Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Jeg vurderer å kastrere henne etter siste hvalpekull. Er det en lur ide?

Det er plusser og minuser med alt. Men jeg vurderer å kastrere den jeg skal ta over. Hun var veldig, veldig syk under sin livmorbetennelse, jeg ønsker ikke at det skal skje igjen. Samtidig har jeg opplevd alvorlige komplikasjoner etter kastrering av tispe, så jeg er veldig ambivalent.

Men har din hatt livmorbetennelse? Dette var vel bare skjedebetennelse?

Skrevet
Det er plusser og minuser med alt. Men jeg vurderer å kastrere den jeg skal ta over. Hun var veldig, veldig syk under sin livmorbetennelse, jeg ønsker ikke at det skal skje igjen. Samtidig har jeg opplevd alvorlige komplikasjoner etter kastrering av tispe, så jeg er veldig ambivalent.

Men har din hatt livmorbetennelse? Dette var vel bare skjedebetennelse?

Nei, hun har ikke hatt livmorbetennelse som jeg vet om. Men det er helt tydelig at hun slekter på sin mor, som etter hver eneste løpetid får innbilt svangerskap med fylte patter og det som hører med. Nå blir tydeligvis ikke Mira deperimert av dette, ikke graver hun i smug etc, men jeg må innrømme at det hadde vært veldig deilig å slippe både løpetid og "fantasihvalper".

Alle inngrep, uansett hva det er, innebærer en risiko for komplikasjoner. Så det er helt klart en vurdering man må gjøre.

Skrevet
Forstår jeg deg rett når jeg leser at det lønner seg å parre første løpetid etter livmorbeyennelse? Dette blir det siste kullet hennes og vi får henne overført på oss i NKK. Jeg vurderer å kastrere henne etter siste hvalpekull. Er det en lur ide?

Jepp, OM man skal avle er det beste løpetia å gjøre det på for å minske risken for komplikasjoner.

Skrevet
Jepp, OM man skal avle er det beste løpetia å gjøre det på for å minske risken for komplikasjoner.

Ja, da passer det bra uansett om det var livmorbetennelse eller ikke, siden hun skal parres neste løpetid i august:-)

Skrevet

Så bra det gikk fint med hunden din;) Da mi fikk lukket livmorbetennelse for 2 år siden var symptomene at hun måtte ut på do med diare hver 2 time (helt på slaget) ellers i fin form. Startet en søndags kveld,dro tidlig til dyrlegen mandagen fikk time til kastrering tirsdagen. Mandagen måtte hun jo også ut hver andre time da. I uka her så har jammen meg såret åpnet seg! 2 år etter... Enten sitter det gjenn sting ellers så har hun fått noen der så åpnet seg.

Skrevet
Så bra det gikk fint med hunden din;) Da mi fikk lukket livmorbetennelse for 2 år siden var symptomene at hun måtte ut på do med diare hver 2 time (helt på slaget) ellers i fin form. Startet en søndags kveld,dro tidlig til dyrlegen mandagen fikk time til kastrering tirsdagen. Mandagen måtte hun jo også ut hver andre time da. I uka her så har jammen meg såret åpnet seg! 2 år etter... Enten sitter det gjenn sting ellers så har hun fått noen der så åpnet seg.

Isj, det hørtes ikke noe bra ut... Det er kanskje ikke værre enn at det kan holdes rent og det gror av seg selv?

Skrevet

7 år gamle Linda ble operert for livmorbetennelse på mandag. Hun hadde en illeluktende utflod etter løpetiden (som var for tre uker siden) og etter et googlesøk fant vi ut at det kunne være symptom på livmorbetennelse.

Dagen etter dro vi til dyrlegen som satt jord og himmel i bevegelse for at vi skulle få komme inn med en eneste gang jeg ringte. Når vi kom fram bedøvet de Linda med en gang og tok en ultralydundersøkelse som viste noe som ikke skulle være sånn. Det så ut som svarte hull på skjermen, selv jeg som ikke har et trent øye så det når dyrlegen pekte på det.

