Nordenstam-metoden?

[Mud]

Dumme meg som trodde "willing to please" var noe ala "vilje til å tjene"? Som var rasebetinget mer enn metode-betinget? :wallbash:

Men det er helt sikkert derfor Gubbelillen, som var trent med aversiver i 2 år før vi prøvde noe annet, var mye mindre "willing to please" (dvs mindre opptatt av meg) enn Herverket, som stort sett bare ble shapet til å gjøre som jeg ville? Eller nei, om det var SÅNN, hadde det jo vært Herverket som ble trent med avresiver og Gubbelille som ble shapet *sukk* :oops:

Men 2ne..Jeg har "samme"rase som deg.Min andre av den sorte varianten,jeg har også hatt ei terv tispe i pensjon tidligere, og jeg ser noe helt annet enn deg.

Ta feks min "lille" sorte nåværende arbeidsnarkoman.Han kan jobbe som en idiot over lengre tid for kattemat..Dekk og bli lærte vi inn med blåbær som belønning(bokstavelig talt),en snøball er en flott forsterker på innkalling -for ikke snakke om en pinnekvast!Han er førermyk ,kontaktsøkende og en fryd å jobbe med.(stort sett )

Men jeg ser ingen vilje til å tilfredstille meg.Det jeg ser er en hund som er lett å motivere,intelligent,arbeidsom og ikke minst;han har igjennom generasjoner av målbevisst avl blitt svært opptatt av å ha kontakt med fører.

Men jeg har altså ingen tro på at det ligger noe "willing to please" bak det hele,lille Loke er ikke en gang "willing to stay out of trouble"han

[Guest Vicky]

da er det ikke den slags willing to please. Jeg mener at hunden ønsker å gjøre oppgaver og ha det morro sammen med leder. En hund som ikke tenker på for, men på lederen

[Guest 2ne]

Men 2ne..Jeg har "samme"rase som deg.Min andre av den sorte varianten,jeg har også hatt ei terv tispe i pensjon tidligere, og jeg ser noe helt annet enn deg.

Ta feks min "lille" sorte nåværende arbeidsnarkoman.Han kan jobbe som en idiot over lengre tid for kattemat..Dekk og bli lærte vi inn med blåbær som belønning(bokstavelig talt),en snøball er en flott forsterker på innkalling -for ikke snakke om en pinnekvast!Han er førermyk ,kontaktsøkende og en fryd å jobbe med.(stort sett )

Men jeg ser ingen vilje til å tilfredstille meg.Det jeg ser er en hund som er lett å motivere,intelligent,arbeidsom og ikke minst;han har igjennom generasjoner av målbevisst avl blitt svært opptatt av å ha kontakt med fører.

Men jeg har altså ingen tro på at det ligger noe "willing to please" bak det hele,lille Loke er ikke en gang "willing to stay out of trouble"han

Det som ble skrevet, var:

"Willing to please" er bare et annet ord for dempende signal Vicky og man ser det som regel hos hunder som er under aversiv kontroll(straff).

Hvis dette er konklusjonen, så er belgere ("alle" de 3 jeg har hatt noe med å gjøre på daglig basis) generelt sett mer dempende i frykt for aversiver til tross for at de ikke straffes, mens huskyen må være skrekkelig dum, for han skjønte tydeligvis ikke at det var en smart ting å dempe for å unngå juling, ikke engang når han fikk juling?

da er det ikke den slags willing to please. Jeg mener at hunden ønsker å gjøre oppgaver og ha det moro sammen med leder. En hund som ikke tenker på for, men på lederen

Ikke for å være uhøflig, men hva du mener er willing to please har som du selv påpeker ikke noe med hva jeg mener er willing to please..

[Guest Vicky]

nei, du får mene ditt. Hva jeg sier er vel ikke noe problem for deg?

[Guest 2ne]

nei' date=' du får mene ditt. Hva jeg sier er vel ikke noe problem for deg?[/quote']

Neh, du kan si hva du vil for meg

[Guest Vicky]

kjempefint

[Guest Per Olav]

Dumme meg som trodde "willing to please" var noe ala "vilje til å tjene"? Som var rasebetinget mer enn metode-betinget?

Jeg har prøvd å finne referanse til uttrykket via google. Mange oppslag men ingen forklaring. Finns det noen som kan referere til en entydig forståelse av begrepet?

[ingar]

Jeg har prøvd å finne referanse til uttrykket via google. Mange oppslag men ingen forklaring. Finns det noen som kan referere til en entydig forståelse av begrepet?

