Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om noen har noen gode råd. Jeg har en liten Pomchi (pomeranian/chihuahua blanding) på 5 år. Han er verdens snilleste hund.

Men han er pysete, og har alltid vært veldig skeptisk til fremmede menn. Dvs gutter som er kommet er stemmeskiftet. Unger, og damer derimot går som oftes helt fint.

Dette er pga uheldige opplevelser, der han ble skremt. han ble bl.a veldig skremt av en mannlig dyrlege som valp.

Jeg må innrømme at han har alltid vært "baby'n" min og er en skikkelig mammadalt som sjelden går lenger en noen meter fra meg selv om han er løs ute. Han har vært med på reiser, fly, buss, tog, ja over alt. Så han er vant til nye folk, steder og sitasjoner, og har aldri vært noe problem hvis vi ser bortifra fremmede menn. Han bruker laaang tid på å bli kjent med nye menn før han er trygg på de..

Så for en mnds tid siden hadde vi innbrudd mens vi var hjemme av en ruset aggressiv mann, da ble vi selvfølgelig alle vettskremte, men det er faktisk hunden som lider mest av dette i ettertid. Nå er han LIVREDD menn, og det er blitt vanskelig å gå tur, han er så redd nå at han vrir seg ut av halsbåndet, halen mellom beina, ørene bak og han kryper sammen og begynner nesten å hyperventilere. Når han har blitt redd har jeg ofte før tatt han opp. Nå er sitasjonen annerledes da jeg har også har fått en sønn som nå er 10 mnder, og da er det ikke alltid jeg har ledige hender til å løfte opp hunden lenger heller, selv om han nå er mer redd en noen gang. Det er jo heller ikke en løsning på problemet å ta han opp og trøste når han blir redd, Men det er vondt å se på hvor redd han er..

Godbiter og belønninger fungerer ikke. Han bryr seg overhode ikke om mat eller leker når han er redd. Det eneste som fungerer er å bli tatt opp og komme på fanget mitt.

Noen som har vært i en lignende sitasjon? Og som har noen råd??

Skrevet

Fortsett og gå og lat som ingenting er min første tanke, at du trøster han er nok litt av problemet.. Når han må klare seg selv et par ganger og du ikke lager noen sak utav det som skjedde, men later som ingen ting, så blir det nok lettere for han også. Tross alt så er det ikke noe farlig. Keep on going, hold han i bevegelse og glem godbiter, lokking og trøst. Og vrir han seg ut av halsbåndet så kjøp et nytt et.

Skrevet

Signerer Malamuten, og vil samtidig minne deg på at sjøl om han er din lille skatt, så må du huske på at han faktisk er en hund. Hvordan hadde du håndtert denne angsten om han veide 40 kg? Da kunne du ikke løfta han opp, men måtte støtte han gjennom situasjonen på andre måter, uten å gjennom handlingene dine bekrefte at han gjør rett i å bli redd. Om han stivner til og blir "paralysert", ville jeg blitt gøyal og avfeiende ("Du, nå tuller du fælt, se her a!") og dratt han med meg videre, gjerne i en litt annen retning enn den han fokuserer mot.

Lykke til, håper han får samla seg litt snart! :flowers:

Skrevet

Støtter Malamuten. Når du gir oppmerksomhet på slik adferd, så forsterker du den. Du bør te deg som at det ikke er noe å bry seg om. Gjerne prøv litt dempede signaler, som å gjespe endel. Har sett det virket på noen, mens andre ikke i det hele tatt - det er uansett ikke noe å tape på å prøve.

Hvis det bedrer seg en god del, så kan du gå til skrittet å prøve en hjelper med goddis. La personen sitte med siden/ryggen til og bare hold ut hånda bak med en goddis. Går det bra, så sitt med front til, men la hunden søke opp hjelper selv.

