Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet til mor?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Moren min er ufør og er mye hjemme. Hun har tidligere sagt AAAALLLDRIIII skal hun ha noen hund. I de siste årene virker hun litt mer åpen for dette, siden hun har blitt vant til hund via meg. Hun setter stor pris på selskapet på turene. Hun går mye tur (må gå hver dag pga helse), og går mest alene. I går sa hun litt oppgitt: åh det var så kjedelig å gå alene på tur i dag. Så innerst inne tror jeg at hun kunne tenke seg en hund, men hun vil ikke si det direkte i frykt for at jeg da skal pushe på og mase. (tror jeg)

Hun er veldig glad i Nitro og syns han er en helt perfekt hund. Hun skjønner ikke hvorfor ikke flere velger rasen for de er så fine og greie å ha med å gjøre. Men han er stor og mye hund og forholde seg til. Hun går tur med han alene uten problem, men som helt fersk og ikke hundevant blir det litt mye til tider. (siden hun ikke er helt 100% trygg på hva hun selv klarer)

Jeg sa til henne at hvis hun en gang skulle ha hund, så ville en whippet passet helt perfekt. Hun liker jo alt med Nitro og det at de er så renslige, ikke pels, aktive ute, rolige ellers, bra gemytt. Og en whippet ser ut som en greyhound og har mye av det samme, men i mindre pakke.

Det jeg har lurt litt på er om det hadde funket best med en valp eller en omplasseringshund i dette tilfellet. Hun var litt små stresset over alt man må lære en valp, men jeg er jo her til hjelp og det går somregel bra. Men valper er jo somregel mer viltre.

Omplassering hund har jeg jo selv dårlig erfaring med, men da med en rase av et helt annet kaliber. Vet ikke om hvordan Whippet er som omplasseringshunder?

Både moren og faren min er helt nybegynnere når det kommer til hunder. Er dere ening i at Whippet kan være et godt valg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Slike hundekjøp har jeg inntrykk av at voksen omplasseringshund funker best.

Det fins mange oppdrettere som gjerne har en voksen hund som ikke passer i flokken, eller kanskje ikke blir avlet på e.l. som oppdretteren kanskje tenker på att nytt passene hjem som den kan få all oppmerksomhet alene.

Mye lettere og ukomplisert hund enn en voksen Whippet vil jeg tro er vanskelig å finne :) (med unntak på individer selvsagt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tenkte litt tanken at en voksen hund kanskje vil funke best. Samtidig er jeg litt skeptisk siden de ikke har noe kunnskap, men igjen så er jo Whippet ikke en så komplisert hund og hvis det har vært normale, oppegående folk som har hatt hunden fra før, vil det sikkert gå fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min er ufør og er mye hjemme. Hun har tidligere sagt AAAALLLDRIIII skal hun ha noen hund. I de siste årene virker hun litt mer åpen for dette, siden hun har blitt vant til hund via meg. Hun setter stor pris på selskapet på turene. Hun går mye tur (må gå hver dag pga helse), og går mest alene. I går sa hun litt oppgitt: åh det var så kjedelig å gå alene på tur i dag. Så innerst inne tror jeg at hun kunne tenke seg en hund, men hun vil ikke si det direkte i frykt for at jeg da skal pushe på og mase. (tror jeg)

..sa hun og begynte å vurdere raser :lol:

Neida. Jeg er enig med Jeanette, min oppfatning er at whippetvalper er veldig ADHD, og høyst sannsynlig ikke noe hun egentlig vil trives med. Og det er kjipt å ha en hund som man bare venter på at man skal begynne å like. Jeg stemmer i alle fall for voksen omplasseringswhips. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja, jeg "planlegger" alt i sjul. :shifty: Nei men jeg syns det er bedre å komme med et konkret forslag til henne, enn å skal ha 10 raser å velge i, da blir det lett at hun syns det blir vanskelig. Nå kan vi se mer direkte på whippet og møte individer så hun får se. Hun virket ganske positiv når jeg nevnte det for henne. (jeg sa at hvis du en gang får lyst på hund, så vil whippet passe perfekt til deg)

Jeg vil jo veldig gjerne at hun skal få seg hund, hvis hun vil, fordi det er så godt selskap og jeg tror hun vil trives med det. Men jeg maser ikke noe om det til henne. Men å så en tanke er jo greit :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar du kontakt med oppdrettere, kan det være noen har en pensjonert hund e.l. (mange whippetoppdrettere har maaange whippeter). Ellers dukker de titt og ofte (litt for ofte, syns jeg) opp på Finn. Jeg ville vært nøye, for det finnes enkeltindivider med svakt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble advart på at whippet valp var ADHD, men etter å ha hatt en valp i hus, så kan jeg ikke si min erfaring er slik. Vår Whippet var rolig og behagelig, så tror det er litt hvordan man gjør det selv i hjemmet. (men neste valp kommer i hus muligens på søndag, så vil få mer erfaring da : )

Har en nabo som hadde hatt whippet før, og som ble helt på felgen når de så at vi hadde whippet. De fikk så lyst på igjen. Det resulterte i at de fikk tak i en omplasseringshund. En hund som hadde vært i 2 hjem før. Det fungerte utmerket for de og det er en rolig og flott hund.