He he jeg fant noen om escort service og jenter "Honey - Sweet and Sexy and Willing to Please!"

Hadde det vært noe for Oss Per Olav? =D>

[Guest Per Olav]

He he jeg fant noen om escort service og jenter "Honey - Sweet and Sexy and Willing to Please!"

Hadde det vært noe for Oss Per Olav? =D>

Æhhhhhh.

Skal vi ta det på "bakrommet" når det passer seg slik : Banana

I all sømmelighet

[Mud]

Hvis dette er konklusjonen, så er belgere ("alle" de 3 jeg har hatt noe med å gjøre på daglig basis) generelt sett mer dempende i frykt for aversiver til tross for at de ikke straffes, mens huskyen må være skrekkelig dum, for han skjønte tydeligvis ikke at det var en smart ting å dempe for å unngå juling, ikke engang når han fikk juling?

Jeg må innrømme at gamlegronnisen som var trent med aversiver av forrige eier var fryktelig intens i kontakten hvis jeg var i dårlig humør,men det er forsåvidt Loke og..Fårehunder generellt vil jeg tro.Men terrieren bare meldte seg ut og startet en gå sakte aksjon når jeg -klønete som jeg er - prøvde å "betinge nei"slik hundeinstruktøren hadde lært meg.Så du har nok rett i at rase nok har endel å si ja Men det er jo denne dempingen og smiskingen som ofte blir misforstått med en vilje til å tilfredstille.I tilllegg til at de er lette å motivere.

[Mud]

Jeg har prøvd å finne referanse til uttrykket via google. Mange oppslag men ingen forklaring. Finns det noen som kan referere til en entydig forståelse av begrepet?

Slik jeg tolker det er det rimelig direkte oversatt: willing to please=villig til å tilfredstille.

Altså hundens iboende ønske om å yte noe for å glede eier.

I hundeverdenen altså..hva det kan bety utenfor hundtrening er jeg alt for ung til å spekulere i :oops:

[Guest Per Olav]

Slik jeg tolker det er det rimelig direkte oversatt: willing to please=villig til å tilfredstille.

For å unngå straff eller i håp om belønning?

[Mud]

For å unngå straff eller i håp om belønning?

Jeg klikkertrener så selvfølgelig mener jeg det er en av de to ,men det er nok ikke den betydningen utrykket tradisjonellt er gitt.Slik jeg har forstått det skal det være et genuint ønske om å tilfredstille lederen som bunner ut i respekt.Men som sagt:jeg klikkertrener så det kan jo hende jeg ikke har forstått noen ting

[Edith Piaf]

Slik jeg tolker det er det rimelig direkte oversatt: willing to please=villig til å tilfredstille.

Altså hundens iboende ønske om å yte noe for å glede eier.

I hundeverdenen altså..hva det kan bety utenfor hundtrening er jeg alt for ung til å spekulere i :oops:

Hei!

Dette begrepet hørte jeg første gang i 1986. Vi hadde akuratt fått vår første flat og på dressurkurset lærte vi bla at retrieverne nærmest hadde automatikk i dette å være "willing to please" sin eier. De fleste retrievere, dengang ivertfall.

Det er et utrykk som er mye brukt i jaktmiljøene i retrieverklubben. Der skal hundene jobbe uten det vi vanligvis forbinder med belønning

( godbiter/leker), fordi det å jobbe/apportere vilt gjør en retriever fordi den er så "willing to please" sin leder/eier ( villig til å jobbe og med et ønske om å tilfredstille eieren). Det er jo den siste delen her som man etterhvert så ikke hadde noe hold i læringsteorien.

Dengang i 87, sa en det til meg fordi min flat gikk en så flott "fri ved foten".

Den hunden er veldig "willing to please" sa hun da, og det hørtes jo flott ut og jeg ble stolt som bare det!

Men det jeg vet i dag, er at den hunden gikk en flott fri ved foten fordi den var en meget smart liten hund og var veldig flink til "willing to stay out of trouble". Det så jeg ikke dengang, og jeg korrigerte hunden slik vi ble opplært til. Klart den etterhvert ville unngå det ubehaget, og beste måten å få til det på var jo å gå en flott fri ved foten. Og vi lot oss lure...selvsagt. Alle trente jo på den måten at man ga hunden korrigering/positiv straff hvis den gjorde feil. Vi trodde faktisk at dette var eneste mulighet for å lære hunden øvelser. Det hørtes jo både smart og fornuftig ut og er i tråd med vanlig barneoppdragelse og reaksjoner ellers i samfunnet hvis noen gjør noe galt.

