Gå til innhold
Hundesonen.no

fordommer


vega
 Share

Recommended Posts

Etter å ha kun vært schæfereier i et halv år ( eller min manns hund men jeg elsker å gå tur) og elsker hunden)kjennet jeg hvor utrolig lei jeg er av alle fordommene det ute. Bor i en storby så møter mange hundeeiere hver daf.vi har en så snill hund som vi trener lydhet med hver dag.han elet unger godt sosialisert.eneste han sliter med( så lang) er bjeffing ellet hyling mot andre hunder fordi han vil så gjerne hilse.trener på dette hver dag. Men kjenner jeg blir både sint og lei meg over hva andre hunde eiere kan klemme ut av seg.påstå at han er aggresiv osv. Trodde seriøst at de med hund klare å se dette er en valp ørene hengene på snei..det er liksom helt greit når en liten hund bjeffer..men når min hund bjeffer er han farlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke du er tåpelig, og jeg forstår godt hvorfor folk føler som de gjør når det kommer til akkurat disse rasene spesifikt, man har fått det pepret inn fra alle kanter i lang, lang tid. Men si

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe

Jeg merker godt dette med fordommer mot schäferhunder. Tidligere hadde vi vanlige svart/brune schäferhunder og selv om ingen av de var utagerende, de var hyggelige med andre hunder og oppførte seg pen

For å se bort fra at du har en sch, så kan jeg faktisk forstå at mange blir redde.

Jeg har selv en stor hund (grand danois) som var ganske eksplosiv som valp, hun var bare glad men så og hørtes sinna ut for folk som ikke kjente henne. Jeg hadde ingen problemer med å forstå at det var skummelt.
Sch har desverre et dårlig rykte, noe som igjen gjør at folk er redde.
Jeg liker heller ikke store hunder som bjeffer mot meg, selvom jeg har en selv. Det er nemmelig slik at en stor hund kan gjøre mye mer skade enn en liten en. Det er ikke helt greit når en liten hund bjeffer, men det er ikke like farlig å bli angrepet av en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe Du må prøve å ikke bry deg :) Dette opplever vi med slike hunder daglig. Slike hunder: Schæfer, rottweiler, dobbermann og ymse dogger og terriere. Prøv å ikke ta det til deg, men heller sørg for at du og hunden din ikke er til bry for andre :) Sier ikke at dere er det, men ikke gi folk en eneste grunn til å tro noe annet. Ikke se på folk og ikke svar, da slipper du mye frustrasjon. Skulle noen likevel føle de må si noe, smil og ønsk dem en fin dag. Du og du så lett å skrive... For dette er kjempelett på dumme dager :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) forstår at folk blir redd etter som han er stor men når folk blir virkelig ufin reagerer jeg.men må vel bare innse at har man en sc så må en leve med det. Godt å vite at man ikke er alene da:) heldigvis så finnes det erfarne eiere som leser han med en gang og kommer med hyggelige kommentarer:) men syns alikevel det e trist å få så mye kjeft og kommentarer kun bassert på at han bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der vil jeg si er ganske så vanlig blant store hunder og hunder med et dårlig rykte. Noe av det viktigste man kan lære seg er å ikke ta til seg alt folk sier til deg, det gjelder både angående hunden og ellers :)

Min black&tan dvergpinscher har blitt tatt for å være doberman-valp, og selv om de trodde det var en valp, så synes de den så skummel ut. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jo si at jeg var litt forsiktig med å la gårdshunden min hilse på fremmede store hunder da hun var liten, men det var fordi hun veide 2,5 kilo og ville daua hvis hun ble fillerista. Samtidig er det noe med å stole på eieren og å lese hunden litt. Noen mennesker er redd for alle andre hunder enn sin egen (på samme måte som at jeg stoler på min hest med livet mitt, men kan være kjemperedd for andre - spesielt sånne store varmblodser..), og det må man nesten bare respektere. MEN jeg syns alle hundeeiere burde kunne lese hund nok til å se om en hund er aggressiv eller leken - det er jo faktisk ganske lett..

