Min hund: Vampyr møter puddel

Helinor · 19. April 2013

Hei!

Jeg er den heldige, lykkelige og til tider slitne eier av en mellompuddel på snart 14 uker og har altså vært hundeeiere i om lag seks uker allerede. Hun er håndplukket av oppdretter for å passe for oss og innfrir alle forventninger om å være en milljøsterk og trygg valp som takler "alt".

Hun er kontorhund hver dag, en tilværelse som passer flott for henne. Hun møter andre mennesker og på lufteturene i bymiljø takler hun alt og alle hun møter på på en forbilledlig måte. Tror vi kan krysse av det meste på lister over hva valper bør møte på i sosialiseringsperiodens mest gunstige tidsrom. Men på en naturlig og stressfri måte.

På kontoret sover hun veldig mye, men på ettermiddager/kvelder og helger er hun mer hyper. Hun er flink og trygg alene hjemme i noen timer - da sover hun veldig godt inne i en kompostbinge.

I forhold til ungene på seks og ni er hun til tider litt vel vill i fletta, men ikke noe mer enn det som kan forventes av en valp. Men vi gleder oss til valpebitingen roer seg enda mer.

Vi trener positivt og ser jo hvilken effekt det har når man er konsekvent (noe som betyr at mannen min lykkes bedre enn meg, selv om det er "min" hund). Vi går også på kurs, noe som er veldig nyttig når teori skal omsettes til praksis.

Jeg vet med meg selv at til tross for utfordringene - for noen er det jo - så er vi veldig heldige med henne. Dersom hun fortsetter å utvikle seg i den samme gode retningen, så blir hun er super voksen hund. For det er det jeg ønsker meg: En voksen hund som passer sammen med vår famlie.

For meg er valpetiden mest noe vi må gjennom for å finne vår hund og det er et klart valg at vi vil forme henne selv gjennom godt og vondt. Selv om det er utrolig slitsomt når hun ødelegger strømpebuksa mi allerede før vi har kommet oss avgårde på jobb.

Nevnte jeg at jeg gleder meg til valpebitingen roer seg enda mer..?

Her er den lille søtnosen min 11 uker gammel: