Gå til innhold
Hundesonen.no

fordommer


vega
 Share

Recommended Posts

Jeg har nok en del fordommer selv, men jeg får alltid lyst til å hilse på alle hunder jeg møter uansett størrelse og farge. Ikke det at jeg gjør det, men jeg krysser ikke gata fordi jeg ser en stor hund. Men det har kanskje mer å gjøre med at jeg er veldig godtroende :P jeg er faktisk mer skeptisk til små terriere med eldre folk i enden av båndet fordi jeg har opplevd at en "sånn søt og nusselig liten vofs" glefsa etter hånda mi når den gikk med en eldre mann. Men da er det jo ikke fordommer bare mot bikkja, men også den som holder i båndet.

Jeg har møtt MANGE fordommer når jeg sier at vi skal kjøpe dvergpuddel. Så det gjelder ikke bare store hunder. Har fått høre at det er en jålebikkje, en gneldrebikkje, at den må tas hardt for å bli satt på plass (??), at de ikke kan være med på skitur fordi de ikke orker og mange andre ting. Har en del familie som tenker slik om puddelen og jeg skal gjøre alt jeg kan for å motbevise sånne påstander!

Og jeg lurer på hvilke blikk samboer kommer til å få når han skal gå tur alene med hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke du er tåpelig, og jeg forstår godt hvorfor folk føler som de gjør når det kommer til akkurat disse rasene spesifikt, man har fått det pepret inn fra alle kanter i lang, lang tid. Men si

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe

Jeg merker godt dette med fordommer mot schäferhunder. Tidligere hadde vi vanlige svart/brune schäferhunder og selv om ingen av de var utagerende, de var hyggelige med andre hunder og oppførte seg pen

Fikk fordommene mine grundig forsterket da jeg var på veterinærkontoret her om dagen, og en 20-25årig gutt med en staffe dreiv å "tssta" bolebikkja si til den pistra med halen mellom beina og ikke visste hvor den skulle gjøre av seg. Hver en bevegelse den gjorde var visstnok feil, uvisst om hvorfor. Tøff type..... (ironivarsel, siden det har vist seg problematisk å forstå på dette forumet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke ha fordommer mot hverken hunderaser eller folk, men merker jo at jeg har noen. Jeg er skeptisk til hundene som tilhører folk som er ruset/beruset (her snakker vi benken i parken kl 13 på en hverdag), uansett rase. Men det ligger gjerne mer hos selve personen enn hos hunden. Jeg klarer ikke å stole på at de har full oversikt over eller kontroll på hunden sin.

Er også skeptisk til mastiffer i forhold til min egen hund og hilsing. Opplevde at gamlehunden min ble angrepet og bitt til blods av en slags mastiff en gang, ikke mye hyggelig (min hund i bånd, mastiffen løs og i fullt firsprang mot oss). Dette var jo et enkelttilfelle, og jeg har aldri opplevd noe lignende igjen, så jeg synes jo selv det er litt tåpelig av meg å ha den fordommen. Men det sitter veldig i. Selv har jeg ingen problemer med å hilse på mastiffaktige hunder, men hunden min får nok ikke hilse på dem hvis jeg ikke kjenner den andre hunden :/

Selv har jeg aldri opplevd noen fordommer i forhold til Lyng, han er jo lys og ser hyggelig ut, så folk reagerer positivt selv om han piper og sutrer fordi han ikke får hilse når vi går forbi. "Ååå, så søt!" og "Åååå, han kan jo godt få hilse!". Det negative får jeg når jeg sier nei :P

Før vi kjøpte dunker, derimot, hørte vi mye negativt om rasen: De er alt for virile, umulige å ha i hus, umulige å trene, kan bare stå i hundegård, hannhundene kunne være aggressive, de har rett og slett ADHD. Synes det er interessant at disse fordommene kommer fra typiske jakthundfolk som selv hadde erfaring med rasen. Hvordan har de behandlet hundene sine? Min må jo vekkes om morgenen (!), er innehund og vil helst være sammen med oss, er helt grei å trene og har en hvilepuls på omtrent null. Ikke er han aggressiv heller. Moralen er vel at en ikke skal tro alt en hører :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alle disse fordommene er jo ikke bare fordommer? En veldig stor overvekt av schäferne jeg møter brøler, og nei, jeg slipper ikke hunden min borttil dem og jeg ber eiern ha kontroll på dem, for jeg vet ikke om det bare er brøling på avstand eller om den faktisk er sinna. Og hundeeiere generelt er veldig flinke til å benekte sin hunds negative sider.

