Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du vitaminer?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Skjønner den med å ikke ville plage legen med "småting", men det er jobben hans og de er vant til å få inn pasienter med stort eller smått. Det er viktigere å ta vare på helsa si enn å unngå å plage legen :) Kjempeviktig og sundt å ta ting med en gang sånn at det eventuelt ikke utvikler seg til noe mer og alvorligere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope! Så fremt man spiser sunt og variert og ellers er frisk ser jeg ingen grunn til det.

D-vitamin i vinterhalvåret kan ha noe for seg, men det finnes også andre kilder (fisk, lever, egg, ost..). Når det gjelder omega 3 viser flere studier at opptaket og helsegevinsten er større ved å spise fisk enn ved å innta ren omega 3 (for ikke snakke om tvilsom kvalitet og produksjonsvilkår for endel produkter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har av og til tatt litt tilskudd av kalium pga for lave nivåer (uten at jeg har følt meg spesielt dårlig - eller blitt spesielt bedre av å ta tilskuddet), og jeg prøver å gumle i meg en del D-vitaminer om vinteren (men jeg er en slark der også selv om jeg pga MS'en faktisk BURDE vært flink der). Jeg spiser derimot ganske ok mat, tror jeg, og får nok i meg rimelig bra med det jeg trenger.

Edit: Forøvrig er jeg sjelden forkjøla eller syk ellers, så jeg konkluderer med at det går greit med det kostholdet jeg har pr i dag :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har av og til tatt litt tilskudd av kalium pga for lave nivåer (uten at jeg har følt meg spesielt dårlig - eller blitt spesielt bedre av å ta tilskuddet), og jeg prøver å gumle i meg en del D-vitaminer om vinteren (men jeg er en slark der også selv om jeg pga MS'en faktisk BURDE vært flink der). Jeg spiser derimot ganske ok mat, tror jeg, og får nok i meg rimelig bra med det jeg trenger.

Edit: Forøvrig er jeg sjelden forkjøla eller syk ellers, så jeg konkluderer med at det går greit med det kostholdet jeg har pr i dag :).

Sånn er det her også. Iløpet av et år er jeg i snitt ikke syk en eneste gang. Var forkjølet tidlig i vinter i noen dager, men da var det år siden sist. Da jeg var yngre ble jeg forkjølet kanskje 1-2 ganger i året, men nå kan det gå noen år faktisk. Helt merkelig.. Så jeg tror kroppen min får det den skal ha, har jeg konkludert med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...