Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi var hjemme hos min mor og far...hadde nettopp spist og vi satt i sofaen og så på tv. Stella ligger i sofaen og sover og er helt rolig som hun alltid er...

Plutselig kaster du seg ut av sofaen og løper bortover.... hun virker livredd, hun kryper under bordet og gjemmer seg..

Videre så går hun rastløst rundt, hun trekker seg vekk fra oss, og går og legger seg alene.... ligger ikke lenge stille før hun begynner å romstere rundt..ser på meg, går rundt...osv

Hun hopper opp i fanget mitt og jeg kan kjenne at hjertet hennes hamrer som besatt!

Jeg tar henne ut i tilfelle hun må på do, det må hun ikke...

Jeg klemmer på magen hennes og kroppen hennes for å kjenne om hun har vondt noe sted, det har hun ikke.

Jeg drar hjem, siden hun er enda roligere der...men hun fortsetter å være rar, hun ser rett og slett veldig redd ut og jeg kan kjenne at hjertet fortsatt slår hardt.

Denne oppførselen har jeg aldri sett før! Hun har vært rar noen timer nå...:( :(

anyone?

Skrevet
Ringe vetrinær!

Håpe det ikke er noe alvorlig med Stellamor!

Veterinær ble ringt i natt... Og veterinær er ringt nå... Vi har time klokken 11.45

Hun sitter og ser seg rundt om det skulle vært noe i rommet, hun skjelver, piper, og slikker seg konstant rundt munn.... Det virker som (og det trodde veterinærene på tlf og) at hun er livredd for et eller annet...

hun har rett og slett klikka i hodet virker det som...psykotisk eller noe...

Jeg er så sykelig bekymret :( :(

Skrevet

Har opplevd lignende med hund, men da har det som regel gitt seg etter en kortere periode. Da har det dreid seg om grader av epileptisk anfall. Dette kan i seg selv virke svært skremmende for hunden og påvirke atferden. Men det som beskrives her kan jo være noe helt annet. Håper dere finner ut av det.

Skrevet

Takk for støtte alle sammen :flowers:

Er tilbake nå, Stella er knadd og dratt i...veterinæren gikk grundig igjennom hele henne uten å finne noe fysisk galt.

Så hun mente det var et av 3 alternativer:

- ​Enten et epileptisk anfall, men syntes det var rart det varte så lenge. Hun ba meg filme hvis det skjedde igjen.

- Enten en akutt smerte som gjorde at hun ble redd (men da synes jeg det er rart at hun ikke pep mer)

- Eller rett og slett er skikkelig angst anfall... Stella er en veldig var type, med frynsete nerver... det kan virke som hun rett og slett fikk et så kraftig angstanfall og klarte ikke å avreagere...og at hun da begynte å hallusinere eller noe, også eskalerte frykten.

Så vi fant ikke egentlig ut av det... vi vet bare at hun ikke har fysisk vondt. Utover formiddagen har hun blitt bedre, hun har vært på tur og virker rolig.

Men det var en utrolig lite hyggelig opplevelse :( Jeg bare håper det ikke skjer igjen

Skrevet

Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt :)

Skrevet
Godt å høre at det ikke var noe alvorlig. Selv om man er ute etter et konkret svar og dermed kan føles litt ekkelt å ikke vite helt hva det var. Men håper det forble med den ene gangen da. At hun drømte og ikke klarte å avreagere eller noe sånt :)

Ja :) takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Skrevet

Skulle tro du hadde border collie :lol: De ser spøkelser noen ganger, selv om de kan være aldri så trygge normalt. Neida, det er ikke noe å spøke med. Godt du fikk tatt turen til veterinær. Nå får vi bare krysse fingrene for at det ikke skjer igjen.

  • Like 1
Skrevet
Ja :) takk og lov!!

Eneste er har hun er en hund med en del psykiske issues... så jeg håper bare ikke det kommer til å toppe seg sånn oftere. Det må jo være fryktelig for henne. Jeg merker at hun er ganske preget fremdeles...hun la fra seg benet og la seg i en krok alene, så hun er nok temmelig sliten etter natta.

Hm.. nei håper ikke det altså. :hug:

Skrevet

Du beskriver steg for steg det samme som skjedde med gamletispen vår for endel år tilbake. Det mente veterinæren var et lite drypp.

Hun sov, bråvåknet og løp rett av soveputen sin, rett i veggen (hun så rett og slett ikke ut som om hun så veggen i ren skrekk for å komme seg unna hva det enn var), og løp klynkende ut i gangen der hun gjemte seg bak skohyllen.

Det gikk gradvis over av seg selv, men tok vel nesten en ukes tid før hun var helt seg selv igjen. Vi merket ikke noe annet på henne enn at hun virket panisk redd og var litt ustø den første halvtimen etterpå (ikke noe voldsomt, men virket rett og slett ikke helt i vater), og så var usikker noen dager til.

Vi merket ikke noe mer til dette før et par år senere, da hun hadde et større drypp. Den gangen måtte vi hjelpe henne på beina og støtte henne ut på do i et par dager (hadde selvfølgelig vet med på lasset) før hun igjen kom seg nesten 100%.

Vi hadde en BC tispe, første gang hun fikk dette var hun rundt 8 år, siste gangen vel 13 (hun levde til hun var 15)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...