Gå til innhold
Hundesonen.no

Min hund: Vampyr møter puddel


Helinor
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er den heldige, lykkelige og til tider slitne eier av en mellompuddel på snart 14 uker og har altså vært hundeeiere i om lag seks uker allerede. Hun er håndplukket av oppdretter for å passe for oss og innfrir alle forventninger om å være en milljøsterk og trygg valp som takler "alt".

Hun er kontorhund hver dag, en tilværelse som passer flott for henne. Hun møter andre mennesker og på lufteturene i bymiljø takler hun alt og alle hun møter på på en forbilledlig måte. Tror vi kan krysse av det meste på lister over hva valper bør møte på i sosialiseringsperiodens mest gunstige tidsrom. Men på en naturlig og stressfri måte.

På kontoret sover hun veldig mye, men på ettermiddager/kvelder og helger er hun mer hyper. Hun er flink og trygg alene hjemme i noen timer - da sover hun veldig godt inne i en kompostbinge.

I forhold til ungene på seks og ni er hun til tider litt vel vill i fletta, men ikke noe mer enn det som kan forventes av en valp. Men vi gleder oss til valpebitingen roer seg enda mer.

Vi trener positivt og ser jo hvilken effekt det har når man er konsekvent (noe som betyr at mannen min lykkes bedre enn meg, selv om det er "min" hund). Vi går også på kurs, noe som er veldig nyttig når teori skal omsettes til praksis.

Jeg vet med meg selv at til tross for utfordringene - for noen er det jo - så er vi veldig heldige med henne. Dersom hun fortsetter å utvikle seg i den samme gode retningen, så blir hun er super voksen hund. For det er det jeg ønsker meg: En voksen hund som passer sammen med vår famlie.

For meg er valpetiden mest noe vi må gjennom for å finne vår hund og det er et klart valg at vi vil forme henne selv gjennom godt og vondt. Selv om det er utrolig slitsomt når hun ødelegger strømpebuksa mi allerede før vi har kommet oss avgårde på jobb.

Nevnte jeg at jeg gleder meg til valpebitingen roer seg enda mer..?

Her er den lille søtnosen min 11 uker gammel:

post-11685-0-04323400-1366357784_thumb.j

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...