Skrevet

Hadde samme problemet med min, bare ikke så ekstremt. Men han var redd og usikker. Jeg bare roste han hver gang han så en mann uten å knurre/bjeffe og lot han alltid ha muligheten til å ta ting i eget tempo. Gav besøkende menn beskjed om å la han komme til dem, ikke omvendt, og gav de godis som de kunne gi han. Trøstet aldri (for da hadde jeg bare bekreftet at det er noe å være redd for), men lot han gjøre litt som han ville og roste han/gav han godis når han var flink. Ignorerte han når han var redd.

Nå syntes han mannfolk er helt greit, og vi kan helt fint passere menn på kveldstur uten at han bjeffer eller knurrer. Han er noe skeptisk, men han har bedret seg veldig.

Ville absolutt kuttet ut å løfte opp hunden. Ikke tving hunden til å hilse på folk, men ikke trøst den heller.

Skrevet

Jeg skjønner hva dere mener at jeg kanskje forsterker det med å ta han opp. Det var noe jeg også hadde sluttet med, siden jeg også nå har fått en sønn. Og hunden var begynt å bli bedre i forhold til skepsisen sin for menn. Men så hadde vi som sagt et innbrudd hjemme og nå er det verre enn noen gang.

Det har aldri vært så ille før. Tidligere har han trekt seg unna når menn ville ha kontakt med han bare.

Det med å slappe av og late som ingenting når hunden min ligger og skjelver og man kan se hjerte hans dunker ekstemt fort. det virker rett og slett som at han har et angstanfall, det klarer bare ikke hundemamma-hjertet mitt. Og det går jo ikke å bare gå videre medlem hund som er totalt stivnet, da må eg jo bare bokstavligtalt dra han etter meg. :( Vi hadde jo aldri oversett et menneske som fikk et sånt anfall. Jeg har prøvd å snakke til han med glad stemme, og oppmuntre han når jeg ser at han begynner å bli redd. Men det virker som at han "forsvinner" i sin egen redsel. Og det går ikke å avlede han før han er borte fra situasjonen og den han møter og blir redd er borte. Eller at jeg tar han opp. Da reiser ørene seg igjen og han begynner å slappe av i kroppen.. Har tenkt at jeg kanskje skal kjøpe sele til han istedenfor halsbånd. Men syns det er trist når hunden min tross alt alltid har gått fint i bånd.

Skrevet
Har tenkt at jeg kanskje skal kjøpe sele til han istedenfor halsbånd. Men syns det er trist når hunden min tross alt alltid har gått fint i bånd.

Den kan da gå fint sjøl om den går i sele? Og hvorvidt lineføringa er pen eller ikke opplever jeg som litt underordna når bikkja har et angstanfall og bør fjernes fra situasjonen, noe som er lettere og mer skånsomt i sele enn i halsbånd. (Jeg haler ofte med meg min eldste som lever litt i sin egen verden, og det går jo ikke i halsbånd, hehe).

Du har nok rett i at vi ikke ville oversett et sånt anfall hos mennesker (forhåpentligvis), samtidig er det litt drøyt å sammenligne slike tilfeller, all den tid et menneske normalt har evne til rasjonell tankevirksomhet, mens en hund agerer etter instinkter og lyst/ikke lyst og fight/flight-modus. Har du vurdert angstdempende medisiner? Jeg er i utgangspunktet meget skeptisk til sånne preparater, men tenker at det kanskje kan være et alternativ for en kort periode sånn at han kanskje kan komme seg gjennom disse situasjonene uten å melde seg helt ut. I tillegg tenker jeg at et passeringskurs kanskje kan være en idé, sjøl om ditt problem er noe uvanlig. Normalt trener man jo der på at bikkja ikke skal utagere idet den passerer andre med hund, mens det du trenger å få trent på, er at han kan forholde seg til menn, som det jo finnes en hel del av. Og en ansamling menn er lettere å få ordna i en kurs-setting enn tilfeldig på gata eller en og en hjemme hos dere.