Vi oppdaget det relativt tidlig og det var en åpen livmorbetennelse, så operasjonen foregikk uten komplikasjoner, men Linda takler dårlig tiden etter operasjonen, så dette blir den siste operasjonen hun må igjennom de neste sju årene.

Må legge til at de fant en "byll" eller lukket infisert klump på den ene eggstokken, så om den hadde fått vokse kunne det gått verre.

Linda har hatt to valpekull der alt har gått helt supert, men hun fikk likevel livmorbetennelse. Tror det er en myte at det å ha valper hjelper mot livmorbetennelse. Dyrlegen forklarte det hele med at hundenes syklus er spesiell i form av at livmoren "aldri" får hvile.

Anbefaler Vestby dyreklinikk på det sterkeste. Ikke fordi Linda overlevde, men fordi de er hyggelige, ligger på en akseptabel pris og virkelig gjør alt som er mulig for at hunden skal få behandling i tide.

Skrevet

Helt OT, men jeg har også veldig god erfaring med Vestby, spesielt den ene veterinæren der som måtte avlive min forrige hund, Casper. Det hele ble gjort på en så fin og verdig måte som det kan gjøres, og hun var omtrent like mye berørt av det som skjedde som meg. Følte virkelig at jeg ble forstått og at det beste ble gjort for hunden.

  • Like 1
Skrevet
Linda har hatt to valpekull der alt har gått helt supert, men hun fikk likevel livmorbetennelse. Tror det er en myte at det å ha valper hjelper mot livmorbetennelse. Dyrlegen forklarte det hele med at hundenes syklus er spesiell i form av at livmoren "aldri" får hvile.

Det er vel ingen som har sagt at kull hjelper mot pyometra? Det er heller det at om man skal avle bør man ikke vente for mange løpetider, nettopp fordi pyometra gjerne kommer igjen, og da må tispa som oftest kasteres.

Skrevet
Det er vel ingen som har sagt at kull hjelper mot pyometra? Det er heller det at om man skal avle bør man ikke vente for mange løpetider, nettopp fordi pyometra gjerne kommer igjen, og da må tispa som oftest kasteres.

Nå svarte ikke jeg på det som ble skrevet. Jeg har bare alltid trodd at det å få valper på en tispe forhindret livmorbetennelse senere i livet (uten at jeg vet hvorfor jeg trodde det), men nå er jeg overbevist om at det ikke er av den grunn. :) Bare for å legge til det: Linda har ikke hatt tegn på livmorbetennelse før nå.

Skrevet

Jeg kom over en artikkel om livmorbetennelse, finner den ikke igjen, hvor forfatteren mener det er en myte at hvalpekull forebygger livmorbetennelse. Men de mener det kan være genetisk og at man derfor bør stille seg spørsmålet om det er klokt å avle videre på en tidpe som har hatt det. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet
Nå svarte ikke jeg på det som ble skrevet. Jeg har bare alltid trodd at det å få valper på en tispe forhindret livmorbetennelse senere i livet (uten at jeg vet hvorfor jeg trodde det), men nå er jeg overbevist om at det ikke er av den grunn. :) Bare for å legge til det: Linda har ikke hatt tegn på livmorbetennelse før nå.

OT:

Jeg vet om en tispe som fikk valper ganske nøyaktig 18 måneder gammel med bakgrunn av at det lå så mye livmorbetennelse på linjene. Jeg vet ikke om hun hadde/har fått det, men å ha valper på en tispe forebyggende synes jeg er ganske skremmende og en dårlig grunn til bevisst å avle på det jeg mener fortsatt er en valp..... Sikkert ikke den eneste dette er gjort på :(

Skrevet

L8 L: Nei, det er absolutt ikke veien å gå, da hadde det vel vært mer riktig å sterilisere hvis man er overbevist om at det er arvelig.

Jeg lurer så fælt på hva som forårsaker livmorbetennelse. Mamman til Linda er 11 år og har ikke fått det, heller ikke bestemoren såvidt jeg vet.

Kan det være stoffer i maten? Arvelig? Alderen? Hyppighet på løpetid?

Nei, jeg er bare sjeleglad Linda har det bra jeg. Men vi har jo ei tispe til som snart fyller syv år. Håper hun slipper unna!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...