Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har tre hunder, Ramos på 4 år, Lorena på 6 år og Damien på 3 år. Hannene er alltid skilt. Lorena og Ramos er mor og sønn, og de er stort sett sammen hele tiden. Ja, Lorena har forresten vært fostermammaen til Damien og, hvis det har noe å si.

De gangene Lorena og Damien er sammen, så er D fæl til å skulle jokke på henne, og sleike på henne. Hun sier ifra til han med jokkinga, men han er som regel pån igjen etter kort tid. Sleikinga bryr hun seg ikke noe om, men han blir så "intens" når han gjør det, så jeg pleier å avbryte det. MEN disse to adferdene er så og si umulig å få slutt på, eller å få redusert. Han gjør det ikke hele tiden, men det er mye av det når de to er sammen. En gang blei det krangling på grunn av det, og derfor vil jeg nå gjerne høre hva dere mener om det, og om dere har noe forslag til hva vi kan gjøre med det. Vi pleier ofte å ha dem ute i hagen sammen, uten tilsyn, og da vil jeg jo gjerne være trygg på at det ikke blir noe tull..

Og nå har vi akkurat vært på ferie, og R og L har vært fra hverandre i en uke. Da de møtte hverandre igjen, så var R også på og skulle jokke (han pleier vanligvis ikke gjøre det). Vi kjefta, han fortsatte :P Det endte med at det ble en runde med krangling på rommet dems da de ble satt der og vi ikke lengere så hva som skjedde.... Det er vel faktisk første gangen de har en krangel. (krangel, typ mye lyd/knurring/glefsing, men ikke stort mer enn det. Men det stoppa ikke før vi kom inn å avbrøyt)

L er jo av den forsiktige typen når det kommer til oss, men jeg føler jo at hun er ganske flink til å si ifra til disse dumme hannene. Men det virker som om de har "null respekt" for henne, og at de blir irritert når hun virkelig sier ifra ordentlig.

Så.. forslag?

Skrevet

Jeg tenker griseoppførsel og eneste som hjelper er at du går inn og tar 110% kontroll over det. Dvs at han/de hver eneste gang må avbrytes og hindres i å drive med griseriet. Jeg, personlig, hadde ikke latt dem være sammen uten konstant tilsyn i det heletatt, til man eventuelt er sikker på at det er slutt med det.

Noen hanhunder er bare sånn, og jeg syns det er fryktelig urettferdig å la tispa slite med sånt alene - hadde hun vært tøff og hard nok til å virkelig si fra så ville hun gjort det til nå.

  • Like 3
Skrevet

Ja, jeg pleier alltid å korrigere det når jeg ser det, og jeg har som regel et halvt øye med fra et vindu når de er ute sammen, eller jeg hiver ut no fôrkuler så de har noe annet å drive med.

Men da skal jeg pøve en periode fremover og ikke la de være alene, og å bli enda flinkere til å avbryte det. Det er bare det at jeg får ikke korrigert nok til at D gidder å skjerpe seg. Han har fått MYE kjeft for dette, men det har jo ikke blitt bedre. Han er helt ekstrem :P

Skrevet
Ja, jeg pleier alltid å korrigere det når jeg ser det, og jeg har som regel et halvt øye med fra et vindu når de er ute sammen, eller jeg hiver ut no fôrkuler så de har noe annet å drive med.

Men da skal jeg pøve en periode fremover og ikke la de være alene, og å bli enda flinkere til å avbryte det. Det er bare det at jeg får ikke korrigert nok til at D gidder å skjerpe seg. Han har fått MYE kjeft for dette, men det har jo ikke blitt bedre. Han er helt ekstrem :P

Fjern han totalt ved hvert tiløp? Eventuelt ha bånd i han om han er "ædda bædda"type? Eventuelt skulle du lånt en hund som riesentispa mi, hun fortalte med store bokstaver hva hun syntes om griseri. :aww: (merkelignok så brydde hun seg ikke om stressjokking, da stod hun bare og venta på hjelp).

Skrevet
Eventuelt skulle du lånt en hund som riesentispa mi, hun fortalte med store bokstaver hva hun syntes om griseri. :aww: (merkelignok så brydde hun seg ikke om stressjokking, da stod hun bare og venta på hjelp).

Haha.. Det er snedig, men samtidig litt naturlig, kanskje. Han min er også en språksterk type og skiller ut forbausende godt på samme vis :)

  • Like 1
Skrevet

Den eneste tispa han så og si ikke prøver seg på er søstra hans, og hun er veldig flink til å si skikkelig ifra med en gang han tenker i de baner. Men han utnytter seg tydeligvis av de "svake"...

Jeg får nesten alltid avbryti det før han faktisk rir (når jeg følger med..), han kommer ikke lenger enn at han står å jokker i lufta på vei opp med en labb, lukter henne i rumpa o.l. så pleier jeg å gå bort, og blokkere han vekk fra henne. Men så fort jeg går vekk er han som regel pån igjen.

Men... jeg får prøve å bli enda mer konsekvent, og følge med hele tiden.

  • Like 1
Skrevet
Den eneste tispa han så og si ikke prøver seg på er søstra hans, og hun er veldig flink til å si skikkelig ifra med en gang han tenker i de baner. Men han utnytter seg tydeligvis av de "svake"...

Jeg får nesten alltid avbryti det før han faktisk rir (når jeg følger med..), han kommer ikke lenger enn at han står å jokker i lufta på vei opp med en labb, lukter henne i rumpa o.l. så pleier jeg å gå bort, og blokkere han vekk fra henne. Men så fort jeg går vekk er han som regel pån igjen.

Men... jeg får prøve å bli enda mer konsekvent, og følge med hele tiden.

Ta han med deg når du blokkerer så du får avstand mellom dem? Tipper det er en veldig selvforsterkende atferd - han får belønning hver gang han lykkes med å være gris liksom.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...