Gå til innhold
Hundesonen.no

Min hund: Vampyr møter puddel


Helinor
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er den heldige, lykkelige og til tider slitne eier av en mellompuddel på snart 14 uker og har altså vært hundeeiere i om lag seks uker allerede. Hun er håndplukket av oppdretter for å passe for oss og innfrir alle forventninger om å være en milljøsterk og trygg valp som takler "alt".

Hun er kontorhund hver dag, en tilværelse som passer flott for henne. Hun møter andre mennesker og på lufteturene i bymiljø takler hun alt og alle hun møter på på en forbilledlig måte. Tror vi kan krysse av det meste på lister over hva valper bør møte på i sosialiseringsperiodens mest gunstige tidsrom. Men på en naturlig og stressfri måte.

På kontoret sover hun veldig mye, men på ettermiddager/kvelder og helger er hun mer hyper. Hun er flink og trygg alene hjemme i noen timer - da sover hun veldig godt inne i en kompostbinge.

I forhold til ungene på seks og ni er hun til tider litt vel vill i fletta, men ikke noe mer enn det som kan forventes av en valp. Men vi gleder oss til valpebitingen roer seg enda mer.

Vi trener positivt og ser jo hvilken effekt det har når man er konsekvent (noe som betyr at mannen min lykkes bedre enn meg, selv om det er "min" hund). Vi går også på kurs, noe som er veldig nyttig når teori skal omsettes til praksis.

Jeg vet med meg selv at til tross for utfordringene - for noen er det jo - så er vi veldig heldige med henne. Dersom hun fortsetter å utvikle seg i den samme gode retningen, så blir hun er super voksen hund. For det er det jeg ønsker meg: En voksen hund som passer sammen med vår famlie.

For meg er valpetiden mest noe vi må gjennom for å finne vår hund og det er et klart valg at vi vil forme henne selv gjennom godt og vondt. Selv om det er utrolig slitsomt når hun ødelegger strømpebuksa mi allerede før vi har kommet oss avgårde på jobb.

Nevnte jeg at jeg gleder meg til valpebitingen roer seg enda mer..?

Her er den lille søtnosen min 11 uker gammel:

post-11685-0-04323400-1366357784_thumb.j

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...