Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere grunner for å være feit?


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. :P Meeeen så tenker jeg jo endel på hvordan jeg ordlegger meg og hvordan det kan tolkes av andre. SItter jeg med en gjeng og sier: Jeg møtte en dame på butikken og hun var drit feit, så høres det jo ganske frekt ut enn hvis jeg sier: møtte en dame på butikken som var ganske overvektig.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, jeg vet hvorfor jeg er feit, det er rett og slett fordi jeg bruker mat til å dempe sosial angst og depresjon. Jeg gikk for et par år siden ned 50 kilo, men, så skjedde det noe som førte til at st

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag* Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproble

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. Meeeen så tenk

Jeg tror faktisk man må oppleve det der selv, for å kunne forstå hvorfor det er nedlatende å bruke ordet feit i tide og utide. Du må gjerne stå på retten din, det gjør ikke betegnelsen mindre nedlatende. Bare kjør på, det betyr jo ikke noe annet enn fett likevel!

Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du helt klarer å overbevise jenter om at det å være skallet er like ille som å være feit, Karpe Skrotum. Det er flust av menn med lite hår som er sexy, det er langt mellom de som syns at feite folk er sexy.

---

Jeg for min del, har "slitt" (i den grad man kan kalle noe man ikke gidder å gjøre noe med, for å slite) med en noe ustabil vekt siden jeg ble syk, siden vi lurer på flere grunner for å være feit. Jeg hadde inntil jeg ble syk for en 10-11 år siden ingen større problemer med å holde vekta. Hovedproblemet er fortsatt for mange kalorier inn i forhold til kalorier brukt, men det er et par ting som gjør kalorier ut vanskeligere nå enn før.

For det første så har jeg vært veldig dårlig (jeg er ikke det i dag, ikke på den måten ihvertfall), så dårlig at jeg har hatt problemer med å kle på meg selv. Da sier det seg selv at man blir mindre aktiv. Det er heller ingen hjelp whatsoever når man er full av betente ledd (jeg har leddgikt) at man burde bevege på seg, for burde er ikke nødvendigvis det samme som å klare.

Jeg går for det andre på prednisolon, altså kortison, som gjør at man lagrer fett på artige steder. Det er en av langtidsbivirkningene med kortison det, at man lagrer mer magefett enn når man ikke går på det. Får si som lillebror gjør (som forøvrig ikke går på kortison :P ), jeg har vaskeball, ikke vaskebrett :aww:

For det tredje, så har jeg i tillegg en annen revmatisk sykdom som kan gjøre at jeg alltid føler meg sliten (MCTD). Når man alltid er sliten og aldri føler at man har overskudd til noe, så er ikke trimming det som står øverst på things to do når man bare orker, da er det gjerne husarbeid og andre kjipe ting man gjør.

Når det er sagt, så er det ikke klin umulig å holde seg slank, selv for en i min situasjon, det er bare vanskeligere nå enn den gangen jeg var frisk (og yngre, for den saks skyld, jeg forbrenner nok neppe like mye nå som da jeg var 20 :lol: ). Hovedproblemet er som før nevnt fortsatt at jeg spiser mer enn jeg bruker. Jeg er litt for lat og litt for glad i sjokolade og brus og litt for likegyldig til hvor mye jeg veier til å gidde å gjøre en innsats for å bli tynnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Altså, hva har denne tråden med håret ditt å gjøre? Som du sier selv, dette med håret er ikke noe man kan styre - like lite som man kan styre eget kosthold når man er et lite barn. Nå tenker jeg veldig lite over om folk går rundt med eller uten hår på hodet, men ja, jeg er faktisk litt varsom med bruken av ordet, skallet.

Hva du tror om bruken av ordet skallethet og bruken av ordet feit, gjør det faktisk ikke sistnevnte MINDRE negativt ladet. Sorry, du kan si hva pokker du vil, og komme med enda flere, dårlige sammenligninger, FEIT er fortsatt ikke et ord noen (jeg vet om) synes er noe hyggelig å bli kalt, selv om det er "realiteten".

Jeg skjønner ikke at du bare må tvilholde på retten til å bruke det, jeg - når det finnes en del alternativer, faktisk. Men hver enkelt må jo få velge selv, hvilke holdninger man ønsker å innta. Så, nå som du KANSKJE forstår at folk synes at det å bli kalt feit ikke er spesielt trivelig, så kan du jo velge og fortsette - eller la være.

Jeg blir i alle fall ikke veldig sjarmert av utsagnene dine, men det blir vel ikke du av fettet mitt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig? Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ikke ha hår på hodet (sånn som han jeg lager mat til) er noe de fleste vet er en prosess som ikke kan reverseres. Så om noen nevner den snaue skallen til mannen min, så vet både han og de at det er genetisk betinget å miste hårene på hodet i begynnelsen av 20-årene. Så om noen nevner at han er skallet, så er det aldeles ikke i en nedlatende tone. Men om de i tillegg hadde sagt "hvorfor iallverden får du ikke baken i gear og går henn og kjøper deg en parykk (underforstått fordi du er så ufyselig å se på med det hårløse hodet) så tror jeg nok han hadde følt seg støtt. Nå er til og med snaubarberte hoder en mote, det vil nok aldri en overvektig kropp bli.

