Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tesh har idag vært ekstremt bjeffete, på ALT, alle lyder.


Hun spretter opp fra sofaen og boffer som en idiot. Hun virker også veldig var, jeg snakker til henne som jeg pleier når hun bjeffer som en idiot, noe som resulterer i at hun omtrent tar løpefart opp i sofaen og kaster seg ned og skjelver. Det er ikke noe løpetid på lenge og hun har vært fin i det siste.
Hun virker skremt av noe?

Hun får ikke sove og vil ikke slappe av. Ved den minste lyd kikker hun opp og gjentar lyden seg så er ståa igang. De to andre hjemme er helt rolige og sover.

Eneste som har "skjedd" idag er at hun har hatt nærkontakt med mink og stressa veldig akkurat der og da, men virket fin og rolig etterpå. Hun ble ikke bitt eller klort. Hun piper ikke noe, slik hun gjerne gjør om hun har vondt.


Noen som har vært borti en så atferdsendring før? Normalt sett er hun veldig rolig, sover mye og er bedagelig. Idag er det som om hun går på springfjærer..

Skrevet

Kan hun reagere på vinden? Gamlemor Babs syntes det var ekkelt med alle lydene i huset når det blåste (utendørs var det liksom ingen big deal, men inne var sånt ekkelt). Hun ble urolig og klengete og generelt litt utilpass når det blåste litt heftig.

Skrevet

Helt sikker på det med løpetida? Hun er vel ung nok til at det kan være uforutsigbart enda, eller?

Ville sjekket ører, øyne osv. om det kan være noe som irriterer.

Skrevet

Syns det med vinden hørtes ut som en mulig forklaring, jeg. Snakk litt med Miriam om det, hvis du kan. Josie er jo ekstremt redd for vind. Kanskje du kan finne ut om det er det, eller ikke. Epilepsi kan jo også gi merkelige atferdsendringer, men det blir litt å male fanden på veggen :hug:

Skrevet

Hun er rolig nå, og nå blåser det ikke. Men syns det er rart om det er vinden, for hun har tidligere aldri reagert på den, ei heller lyder. Hun er veldig lite nervøs av seg. Hmm. Heller vind en epilepsi dog :P

Skrevet
Hun er rolig nå, og nå blåser det ikke. Men syns det er rart om det er vinden, for hun har tidligere aldri reagert på den, ei heller lyder. Hun er veldig lite nervøs av seg. Hmm. Heller vind en epilepsi dog :P

For Babs var dette noe jeg la merke til etterhvert som hun ble eldre faktisk. Det er mulig hun reagerte tidligere også, men at jeg ikke tenkte over det, men det ble liksom verre med årene, så det var liksom ingen tvil de siste årene om at hun syntes det var ubehagelig (uten at hun ble hysterisk altså, bare urolig og klengete - hun lot seg lett avlede, men om ingenting skjedde så var hun tydelig urolig). Det er ikke uvanlig at hunder reagerer mer på lyder og andre ting jo eldre de blir - dersom de er litt disponert for å reagere, da :).

Skrevet

Skal vi se har jeg opplevd sånn adferdsendring før? :P

Oh yess... Stella klikka jo for noen uker siden, litt samme som tesh men sannsynligvis litt kraftigere, siden hun er så svak fra før av. Hun ble redd på kvelden, noe som resulterte i at hun var HELT merkelig 5 kvelder etter...ja du kjenner jo til historien. Ihvertfall hun ble normal igjen...

Jeg konkluderer med at hun ble kjempe redd for noe og ikke klarte å avreagere også forbant hun kveldene og mørket med den reddselen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...