En husky kan jo sjelden gå løs. Selvfølgelig finnes det unntak, men de aller fleste vil før eller siden stikke på jakt fordi det instinktet ligger så latent i dem. Det er en del av rasepakka. Kinesisk nakenhund er da virkelig ikke en hund som tåler veldig mye kulde, regn og vind?

Og jeg kunne fortsatt sånn med noen av fordommene som ble lista opp ovenfor her, og mange fler. Om man ser bort i fra de helt idiotiske, så har veldig mange fordommer et utgangspunkt i virkeligheten. Kamphundene ble jo brukt til kamp en gang i tida. Og de er gjerne aggressive på andre hunder. Folk flest har problemer med å se at det er forskjell på hunder av samme kjønn og mennesker. Jeg mener for all del ikke at alle disse fordommene er sanne altså, men mange av dem bunner i erfaring. Noen i medieskapt feilinformasjon.

Hva er fordommer og hva er erfaringer?

Selvfølgelig er fordommer basert på erfaringer. Både egne og andres :)

Men det vil ikke dermed si at erfaringer en har ovenfor en, vil stemme med den neste.

Og en persons erfaring som blir fortalt videre, har ofte en tendens å eskalere dess flere som får den servert.

Ta historien om "Huskyen som spiste et barn fra Svalbard!" som blir fortalt i noen innlegg over meg.

En historie tatt fra virkeligheten, bortsett fra at barnet ikke ble spist og det ikke var en husky.

En tragisk hendelse blir viderefortalt, man feiloppfatter detaljer, og en fordom er født fra en fremmeds "erfaring".

Samtidig kan også en rases særegenhet misforstås og dermed skape fordommer, som er tilfelle med bla.a kineseren. Den nakne varianten har dårlige tenner - ergo kan noen forstå det slik at de ikke kan tygge bein - som går videre til at rasen faktisk er vegetarianere... Så noe som faktisk er basert på fakta om rasen, blir her en litt latterlig fordom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk fordommene mine grundig forsterket da jeg var på veterinærkontoret her om dagen, og en 20-25årig gutt med en staffe dreiv å "tssta" bolebikkja si til den pistra med halen mellom beina og ikke visste hvor den skulle gjøre av seg. Hver en bevegelse den gjorde var visstnok feil, uvisst om hvorfor. Tøff type..... (ironivarsel, siden det har vist seg problematisk å forstå på dette forumet).

Hva har det med fordommer mot hunderaser å gjøre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

at bolebikkjer (herunder staff) eies av folk med mindreverdighetskomplekser og / eller folk som ikke egentlig har peil på bikkjer. det er da nevnt østeuropeere ovenfor her, så beklager meg om det var mitt innlegg som ble for ot. har ellers mest fordommer mot menneskene i andre enden av båndet, enn hunden (rasen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at bolebikkjer (herunder staff) eies av folk med mindreverdighetskomplekser og / eller folk som ikke egentlig har peil på bikkjer.

det er da nevnt østeuropeere ovenfor her, så beklager meg om det var mitt innlegg som ble for ot.

har ellers mest fordommer mot menneskene i andre enden av båndet, enn hunden (rasen).

Regner med at det også var ironi?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at bolebikkjer (herunder staff) eies av folk med mindreverdighetskomplekser og / eller folk som ikke egentlig har peil på bikkjer. det er da nevnt østeuropeere ovenfor her, så beklager meg om det var mitt innlegg som ble for ot.har ellers mest fordommer mot menneskene i andre enden av båndet, enn hunden (rasen).

Bolebikkjer? Høhø...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at det også var ironi? Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
En fordomsfull holdning er vel stort sett å vite at en oppfatning man har hovedsaklig ikke er korrekt, men allikevel forventer man seg ens fordom. Så nei, det eneste ironiske var at han idioten var "tøff". Tvert i mot var han omtrent så tøff som en innovertiss på mannfolk er.... :ahappy:
Bolebikkjer? Høhø...
Jeg er i fordomstråden :whistle: Neida, men en staffe/bulldog er pen i en oppegående eiers hender. I testosteron-furie ungdomsgutters hender er de bolebikkjer (:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe utover meg, kjenner jeg får "mensen" bare av å være på sonen om dagen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe utover meg, kjenner jeg får "mensen" bare av å være på sonen om dagen.