Min andre flat, sa noen også var veldig "willing to please". Da hadde jeg lært noe nytt og visste nok mer om hunders læring og dermed belønnet jeg nok mer enn jeg korrigerte. Den hunden var et matvrak og "kong-gal" og min belønning til henne for vel utført jobb var de lekreste godbiter og/eller en heftig lek med kongen. Klart hun var med på notene og gikk som bare det. Nå i ettertid ser jeg at hun var veldig flink til "willing to eat" og "willing to play". Men helt klart for sin egen del, ikke fordi hun hadde noe stort ønske om å tilferdstille mine inneste ønsker...

Min tredje flat (nå 2,5 år) er også veldig "willing to eat and play ". Og nå er jeg helt overbevist at de ikke gjør dette for å glede eier eller fordi jeg er "lederen" og andre "sannheter". Disse "sannhetene" trodde jeg fullt og fast på på 80 og 90 tallet, men man lærer da noe også underveis heldigvis.

Det er en kjemestor myte dette med "willing to please" og har ingen holdbarhet i vitenskapelige læringsmiljøer.

Men allikevel henger dette igjen i noen miljøer, ivertfall i noen jaktmiljøer i bla retrieverklubben.

Men nå er jo ikke akuratt "jaktfolk" og andre som bruker endel korrigering de raskeste til å ta til seg ny kunnskap... *dukker*.....

Da må man jo innrømme at sannheter man har trodd på og måter man har trenet på "står for fall". Ikke lett å innrømme det. Husk at for en tid tilbake var alle overbevist om at jorden var flat.

Går man i dybden på adferd og læring, lærer man at ingen hunder el andre dyr for den sags skyld jobber for å tilfredstille eieren.

Man kan jo si at feks i jaktsituasjonen, der synes retrieveren det er kjempegøy å apportere viltet til eieren sin. Belønningen kan være å få ta et nytt søk. Altså ingen belønning i tradisjonell forstand kanskje. Men for hunden oppleves dette så lystbetont at det er en belønning i seg selv å få søke mer, apportere, søke og apportere. De gjør det ivertfall ikke fordi de har en eneste tanke for at akuratt den adferden blir "mor" så glad for.

[Benedicte]

Man kan jo si at feks i jaktsituasjonen, der synes retrieveren det er kjempegøy å apportere viltet til eieren sin. Belønningen kan være å få ta et nytt søk. Altså ingen belønning i tradisjonell forstand kanskje. Men for hunden oppleves dette så lystbetont at det er en belønning i seg selv å få søke mer, apportere, søke og apportere. De gjør det ivertfall ikke fordi de har en eneste tanke for at akuratt den adferden blir "mor" så glad for.

Kjempeflott at du fikk frem dette i innlegget ditt!:-) Det henger også igjen her i forumet at "will to please" er noe en del hunder "har". Og jeg har også fått høre at "åh, så ivrig hunden din er etter å tilfredstille deg!". Derimot er det en herlig pølsebit som gjør at hun har en ganske så flott fri ved foten;-)

Ps, min retriever elsker å .. eh.. bære på gjenstander. Derimot er det ikke like moro å komme tilbake til meg med de!:-)

[Edith Piaf]

Det er egentlig helt utrolig hvor mange myter som henger igjen innenfor hundemiljøer.

Andre læringsmiljøer, ja for det er jo læring vi holder på med med hundene våre....(det håper jeg alle har skjønt), har forlengst funnet ut hva som gir mest effektiv trening/opplæring/oppdragelse.

Ikke bare læringsmiljøer ift andre dyr/opplæring av dem, men også læringsmiljøer for barn/mennesker.

Selv jobber jeg med autistiske barn og der brukes læringsteorien "for det den er verdt". Jeg jobber daglig med positiv forsterkning, negativ straff, baklengskjeding, ignorering og mye mer.

Der "somler man" ikke rundt og bruker positiv straff/korrigeringer. Vi må vektlegge VARIGE endringer av adferd, ikke raske løsninger som siden må vedlikeholdes vha korrigeringer resten av livet.

[Guest Per Olav]

Tusen takk for et (som vanlig) godt formulert og innsiktsfullt innlegg.

Ikke si at du også har gått på den nymotens greia. Alle som har levd ei stund *vet* jo at den er flat.

[Margrete]

Der "somler man" ikke rundt og bruker positiv straff/korrigeringer. Vi må vektlegge VARIGE endringer av adferd, ikke raske løsninger som siden må vedlikeholdes vha korrigeringer resten av livet.

