden var han jo magisk enkel, så "landet" han litt mer - men selv nå er han ikke vanskelig å ha med å gjøre, vi har bare litt å jobbe med. :)

vi ønsket jo oss i utgangspunktet en voksen whippet så det ikke skulle gå nevneverdig utover naboene ettersom vi bor i blokk, og den delen har gått over all forventning. :D

Skrevet

Jeg tror denne uttalelsen med at whippetvalper har ADHD kanskje kommer fra folk som aldri har hatt valp før, eller evt ikke har erfaring med andre raser.

Jeg har hatt en del valper nå, dvergpinscher og bc, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt en så enkel valp som Penny før. Jeg trodde ikke valpetiden kunne være så enkel og grei jeg... Jeg tenkte jo lenge at jeg hadde fått en usedvanlig enkel og grei valp, men når vi snakker med andre whippetfolk og de ser valpen vår, så viser det seg altså at hun er en av de aktive :P

Kan også legge til at min samboer, som aldri har hatt valp før, syns det det i perioder er slitsomt med valp, og han gleder seg til hun blir voksen :)

Skrevet

De fleste whippets som blir omplassert blir det pga eiers livsendring, og er derfor lite kompliserte.

Enig med deg om at whippet er perfekt hund for din mor, enklere og bedre hund tror jeg ikke man får, dersom man kun er ute etter selskap og kos.

Man trenger egentlig lite hundekunnskap- men har man masse med kjærlighet og omsorg, er det gode forutsentninger for å få ett lykkelig liv med whippet.

Siden de er godt voksne mennesker- vil jeg anbefale en voksen- for valpetiden kan være en prøvelse, de er utrolig oppfinnsomme og har masser med energi,.

Oppdrettere liker å forbrede valpekjøpere i forkant med at valper KAN være som AD/HD barn x 10- da forventer man det verste og blir lykkelig overrasket dersom det ikke stemmer;-)

Ta kontakt med oppdretterene- da har du størst forutsetning for å få god hjelp til å finne den beste...

Whippet har heldigvis lang levetid ;-)

Skrevet

Whippet høres slett ikke dumt ut. :) Evt. bedlington terrier hvis hun vil ha noe med mer pels? Den pelsen/det utseendet er jo riktignok litt elsk/hat, hehe.

Ellers så støtter jeg forslaget om en voksen hund. En av mine venner skulle ha sin første hund og valgte å overta en voksen tispe som hadde hatt et kull hos oppdretteren, men som ikke gikk så godt sammen med de andre hundene i husholdningen. Det fungerte kjempefint, og den nye eieren slapp å forholde seg til valpetiden. :)

Skrevet

Jeg vil si at det går litt på linjer og slikt om man får ADHD-valp :aww: Jeg har opplevd ADHD både min og andres :aww: Og det er ikke fordi jeg er uvant me hunder eller lignende :P

Så jeg anbefaler også en voksen whippet :) Men jeg ville ha snakket med oppdrettere og hørt slik at jeg visste jeg fikk en med godt gemytt :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...