Og så er det nok dessverre en del av pakka når man har en "skummel" hund at folk er kjipe. Passa en rottweilervalp og folk kryssa gata. Jeg er ganske følsom for sånt og kjenner jeg syns det er deilig å ha en liten sprelle på seks kilo som ingen er redd for.. Men bit tenna sammen og kos deg med bikkja! Ikke alle er like teite =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det, nå har ikke jeg sch, men malle, som de fleste (vertfall ikke hundefolk) tror er sch eller sch blanding og da er den jo skummel med en gang, selv uten og lage en lyd. Og selv om det er kjipt at folk har fordommer så er det minst like givende når man får noen som har fordommer mot rasen til og innse at denne hunden var jo snill :) Men uansett, det er jo bare fordommer, så prøv og ikke bry deg om det, snart er hunden din eldre og all treningen dere har lagt ned i den begynner og virke og den blir rolig og grei, da får du sikkert mer positive kommentarer også også kan jo du vise folk hvor flott rasen faktisk er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en brøleape i 8 år, men fikk aldri kommentarer fra andre. Jo, men ikke slik du beskriver, Kanskje fordi jeg ba om unnskyldning, også hvis en annen hund var iddiot først, gikk opp i snøfonner, hadde hundene i dekk ei mil unna de som skulle passere etc. Man lærer seg .... Men en schæfervalp kan du jo dressere til å oppføre seg. Like gjerne først som sist. Man skal ikke bjeffe på andre. De man møter er ikke synske og kan ikke vite hensiktene til hunden din, som regel ikke alderen heller :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en brøleape i 8 år, men fikk aldri kommentarer fra andre. Jo, men ikke slik du beskriver, Kanskje fordi jeg ba om unnskyldning, også hvis en annen hund var iddiot først, gikk opp i snøfonner, hadde hundene i dekk ei mil unna de som skulle passere etc. Man lærer seg .... Men en schæfervalp kan du jo dressere til å oppføre seg. Like gjerne først som sist. Man skal ikke bjeffe på andre. De man møter er ikke synske og kan ikke vite hensiktene til hunden din, som regel ikke alderen heller :)

Lykke til!

Nja, det er litt rasebettinget uansett. Jeg har også hatt en brøleape, jeg har alltid tatt hensyn både for min og bikkja sin del og for de vi møter sin del, men selv om jeg står ute på et jorde eller oppi en snøfonn eller inni skauen så er det noen som klarer og lire utav seg de merkeligste kommentarer altså, gjerne bare fordi man har den rasen man har. Forøvrig fikk jeg ca like mye komentarer på den som var stikk motsatt av brøleape, hun var bare rolig og ignorerte det meste av både folk og dyr, skummel var hun uansett.. Hun var jo halvt ulv må vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt min første fordom i dag og jeg må innrømme at det var lite hyggelig. Rico er halvt schæfer, men jeg personlig syns ikke han ligner så fælt. Han er flink til å passere, men kommer ofte med små valpepip fordi han egentlig helst vil hilse. Vi har vår "egen" sti siden det ikke bor andre hunder i nærheten (på landet) men så snart det er båndtvang kommer det folk fra byen hit for å slippe hunden. I dag så jeg at vi kom til å møte hund, en liten brun blandingssak viste det seg. Jeg har 10 meters på hunden i båndtvangen og kortet inn denne når vi kom nærmere. Den andre hundeeieren snappet hunden i halsbåndet og halte ut midt på jordet og presterte å tyte ut "slike svarte hunder er farlige, kom deg forbi!". Der var det like før tårene kom altså. Min lille søte sorte sak farlig? Han som ikke gjør en flue fortred og samhandler supert med andre hunder?

Jeg kjenner det gjør vondt, men så prøver jeg å sette meg inn i andre sine settinger. Kanskje damen har dårlig erfaring med litt store, sorte hunder før? Og jeg kjenner selv at når jeg går med mamma sine små hunder at jeg blir litt skeptisk til større hunder, vurderer det mer før jeg evt lar de hilse eller går forbi. Kanskje andre er skeptiske fordi jeg ser ut som om jeg er 13 år og "på tur med naboens hund"? Hvordan skal jeg kunne vite hvordan andre ser meg og min hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det er litt rasebettinget uansett. Jeg har også hatt en brøleape, jeg har alltid tatt hensyn både for min og bikkja sin del og for de vi møter sin del, men selv om jeg står ute på et jorde eller oppi en snøfonn eller inni skauen så er det noen som klarer og lire utav seg de merkeligste kommentarer altså, gjerne bare fordi man har den rasen man har. Forøvrig fikk jeg ca like mye komentarer på den som var stikk motsatt av brøleape, hun var bare rolig og ignorerte det meste av både folk og dyr, skummel var hun uansett.. Hun var jo halvt ulv må vite.

Så det at drittbikkja var søt, gjorde så jeg fikk mindre pes? Ja, forundrer meg ikke. Verden vil bedras.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt min første fordom i dag og jeg må innrømme at det var lite hyggelig. Rico er halvt schæfer, men jeg personlig syns ikke han ligner så fælt. Han er flink til å passere, men kommer ofte med små valpepip fordi han egentlig helst vil hilse. Vi har vår "egen" sti siden det ikke bor andre hunder i nærheten (på landet) men så snart det er båndtvang kommer det folk fra byen hit for å slippe hunden. I dag så jeg at vi kom til å møte hund, en liten brun blandingssak viste det seg. Jeg har 10 meters på hunden i båndtvangen og kortet inn denne når vi kom nærmere. Den andre hundeeieren snappet hunden i halsbåndet og halte ut midt på jordet og presterte å tyte ut "slike svarte hunder er farlige, kom deg forbi!". Der var det like før tårene kom altså. Min lille søte sorte sak farlig? Han som ikke gjør en flue fortred og samhandler supert med andre hunder?