Skrevet

Hvis han er helt låst, så har du ikke så mye valg tror jeg - da må du nesten bare 'dra' han med deg. (derfor greit med sele, slik at halsen ikke får all påkjenning?) Helst bør du jo klare å unngå at det låser seg helt for den, slik at du tar det litt mer gradvis - så lærer den seg sakte men sikker å bli tryggere. Er du trygg (at det er jo ingenting å være redd for), så merker hunden det. "Menneskemamma-hjertet" ditt er nok mer myntet på menneske enn hund. Å trøste en hund er med på å forsterker adferd (tror jeg) - å trøste ett menneske trøster.

  • Like 2
Skrevet

Tja, både og? Å trøste et barn for mye kan jo også være med på å forsterke den negative opplevelsen. Det er en balansegang på mennesker, og det tror jeg det er på hund også.

Jeg har hatt en hund som var redd store hunder. Jeg benyttet meg av kinderegg/sladremetoden, i tillegg løftet jeg opp hunden/lot hunden hoppe opp dersom det kom situasjoner hun ikke taklet, holdt henne løst, slik at hun selv kunne hoppe ned når hun ville. Altså ingen knuging og trøsting sånn sett. (F.eks om vi var i skogen, og det kom store løse hunder bort til oss, osv). Jeg har også brukt mye ros/glad snakk "så fine hunder, kom igjen, bra" :P , da hun responderer veldig bra på det. Så jeg har rost henne også når hun har sittet på armen. Dette har funket supert for oss, resultatene kom utrolig raskt, og ved at jeg fjernet henne fra situasjoner hun ikke taklet, så sluttet hun å kjefte, og lærte å heller komme til meg.

På whippetvalpen min, som er for stor til å bli løftet, har jeg sittet på huk, slik at hun kunne sitte mellom beina mine og da være trygg. Hun var sånn som løp vekk om hun syns noe var litt skummelt, nå kommer hun heller til meg (eller random folk, siden alle er like gode :P ). Veldig greit for meg.


Nå sier jeg ikke at det er det rette i denne saken. Men bare et lite innspill på dette med redsel og belønning.

Skrevet

Så, det vi snakker om er en hund som alltid har vært redd menn, som har opplevd en for han traumatisk opplevelse sånn omtrent i samme tidsrom der han har hatt en stor livsomveltning (et nytt familiemedlem) og ikke lenger har den fluktmuligheten (opp i fanget) han er vant til å ha. Og det beste er å overse ham? Det pleier å være meg som er hjerteløs og slem, liksom.

Nei, jeg syns ikke han burde få trøst, men det er fullt mulig å løfte opp en hund uten å nødvendigvis trøste den. Hvor stor er han, liksom? 3-4 kg tung? Kanskje han burde fått en veske han hadde mulighet til å gjemme seg i når ting ble for vanskelig? Han trenger ikke å få noen oppmerksomhet for det, bare et sted der han kan få igjen pusten og normal hjerterytme.

Jeg er for at hunder skal konfronteres med det de er redd for jeg altså, men det forutsetter jo at de ikke er så redde at de ikke tar til seg læring - det må jo være hovedpoenget her, ikke sant? At han faktisk lærer at det ikke er noe å være redd for? Å utsette han for ting han syns er ekkelt og han ikke klarer å takle, uten at han har sjanse til å lære noe av det, er jo bare slemt.

Skrevet

Enig med 2ne - dette er ikke en ny dille som har kommet. Gi han en vei ut av situasjonen, enten det er opp på armen om han blir rolig der, eller andre lignende løsninger.

Skrevet

Hvorfor ikke oppsøke menn? Tren på samvær med menn så hunden lærer at de også et "allrighte dyr". CM tok opp akkurat dette på TV i går, og det så ut til å fungere veldig bra. La mannen sitte ved siden av og overse hunden, men alike vel være der. Gi godbiter når hunden tilnærmet seg. Vi trente inn dette med Mira som var livredd faren min og det funket fjell! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...