Takk for at du sier det samme som jeg tenkte. Noen leser virkelig Kangers innlegg konsekvent med feil briller virker det som.

Forøvrig har jeg også fordommer mot unge folk, i hovedsak gutter (ja, jeg vil ikke kalle dem menn) som eier en firbeint penisforlenger.

Heldigvis blir de ofte motbevist, men jeg tenker alikevel mitt når jeg møter en ungguttt med buksa på knærne, tattiser oppetter øra og staff med pigghalsbånd.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datterbarnet ville ikke ha "jentefarger" til puddelen sin pga fordommer, hun syns det holdt med at hun var ung og blond og hadde puddel. Heldigvis fikk vi hevet henne over den slags tull, så puddelens ting er lilla :P

Min puddel skal ha råååsa ting, og den skal helst være klippet i kontinental-klipp :D

puddel.jpg

Om den ikke kler det, så lurer jeg på om den skal ha engelsk løveklipp:

114247.jpg

Det gøyale med fordommer er å gjøre de til skamme, ikke sant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns schäfer-fordommene er litt festlige, jeg. Har moret meg stort over det lenge. Spesielt festlig har det vært å gå alene med Jaily og Kean på tur og få svært så skeptiske blikk fra folk vi møter. Ekstra festlig er det da at ingen av de to bjeffer på hverken dyr eller mennesker.

Får ganske mange rare kommentarer nå for tiden selvsagt, på grunn av Peace. Hun er av typen oversosial og bjeffer vilt og hemningsløst på alt og alle. (Noe vi selvsagt jobber med, men hun er tross alt bare 4 mnd så ikke kommet sååå langt enda.) Men folk må gjerne få stirre og kommentere om det gjør de lykkeligere! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har vært veldig føre var når det gjelder schæfere, og har ikke vært trygge på de i det heletatt. Eldste bikkja mi er likens, etter å ha blitt most i bakken av tre som unghund. De schæferne jeg har møtt har vært skikkelig drittbikkjer, og jeg vet godt at ikke alle er sånn. Nå har en kompis kjøpt seg ei langhåret schæfertispe, og nå kjenner jeg at jeg liker rasen mer og mer :)

Jeg og Vegas er besøkshund på et gamlehjem, og der er det flere gamle som spør om hunden min er schæfer før jeg får komme bort. Det var nemlig en schæfer engang som var hjemme med en unge, og den drepte nemlig ungen..

Edit: Fjernet noe urelevant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle Wasco lagde orienteringsløpere av to gamle damer en gang. De lurte på hva slags søøøøøøøt liten valp dette var, og da jeg fortalte at det var en schäferhund, så skrek de og løp oppover skogen. :lol: Wasco var sånn ca 9-10 uker da. :P

Men fordelene er at folk flest holder både seg selv, hunder og unger på litt avstand, så man slipper tanken på at man trenger gule sløyfer, dekken som står diverse tull på annet eller påstå at de har lopper og lus for å gå i fred. :lol:

Men så får man jo de som går andre veien da. Wasco var IKKE snill overhode, og jeg holdt avstand til folk. Og dersom de spurte om å klappe og jeg sa nei, så var det enkelte som mente at jeg bare påstod at han ikke var snill. :P Er litt greit å høre på eier. Noe som en dyrlege fant ut av min gamle mudi, men han måtte søren meg bli bitt først før han skjønte at jeg mente at bikkja beit dersom fremmede løfta han opp...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på besøk i går der de hadde en kjenning på besøk. Vi diskuterte hund og jeg nevnte navnet schæfer.. Kom ikke lenger før vedkommende sa at sch er drittbikkje. Så der var det fordommer kan man si...

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg ganske flink her nå, hehe. Merker at jeg selvsagt tenker ditt og datt om ulike raser, men da for det meste basert på egen erfaring med et knippe individer. Jeg er heldigvis rasjonell nok til å innse at de situasjonene ikke nødvendigvis er representative, og om de er det, så har jeg og hundene mine såpass til avreagering at det går greit. Jeg krysser ikke gata pga rasen vi møter, men heller fordi jeg er i tvil om eier klarer å holde igjen bikkja idet vi passerer. Det fine med mine er at jo mer mongo den andre oppfører seg, jo mer hundsk himling med øynene og verdig dronningatferd svarer mine med. :lol:

Jeg forventer bare at andre har orden på bikkja si, jeg. Og hvis ikke, så prøver jeg å beskytte meg og mine der og da, heller enn å gå rundt og skape scenarioer i forkant. De jeg har mest fordommer mot er egentlig egne hunder, men det går stort sett greit det også. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke problemer med store hunder jeg, men når det gjelder akkurat schäfere så er jeg føre var og slipper ikke jentene bort om jeg ikke kjenner hunden og vet den er grei.

