Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp redd for å leke med store hunder


MarheidDachs
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en strihåret dachs hannhund på 6mnd som er blitt redd store hunder etter en litt uheldig opplevelse med en større hund i 3mnd alderen. Han tviler litt når vi møter store hunder og bjeffer og knurret endel. Hvis jeg får inntrykk om at hunden og eieren er ok går vi bort for å hilse og da vingler han ofte mye fram og tilbake.. Om jeg da hilser på den store hunden så kommer han ofte etter. Det går som regel da helt fint til den store hunden går etter han eller skal begynne å leke. Da hyyyler han og løper avgårde! Og vil selvfølgelig gjerne at jeg skal plukke han opp, noe jeg aldri gjør.. Veldig frustrert og vil gjerne at han skal bli trygg på disse hundene!! Hva skal jeg gjøre?? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å presse hunden til til å interagere med fremmede bikkjer, og finn heller en til to faste turkompiser som dere kan gå rolig tur med i bånd uten at valpen din opplever at han MÅ forholde seg til dem. Når bikkja di er voksen er det ikke gitt at det passer så bra å "leke" med fremmede hunder likevel, så at han ikke vil bli kvesta av større individer som liten, spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at han kan passere og oppføre seg ordentlig i møtet med større hunder, og da er neppe måten å gjøre det på at han må hilse på tilfeldige dere treffer på gata, OG opplever at disse hundene følger etter han etterpå.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg føler ikke at jeg presser han i og med at han alltid går bort selv og snuser.. Han er en god del med en større fuglehund som han koser seg masse med men det samme gjelder her. Og som regel er det jo ikke han som vil leke, for han er en relativt rolig valp.. Kan jo skjønne at større hunder en skumle når de kommer hoppende over deg, men de siste gangene dette har skjedd har jo ikke de større hundene gjort noe "galt" heller. stabile og fine hunder han har møtt. Veldig vanskelig dette her! Bor i et nabolag med masse hunder og er så slitsomt at han da ikke går "overens" med flere av de.. Er så delte meninger om man da skal fortsette å prøve å sosialisere han mer med større hunder eller la være og la det gå sin gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hils på hunder dere ikke kjenner, ikke hils på hunder han ikke vil hilse på selv om dere kjenner dem, og kanskje la han omgåes hunder som ikke vil leke med han, bare gå og være sammen, trenger ikke og herje.

Takk for svar! Da må jeg bare rett og slett begynne å se hans kroppsspråk når vi møter andre hunder uansett hvor mye den andre eieren insisterer på at det er ok å møtes. Den hunden vi møtte idag som gjorde at han virkelig hylte insisterte på at de burde møtes selv om jeg egentlig så at det hadde potensiale til å kunne gå galt.. Når man er førstegangseier av valp er det så lett å bli påvirket av hva alle andre mener. Uff uff!!

Det er sosialisering å bare se på dem på avstand og gå tur uten å kline med dem også. :)

Det har jeg jo ikke tenkt på ;)

Endret av AnetteH
Ikke lov å tripppelposte,brukt multisitat.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det går jo bra sant så lenge den andre hunden ikke er sint, men så lenge din hund synes det er ekkelt så kommer den antagelig ikke til og bli tryggere. Så det beste du kan gjøre da er og se på fra avstand, omgåes hunder som mer eller mindre ignorerer din hund, gå tur i bånd hvor de får gå på tur sammen uten og være borti hverandre osv slik at din hund kan se at det skjer ikke noe skummelt fordi om det er andre hunder her. På sikt så kan du jo da legge til litt mer utfordringer i form av hunder som er litt mer interessert, men ikke for voldsom i leken. Viss den hele tiden blir skremt, uansett om det er grunn til det eller ikke, så vil han jo mest sannsynlig fortsette og være redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det går jo bra sant så lenge den andre hunden ikke er sint, men så lenge din hund synes det er ekkelt så kommer den antagelig ikke til og bli tryggere. Så det beste du kan gjøre da er og se på fra avstand, omgåes hunder som mer eller mindre ignorerer din hund, gå tur i bånd hvor de får gå på tur sammen uten og være borti hverandre osv slik at din hund kan se at det skjer ikke noe skummelt fordi om det er andre hunder her. På sikt så kan du jo da legge til litt mer utfordringer i form av hunder som er litt mer interessert, men ikke for voldsom i leken. Viss den hele tiden blir skremt, uansett om det er grunn til det eller ikke, så vil han jo mest sannsynlig fortsette og være redd.

Ja jeg får høre om noen vil gå tur med meg :) vil jo virkelig ikke at han skal fortsette sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille nurket her også er litt skeptisk til større hunder og det skjønner jeg jo, de er jo mye større!

Han ble også skremt litt av en stor hund som kom brått bakfra...

Hvis han får hilst litt så går det seg til og det tar ikke lang tid før han kun vil leke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille nurket her også er litt skeptisk til større hunder og det skjønner jeg jo, de er jo mye større!

Han ble også skremt litt av en stor hund som kom brått bakfra...

Hvis han får hilst litt så går det seg til og det tar ikke lang tid før han kun vil leke :P

Er ikke lett for disse små stakkars,hehe! Virker som om de liksom bare blir litt for voldsomme for de små noen ganger rett og slett :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lett for disse små stakkars,hehe! Virker som om de liksom bare blir litt for voldsomme for de små noen ganger rett og slett :/

Ikke så lett for de store heller, Valpis var et yndig lite knøtt på 10 uker ( og nesten 15 kg :P ) da hun ble bitt i leppa av en voksen Dachstispe ;) Hun er verdens beste med småhunder lell, jeg bare sikret meg at de neste småhundene vi møtte på faktisk VAR snille med valper, uansett størrelse på valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett for de store heller, Valpis var et yndig lite knøtt på 10 uker ( og nesten 15 kg :P ) da hun ble bitt i leppa av en voksen Dachstispe ;) Hun er verdens beste med småhunder lell, jeg bare sikret meg at de neste småhundene vi møtte på faktisk VAR snille med valper, uansett størrelse på valpen :)

Ja der kan man se!! Får bare jobbe på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...