Så det kan faktisk ikke sammenlignes, for når det nevnes at noen er feite, tykke, smellfeite eller hvatever, så innebærer det oftest en mening om at de er skyld i det selv og at de er late, har dårlig selfkontroll, er altfor matglade og så videre. Og det er hele forskjellen.

Opp med hånda alle som har lest Amenity sitt svar i denne tråden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Javel, og den forståelsen er ikke verdt det brukte dasspapiret mitt, om du fortsatt går rundt å bruker "feit", sånn hemningsløst.

Det er som og si: "jeg har full forståelse for at noen kan bli såret av at jeg kaller dem stygg, men jeg kan jo ikke la være heller, de er jo det."

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Nei, vet du, det sårer meg ikke lenger. Men det såret da jeg var fire, det såret gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomskolen - like mye som "stygg". Hvis det ikke brukes med negativt fortegn i dagens samfunn, hvorfor sitter da en femåring og grubler over hvor forbanna kjipt det er å være "feit"? (Kroppsideal er jo noe en femåring skal slippe og forholde seg til da, uansett, tenker jeg.)

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig?

Jeg kan jo begynne med og nevne tittelen på denne tråden. Hvor du i grunnen bare gjør kort prossess og skjærer alle "feite" over en kam. Det er åpenbart en del du har gått glipp av, hvis du mener at folk ikke snakker om og til andre mennesker på denne måten. Hva kaller man det igjen? Mangel på innsikt? Er ikke lenge siden jeg blei kalt for feit sist - av VOKSNE folk, faktisk eldre enn meg.

Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Ja, ok. Hvis DU har hørt "skallet" flere ganger, så er det en greie, og hvis DU ikke har hørt at folk har blitt kalt feite, så er det IKKE en greie? Jeg nekter ikke for at uttrykket "skallet" er et problem, det vet jeg ingen ting om, og jeg slenger ikke om meg med det ordet heller.

Jeg er ikke helt sikker på hva du vil frem til, men den essensen jeg trekker ut fra dine innlegg, er noe á la, det er helt ok og si "feit" om "feite" folk, fordi DU selv ikke opplever ordet som negativt. Du har allikevel en forståelse for at ordet kan være sårende for mange, men velger å bruke det uansett.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Jeg vet i hvert fall med meg selv, at det slett ikke faller meg naturlig å diskuteres noens "skallethet" sånn uten videre. Akkurat som jeg ikke kommenterer enkeltes store neser, brede hofter eller utstående ører - folkeskikk kaller de det visstnok.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Høh, deg om det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve:

Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung. :lol:

*Fnis* Eksen min også! Jeg: "Hvordan ser hun ut da, den nye daten din?" Han: "Hun er veldig søt i fjeset"

Når det gjelder litt mer on topic-relaterte temaer så er det jo mange årsaker til at folk er overvektige, men de aller fleste handler om (tror jeg) psykiske årsaker, dårlig kosthold og inaktivitet og dårlig impulskontroll. Det finnes selvsagt mennesker som har dårlige fysiske forutsetninger for å være slanke, enten det er genetisk betinget overvekt eller ulike former for sykdommer eller medisiner, men for de fleste tror jeg det er viktig å fokusere på hvorfor man tar de valgene man tar - hvorfor overspiser man? Hvorfor er man inaktiv? Er det depresjon som gjør at man trøstespiser? Er det angst som gjør at man ikke tør å gå ut og dermed blir veldig inaktiv?

For mange blir overvekten et symptom på bakenforliggende problemer som jeg tror man må lufte og få ut i lyset hvis man skal lykkes med en gjennomført livsstilsendring. For selve det å gå ned i vekt, helt fysisk, er for de fleste ikke vanskelig - det handler om å spise riktig og trene hardt, aller helst en kombinasjon av styrke og kondisjon. For de som ikke har særskilte utfordringer som krever mer medisinsk kompetanse enn jeg har, vil det være en suksessoppskrift. Men det ER jo ikke så enkelt. Mange overspiser av de samme årsakene som gjør at andre drikker, shopper, har anoreksia eller bulimi, er sexavhengige, bruker piller - eller andre måter for å fortrenger de vonde følelsene og erstatte de med en (dessverre kortvarig) følelse av lykke og kontroll. Da sier det seg selv at man må jobbe med mer enn kosthold og trening for å lykkes med prosjektet.

Ja, og så har du sånne som meg da. Som spiser fordi jeg er fryktelig glad i mat, SÆRLIG godteri, kaker og alt som er søtt, og som er en livsnyter av rang. Jeg ELSKER å kose meg! Men jeg trives ikke særlig godt når jeg legger på meg, og trener derfor hardt og har en relativt god selvkontroll i ukedagene. Jeg har det veldig mye bedre som slank og trent og med et sunt kosthold, enn i de periodene jeg spiser sjokolade til lunsj og lakris til kveldsmat. For sånne som meg er et skikkelig realistisk vurderende blikk på seg selv og et hardt tak i nakken det som må til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Og mer klarte du ikke og svare på? Hva med å utbrodere, siden jeg ikke forstår deg?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...