Gå til innhold
Hundesonen.no

Min hund: Vampyr møter puddel


Helinor
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er den heldige, lykkelige og til tider slitne eier av en mellompuddel på snart 14 uker og har altså vært hundeeiere i om lag seks uker allerede. Hun er håndplukket av oppdretter for å passe for oss og innfrir alle forventninger om å være en milljøsterk og trygg valp som takler "alt".

Hun er kontorhund hver dag, en tilværelse som passer flott for henne. Hun møter andre mennesker og på lufteturene i bymiljø takler hun alt og alle hun møter på på en forbilledlig måte. Tror vi kan krysse av det meste på lister over hva valper bør møte på i sosialiseringsperiodens mest gunstige tidsrom. Men på en naturlig og stressfri måte.

På kontoret sover hun veldig mye, men på ettermiddager/kvelder og helger er hun mer hyper. Hun er flink og trygg alene hjemme i noen timer - da sover hun veldig godt inne i en kompostbinge.

I forhold til ungene på seks og ni er hun til tider litt vel vill i fletta, men ikke noe mer enn det som kan forventes av en valp. Men vi gleder oss til valpebitingen roer seg enda mer.

Vi trener positivt og ser jo hvilken effekt det har når man er konsekvent (noe som betyr at mannen min lykkes bedre enn meg, selv om det er "min" hund). Vi går også på kurs, noe som er veldig nyttig når teori skal omsettes til praksis.

Jeg vet med meg selv at til tross for utfordringene - for noen er det jo - så er vi veldig heldige med henne. Dersom hun fortsetter å utvikle seg i den samme gode retningen, så blir hun er super voksen hund. For det er det jeg ønsker meg: En voksen hund som passer sammen med vår famlie.

For meg er valpetiden mest noe vi må gjennom for å finne vår hund og det er et klart valg at vi vil forme henne selv gjennom godt og vondt. Selv om det er utrolig slitsomt når hun ødelegger strømpebuksa mi allerede før vi har kommet oss avgårde på jobb.

Nevnte jeg at jeg gleder meg til valpebitingen roer seg enda mer..?

Her er den lille søtnosen min 11 uker gammel:

post-11685-0-04323400-1366357784_thumb.j

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...