Valp er jo valp og tror muligens omplasseringshund kunne vært best. Men man bør være obs, for det kan bli mer slitsomt enn en periode med valp i lengden. (spørs hva den har med seg) Men whippet tror jeg er en perfekt rase for henne utifra det du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble advart på at whippet valp var ADHD, men etter å ha hatt en valp i hus, så kan jeg ikke si min erfaring er slik.

Og jeg, med kullbroren riktig nok, må også si at valpetiden ikke var spesielt krevende. Var forberedt på disse ADHD-tilstandene som det ble snakket om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en whippet som har vært i to hjem tidligere (noe frem og tilbake), han er utrolig grei å ha! fikk beskjed om at han hadde noe problemer med å være alene hjemme, det har ikke vi lagt merke til i hvertfall :) det tok litt tid før han ble ordentlig "varm i trøya", og det er først nå et halvt år etter at vi ser jaktinstinktet hans samt noen reaksjoner på enkelte hunder (vet ikke om dette er noe fra før vi fikk han ettersom vi ikke har hatt noen vonde opplevelser). jeg er veldig fornøyd med rasen, men også individet vi overtok. den første tiden var han jo magisk enkel, så "landet" han litt mer - men selv nå er han ikke vanskelig å ha med å gjøre, vi har bare litt å jobbe med. :)

vi ønsket jo oss i utgangspunktet en voksen whippet så det ikke skulle gå nevneverdig utover naboene ettersom vi bor i blokk, og den delen har gått over all forventning. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror denne uttalelsen med at whippetvalper har ADHD kanskje kommer fra folk som aldri har hatt valp før, eller evt ikke har erfaring med andre raser.

Jeg har hatt en del valper nå, dvergpinscher og bc, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt en så enkel valp som Penny før. Jeg trodde ikke valpetiden kunne være så enkel og grei jeg... Jeg tenkte jo lenge at jeg hadde fått en usedvanlig enkel og grei valp, men når vi snakker med andre whippetfolk og de ser valpen vår, så viser det seg altså at hun er en av de aktive :P

Kan også legge til at min samboer, som aldri har hatt valp før, syns det det i perioder er slitsomt med valp, og han gleder seg til hun blir voksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste whippets som blir omplassert blir det pga eiers livsendring, og er derfor lite kompliserte.

Enig med deg om at whippet er perfekt hund for din mor, enklere og bedre hund tror jeg ikke man får, dersom man kun er ute etter selskap og kos.

Man trenger egentlig lite hundekunnskap- men har man masse med kjærlighet og omsorg, er det gode forutsentninger for å få ett lykkelig liv med whippet.

Siden de er godt voksne mennesker- vil jeg anbefale en voksen- for valpetiden kan være en prøvelse, de er utrolig oppfinnsomme og har masser med energi,.

Oppdrettere liker å forbrede valpekjøpere i forkant med at valper KAN være som AD/HD barn x 10- da forventer man det verste og blir lykkelig overrasket dersom det ikke stemmer;-)

Ta kontakt med oppdretterene- da har du størst forutsetning for å få god hjelp til å finne den beste...

Whippet har heldigvis lang levetid ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet høres slett ikke dumt ut. :) Evt. bedlington terrier hvis hun vil ha noe med mer pels? Den pelsen/det utseendet er jo riktignok litt elsk/hat, hehe.

Ellers så støtter jeg forslaget om en voksen hund. En av mine venner skulle ha sin første hund og valgte å overta en voksen tispe som hadde hatt et kull hos oppdretteren, men som ikke gikk så godt sammen med de andre hundene i husholdningen. Det fungerte kjempefint, og den nye eieren slapp å forholde seg til valpetiden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at det går litt på linjer og slikt om man får ADHD-valp :aww: Jeg har opplevd ADHD både min og andres :aww: Og det er ikke fordi jeg er uvant me hunder eller lignende :P

Så jeg anbefaler også en voksen whippet :) Men jeg ville ha snakket med oppdrettere og hørt slik at jeg visste jeg fikk en med godt gemytt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...