Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen rir/jokker


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrige på grunnen til denne adferden.

Lio på 3,5 mnd har prøvd å ri på meg, mamma,og Kix som vi hadde besøk av forrige uke. Tror han har prøvd på Amigo også, uten å lykkes.

Han blir bare stille og rolig fjernet.

Men jeg lurer på hvorfor han gjør det og hva det betyr når han er så liten. Noen som vet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress. Ico var ille på det, hver gang han ble ivrig skulle det jokkes. Han har fremdeles litt tendenser til det, men det er myyye mindre enn før.
Tror det er helt riktig å bare fjerne han fra situasjonen, vente til loppene roer seg litt, og så la han få gå fri igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene min jokket i så ung alder var det helt tydelig overslagshandling, altså stress og overstimulering. Ro ro ro er løsning, enkelt og greit. Avbryter der og da (ved å fjerne ham), og forebygger så det ikke skjer igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå hadde jeg ikke bekymret meg for en valp som jokker akkurat. Hadde bare dytta den ned og oversett den. Noe redsel for at den skal overta lederskap eller noe slikt, hadde jeg ikke ofret en tanke på en så liten valp.

Noomi jokket på meg rett før løpetiden som var nå. Begge gangene var under trening mens hun var høy i både drift og stress og høy på hormoner. Eneste jeg gjorde var først å le og så dytte henne ned. Andre gangen var det bare å dytte henne ned og be henne kutte ut, og det skjedde aldri igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus har gjort dette et par ganger på både meg og sambis uten å ha vært stresset. Han har da fått beskjed om å kutte ut, og har i ettertid ikke gjort dette mer. Jeg hater jokking uansett hva det kommer av, og selvfølgelig har jeg fått en hund som jokker på andre hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Angus har gjort dette et par ganger på både meg og sambis uten å ha vært stresset. Han har da fått beskjed om å kutte ut, og har i ettertid ikke gjort dette mer. Jeg hater jokking uansett hva det kommer av, og selvfølgelig har jeg fått en hund som jokker på andre hunder :P

Men han var ikke en bitteliten valp? Hormoner og kjekke belgergutter som vil prøve seg litt kan nok gjøre det i et forsøk på å teste litt grenser, men jeg har aldri sett en liten valp jukke for å bli sjef eller hevde seg. Hverken ovenfor mennesker eller voksne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus
Men han var ikke en bitteliten valp? Hormoner og kjekke belgergutter som vil prøve seg litt kan nok gjøre det i et forsøk på å teste litt grenser, men jeg har aldri sett en liten valp jukke for å bli sjef eller hevde seg. Hverken ovenfor mennesker eller voksne hunder.

Nei det var han ikke. Nærmere ett år og fremover mener jeg. Han gjør det ikke på meg eller sambis, men prøver seg noen ganger på folk som ikke setter personlige grenser for seg selv og han, altså folk som han kan kjøre over. Tror ikke valper jokker på folk for å sjefe eller hevde seg jeg heller, det blir litt for sprøtt kjenner jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det har jeg aldri sagt. Det jeg sier, ER, at på familiemedlemmene er det ikke greit. Det er DU som er sjefen, ikke hunden.

Selvfølgelig er det ikke greit, ei heller på andre hunder. At hunden har overslag og har stress, er opp til eier å få roe ned. Det har ikke noe med å være sjef å gjøre.

F.eks er stressede hunder jokke-guder. De jokker på det de finner. Leker, pledd, dyner, puter osv - du mener altså de skal sjefe over ei pute? Det er også de som ikke har blitt stoppet fra denne adferden som får det som en uvane rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dominanse... valpen vår på 5 mnd nå, (tispe) gjør det på hannhunden vår..

Tull, på tide og oppdatere litt. Det er en 5 måneder gammel valp. For 100 år siden så hadde kanskje folk vært enig med deg, men ting har heldigvis gått fremmover. Jeg har per dags dato ikke sett en hund som jukker som ikke er stressa. Klart man kan dra det over i dominanse (ihvertfall etter Den eldre garde og CM sin bruk av ordet dominans), men det er fortsatt en overslagshandling som kommer pga av stress, enten det er stress i forbindelse med hormoner, stress fordi hunden har herjet for mye og ikke klarer og roe seg (litt som overtrøtte barn) eller stress fordi hunden er usikker i situasjonen så er det fortsatt stresset som er problemet. Jobb med stresset og jukkinga opphører.

Sitat fra deg: Hundene imellom er det jo greit. På mennesker i familien, IKKE greit

Ehh, det der vil bare skaffe valpen din problemer og stresset vil ikke bli mindre, og å la den holde på slik vil bare bli værre. Stress er veldig selvforsterkende så viss det ikke stoppes og noen kan hjelpe han til og lande litt så vil du ikke bli kvitt problemet heller. Og en ting er nå hunder den bor med som kanskje er tolmodige fordi de kjenner hverandre, men hva tror du skjer den dagen valpen din løper bort og gjør slik på en voksen hund av samme kjønn som den ikke bor med. Spesiellt når den begynner og bli voksen selv. Det kan få både deg og hunden din i trøbbel..

Gjør det enkelt. Det er ingen rang i flokken annet enn mennesker og hunder, sånn er det her, jeg bestemmer og hundene er likestillte. De får ikke bråke, de får ikke jukke på hverandre og de får ikke bølle med hverandre(stjele mat, leker etc).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt og lest at det kommer av stress jeg da..

Valpen her i huset hadde lett for å gjøre det, og kan fortsatt gjøre det, men ikke så ofte nå lenger :twitch:

Jeg merker ihvertfall at han blir veldig oppspillt og prøver seg noen ganger på en tispe som vi kjenner, go det er ikke lov i følge meg!

Det jeg har gjort er å ta han bort litt, og får roet han ned, før han får en ny sjanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...