Jeg må desverre skrive under på dette. Etter Blondie ble lagt i bakken av en svart schäfer så er jeg blitt skeptisk til nettopp sorte schäfere. Men egentlig har jeg bestemt meg for å være skeptisk til alle store hunder fremover, for det skal så lite til før de tar knekken på min, og de trenger ikke å være aggressive for å gjøre det heller. Jeg tipper den hunden som lå Blondie i bakken egentlig bare gikk på jaktinstinktet sitt, så man kan aldri vite.

Men jeg slenger aldri ut ekle kommentarer, jeg er bare mer forsiktig med hunden min rundt dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dere med små hunder er forsiktige jeg. Føler ikke at det går på fordommer. Det var jo sånn med meg også, når det kom løshunder tilsynelatende uten kontroll, da foretrakk jeg hunder med størrelse kontra små en lang gang. For om mot formodning noe skulle skje så kan min hund gjøre mye skade på en liten hund, men om det kommer en schäfer så er det ikke like feige lag. Jeg lurer på om jeg blir litt sånn selv nå som jeg skal få en mindre hund. Eller, hun veier vel 15 kilo eller noe, men for meg så er jo det bittelite!

Ellers har jeg ikke så mange schäfer-fordommer, men har jammen meg hørt nok av de ja. Min første hund var litt schäfer-hater. Snålt, hun var vennligheten selv. Men jeg tenker sånn at det er jo så mange schäfere, populære som de er, og de negative erfaringene setter seg som støpt mens de positive glemmer vi like fort som hunden er ute av syne, så det kan jo ligge noe der.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere med småhunder gjør rett i å være litt forsiktige med store hunder, det skjønner jeg innmari godt! Det føler jeg handler mer om forsiktighet enn fordommer. Jeg holder mine store borte fra de små, ene og alene fordi skaden kan være så fatal om det skulle gå galt, og fordi en del av hannhundene av de små har kjempestore ego og at det er lurt å snakke til en stor hannschæfer... Nå skal det være sagt at både Asti og Faro er/var litt redd de små. Asti har blitt jagd av jordet av en chi, og Faro hadde to dachser han hadde en dyp respekt for, de var strenge de *ler*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt på endel fordommer med min dalmatiner... folk føler for å fortelle meg at det er en veldig stri rase, nervøse er de og, og agressive. Heldigvis tror jeg også at jeg har omvendt en god del folk med dalmatinerfordommer, Casper vet å sjarmere fremmede i senk, og viser at han iallefall verken er sint, nervøs eller stri. Men ja, folk har et overraskende negativt inntrykk av rasen, det var jeg ikke klar over før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde igrunnen flere fordommer mot småhunder som Tinka har bidratt til å endre på :) Ikke minst var jeg sikker på at jeg kom til å løfte opp den lille hunden i et eneste kjør for å unngå at den ble spist av store, skumle hunder ugly-dog-yes.gif Nå er det vel sekskilosen jeg er minst redd for og hun løftes bare i rulletrapper :) I grunnen har jeg lyst på flere sånne små, når jeg ser hvor bra jeg takler det!

Edit: Jeg ser at jeg igrunnen hadde mest fordommer mot meg selv :) Jeg ønsker forøvrig å bruke hunden, uansett størrelse. Bare for å avlive noen flere myter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min skumle schäfer ble jaget av en fralle hun... så det så. Livsfarlige kamphunder som det burde ikke ha livets rett for tenk. At frallen bare ville "leke", kunne jo hverken jeg eller bikkja skjønne av de gryntelydene den kom med. Ikke var det særlig fair kamp heller, Frallens kompakte 16 kg mot schäferens 27kg, schäferen gjorde et iherdig forsøk på å gjemme seg under bilen, men frallen kom jo bare etter. Jammen bra at at det blodtørstige monsteret ble fanget inn av eieren til slutt, for innkalling hadde den jo ikke.

Morsom historie ikke sant, flirer litt nå.. snu om på rollene, så var det plutselig ikke noe å le av lengre. Men det er orginalversjonen som er sann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...