Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp redd for å leke med store hunder


MarheidDachs
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en strihåret dachs hannhund på 6mnd som er blitt redd store hunder etter en litt uheldig opplevelse med en større hund i 3mnd alderen. Han tviler litt når vi møter store hunder og bjeffer og knurret endel. Hvis jeg får inntrykk om at hunden og eieren er ok går vi bort for å hilse og da vingler han ofte mye fram og tilbake.. Om jeg da hilser på den store hunden så kommer han ofte etter. Det går som regel da helt fint til den store hunden går etter han eller skal begynne å leke. Da hyyyler han og løper avgårde! Og vil selvfølgelig gjerne at jeg skal plukke han opp, noe jeg aldri gjør.. Veldig frustrert og vil gjerne at han skal bli trygg på disse hundene!! Hva skal jeg gjøre?? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å presse hunden til til å interagere med fremmede bikkjer, og finn heller en til to faste turkompiser som dere kan gå rolig tur med i bånd uten at valpen din opplever at han MÅ forholde seg til dem. Når bikkja di er voksen er det ikke gitt at det passer så bra å "leke" med fremmede hunder likevel, så at han ikke vil bli kvesta av større individer som liten, spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at han kan passere og oppføre seg ordentlig i møtet med større hunder, og da er neppe måten å gjøre det på at han må hilse på tilfeldige dere treffer på gata, OG opplever at disse hundene følger etter han etterpå.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg føler ikke at jeg presser han i og med at han alltid går bort selv og snuser.. Han er en god del med en større fuglehund som han koser seg masse med men det samme gjelder her. Og som regel er det jo ikke han som vil leke, for han er en relativt rolig valp.. Kan jo skjønne at større hunder en skumle når de kommer hoppende over deg, men de siste gangene dette har skjedd har jo ikke de større hundene gjort noe "galt" heller. stabile og fine hunder han har møtt. Veldig vanskelig dette her! Bor i et nabolag med masse hunder og er så slitsomt at han da ikke går "overens" med flere av de.. Er så delte meninger om man da skal fortsette å prøve å sosialisere han mer med større hunder eller la være og la det gå sin gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hils på hunder dere ikke kjenner, ikke hils på hunder han ikke vil hilse på selv om dere kjenner dem, og kanskje la han omgåes hunder som ikke vil leke med han, bare gå og være sammen, trenger ikke og herje.

Takk for svar! Da må jeg bare rett og slett begynne å se hans kroppsspråk når vi møter andre hunder uansett hvor mye den andre eieren insisterer på at det er ok å møtes. Den hunden vi møtte idag som gjorde at han virkelig hylte insisterte på at de burde møtes selv om jeg egentlig så at det hadde potensiale til å kunne gå galt.. Når man er førstegangseier av valp er det så lett å bli påvirket av hva alle andre mener. Uff uff!!

Det er sosialisering å bare se på dem på avstand og gå tur uten å kline med dem også. :)

Det har jeg jo ikke tenkt på ;)

Endret av AnetteH
Ikke lov å tripppelposte,brukt multisitat.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det går jo bra sant så lenge den andre hunden ikke er sint, men så lenge din hund synes det er ekkelt så kommer den antagelig ikke til og bli tryggere. Så det beste du kan gjøre da er og se på fra avstand, omgåes hunder som mer eller mindre ignorerer din hund, gå tur i bånd hvor de får gå på tur sammen uten og være borti hverandre osv slik at din hund kan se at det skjer ikke noe skummelt fordi om det er andre hunder her. På sikt så kan du jo da legge til litt mer utfordringer i form av hunder som er litt mer interessert, men ikke for voldsom i leken. Viss den hele tiden blir skremt, uansett om det er grunn til det eller ikke, så vil han jo mest sannsynlig fortsette og være redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det går jo bra sant så lenge den andre hunden ikke er sint, men så lenge din hund synes det er ekkelt så kommer den antagelig ikke til og bli tryggere. Så det beste du kan gjøre da er og se på fra avstand, omgåes hunder som mer eller mindre ignorerer din hund, gå tur i bånd hvor de får gå på tur sammen uten og være borti hverandre osv slik at din hund kan se at det skjer ikke noe skummelt fordi om det er andre hunder her. På sikt så kan du jo da legge til litt mer utfordringer i form av hunder som er litt mer interessert, men ikke for voldsom i leken. Viss den hele tiden blir skremt, uansett om det er grunn til det eller ikke, så vil han jo mest sannsynlig fortsette og være redd.

Ja jeg får høre om noen vil gå tur med meg :) vil jo virkelig ikke at han skal fortsette sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille nurket her også er litt skeptisk til større hunder og det skjønner jeg jo, de er jo mye større!

Han ble også skremt litt av en stor hund som kom brått bakfra...

Hvis han får hilst litt så går det seg til og det tar ikke lang tid før han kun vil leke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille nurket her også er litt skeptisk til større hunder og det skjønner jeg jo, de er jo mye større!

Han ble også skremt litt av en stor hund som kom brått bakfra...

Hvis han får hilst litt så går det seg til og det tar ikke lang tid før han kun vil leke :P

Er ikke lett for disse små stakkars,hehe! Virker som om de liksom bare blir litt for voldsomme for de små noen ganger rett og slett :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lett for disse små stakkars,hehe! Virker som om de liksom bare blir litt for voldsomme for de små noen ganger rett og slett :/

Ikke så lett for de store heller, Valpis var et yndig lite knøtt på 10 uker ( og nesten 15 kg :P ) da hun ble bitt i leppa av en voksen Dachstispe ;) Hun er verdens beste med småhunder lell, jeg bare sikret meg at de neste småhundene vi møtte på faktisk VAR snille med valper, uansett størrelse på valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett for de store heller, Valpis var et yndig lite knøtt på 10 uker ( og nesten 15 kg :P ) da hun ble bitt i leppa av en voksen Dachstispe ;) Hun er verdens beste med småhunder lell, jeg bare sikret meg at de neste småhundene vi møtte på faktisk VAR snille med valper, uansett størrelse på valpen :)

Ja der kan man se!! Får bare jobbe på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...