Jeg kjenner det gjør vondt, men så prøver jeg å sette meg inn i andre sine settinger. Kanskje damen har dårlig erfaring med litt store, sorte hunder før? Og jeg kjenner selv at når jeg går med mamma sine små hunder at jeg blir litt skeptisk til større hunder, vurderer det mer før jeg evt lar de hilse eller går forbi. Kanskje andre er skeptiske fordi jeg ser ut som om jeg er 13 år og "på tur med naboens hund"? Hvordan skal jeg kunne vite hvordan andre ser meg og min hund?

Det er da ikke noe å bli lei deg for. Benytt anledningen til å slenge tilbake. Bruk båndtvangkortet for det det er verdt. Kommenter skikkelig spydig at det ikke var du som så deg nødt til å dra bikkja langt uti åkern og sleng på et jaaa så klart, alle svarte bikkjer er dritfarlige. Det er derfor det er så få av dem. Noen ganger er det så deilig å bli helt urettferdig og teit rasende. Det slår dumme lei seg klumper i magen, iallfall :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det at drittbikkja var søt, gjorde så jeg fikk mindre pes? Ja, forundrer meg ikke. Verden vil bedras.

Det er jo vanskelig og si, men jeg har iallefall opplevd negative kommentarer fra folk som har gått på rase, uavhengig av hvor mye hensyn jeg har tatt. Med malamutene fordi mange fortsatt har fordommer som går på at de er så nære ulv osv, og noen bare fordi den er stor og ser skummel ut, mens med varga nå fordi hun er sch (tror de), i bånd, uten og være i nerheten av folk eller hundene deres. Og det er jo egentlig ikke så merkelig da, viss folk hører mye dritt om feks sch så er det jo naturlig at de er mer redd for den rasen enn andre eller at de har meninger om at rasen er så aggresiv og derfor må påpeke det når de møter en som bjeffer, for det har de hørt nemlig, så da må det være sant.. Det er bare fordommer, men så lenge folk tror på dem og ikke har interesse og kunnskap på området så er det jo naturlig at de reagerer mer på enkelte raser. Naturlig, men synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Jeg har begynt å venne meg til at det er sånn nå. Schæferen min bjeffer ikke engang. Det er litt trist/dumt å se at mange mennesker går over på andre siden av gaten når jeg kommer med hunden min. Men så er det jo også litt fint å vite at jeg går veldig trygt på natterstider. Idag da jeg og Aska tok bussen var det en mann som med kjempesur stemme sa "Jeg skal forbi!!!" og bare peika på hunden min som lå musestille på gulvet ved siden av meg. Jeg vet at hun er så trygg at fremmede folk på bussen bare kan trø over og mellom labbene hennes om de vil. Men det er jo bare jeg som vet det. Så jeg later som ingenting jeg, spør mannen "vil du forbi" mens jeg smiler og tar hunden til side. Det er litt irriterende å se småhunder få lov å gneldre og hoppe rundt som de vil og hvis min hund kommer med ørene bak og smiler så snur blir folk sure eller redde. Men jeg har en schæfer. Jeg må ta hensyn. Jeg koser meg sammen med de jeg kjenner som elsker Aska, de som kan hund og skryter av henne, og tar vare på komplimentene enkelte fremmede gir, som dama som satt foran oss på toget (reiste stavanger-bodø med en musestille eksemplarisk schæferjente) som sa "Jeg er egenlig redd schæfere jeg, men henne var jeg ikke redd."

Er vi uheldige og Aska prøver å hilse på noen som ikke ville hilse på henne, så bare beklager jeg. Før hadde jeg veldig lyst å si "ser du ikke at hun bare er en valp!?" når feks mann på stranden skjelte meg ut fordi valpen i et uheldig øyeblikk løp bort for å hilse, nå har jeg bare skjønt at det er ikke rom for slike feil med en schæferhund. Det er bare å innse at man må ha stålkontroll. Så kan man senere prøve å forande enkeltes holdninger om man er heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fordommer.

Jeg merker det godt når jeg er ute med niesen min som kan finne på å hilse på hunder. Hun får jo ikke lov, men jeg holder et ekstra tak i henne eller ber moren følge ekstra med når det kommer dachser eller gjeterhundraser. I går gjetet jeg henne unna en nedklippet Briard. Den var kjempesøt og sikkert kjempehyggelig. Jeg satt litt på nåler når noen med en bc i flexi band slapp den bort til barna som lekte. Når det kom en settersak vimsende løs lot jeg den vimse bort til barna som spiste boller, og holdt den heller unna moren min som er så redd løse hunder at hun nesten begynte å grine.

Labradoren og puddelsaken fikk også hilse på barna. Det samme med staffen.

Jepp, jeg har fordommer. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjeldent fordommer mot rasen min in real life, men på nettet derimot :P

Jeg har fordommer mot rasen din :icon_redface: For min egen del, er jeg blitt kjempemodig og når det passer sånn, spør jeg alltid om å få hilse. Tror jeg har til gode å møte en staff som ikke er superhappy over å møte en ny bestevenn :) Går jeg med hundene derimot, er jeg svært skeptisk når vi møter en staff. Nå hilser vi ikke uansett, men jeg er litt ekstra engstelig for klabb og babb med staffer, ja :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...