Denne var vel en anelse arogant Piaf?

Siden jeg vistnok trener negativ, så vil jeg si at noe av poenget med å straffe er å straffe riktig, så man ikke trenger å opprettholde det resten av livet. Jeg er fortsatt nysgjerrig på hva folk mener med straff, for fortsatt ser det ut til at noen ting henger fortsatt igjen der å , for jeg hverken banker, slår, kaster han rundt eller brøler til han og istedet for å si "feil" sier jeg "nei", men trener vistnok negativt, siden jeg har sinnafjes når jeg gir han en timeout Kanskje på tide at dere også kommer ut av skapet og innser at det er ikke enten eller i trening av hund.

Jeg er enig i at læringspsykologien er super! Livet er bare ikke like enkelt som inne i en forskingslabb, eller på en instutisjon. Lever med en sønn med ADHD, av og til så blir jeg å sinna. Når vi står i døren og han har glemt at han skal ta på seg på støvler, fordi han hang seg opp i noe helt annet og vi har dårlig tid (jada, vet det er min feil). Jobbe med og leve med mener jeg er to forskjellige ting, du kan gå hjem etterpå. Det kan ikke vi som lever med barna til daglig. Jeg må innrømme at jeg blir litt forbannet når jeg møter personell som kommer med pekefinger, når jeg kan komme med han til behandling og sier at vi har hatt en dårlig start på dagen. Bare enda et bevis på min utilstrekklighet. Så slutt å vær arogant!

(skrekklig positiv nå, har forklart han 15 ganger at han ikke kan få saft til frokost, men han kan få juice) Ikke så positiv i går, da han herpet rommet sitt i 3 timer pga en bagatel. Jeg har andre å ta hensyn til!)

Ble litt OT for min del, for jeg sliter litt med at folk bruker sin utdannelse mot oss som faktisk lever med barnet og ikke kan vie hvert sekund, minutt, time på barnet, vi har andre å ta hensyn til. Verden utenfor behandlingsrommet f.eks. Stopper nå, som tårene ligger latent og verden virker håpløs for min sønn og resten av min fam.

Mener bestemt at autister som er så heldige å få bo hjemme, kan være like belastende på fam.

[Guest Per Olav]

Det er imho *stor* forskjell på innlæring av atferdsendringer i et klinisk miljø og å både drive "brannslukking" og atferdsendring i hjemmesituasjonen. Margretes korte innlegg forteller mye om det.

[Guest 2ne]

Altså, nå deler jeg husvær med en liten shiba om dagen, ei supertrivelig tispe som er så glad i mat at hun tror at alt som lages er til henne, og når den lages er den aldri ferdig tidsnok, hvilket hun sier ifra om høyt og tydelig! Hun har til tross for sin unge alder en knall og intens på plass, kan sitt, stå og plaskedekk som hunder i eliteklassen kan misunne henne, hun gjør nesten hva som helst for en godbit..

Men, har hun ikke lyst til å trene, så gjør hun ikke det.. Du kan ha verdens beste godbit og være så søt og hyggelig at du får hull i tennene av det, vil hun ikke, så vil hun ikke.. Driver hun med noe, så gjør hun seg ferdig med det, før hun vurderer om det du har lyst at hun skal gjøre, er morsomt nok til å være med på.. Sånn var AH'en min også, og sånn var GJD'en (eller amerikansk akita som det heter nå) som bodde sammen med oss før jul..

Dette er raser som ikke tradisjonelt er avlet for å samarbeide med fører. De er ikke opptatt av kontakt, de syns det er koselig om du er med på tur, men det er slettes ikke nødvendig..

Det er lett å avfeie "will to please" som noe gammeldags tull når man trener hunder som tradisjonelt er avlet for å arbeide MED mennesker i varierende grad..

Og, selv om læringsteori er generelt og gjelder for alle, så KAN det lønne seg å kunne bittelitt etologi allikevel, så du veit sånn ca HVA du skal forsterke, NÅR det er lurt og forsterke det, og HVORDAN du forsterker det.. Det er lettere å trene en hest med gulrot enn en katt med gulrot, eller?

[ingar]

Altså, nå deler jeg husvær med en liten shiba om dagen, ei supertrivelig tispe som er så glad i mat at hun tror at alt som lages er til henne, og når den lages er den aldri ferdig tidsnok, hvilket hun sier ifra om høyt og tydelig! Hun har til tross for sin unge alder en knall og intens på plass, kan sitt, stå og plaskedekk som hunder i eliteklassen kan misunne henne, hun gjør nesten hva som helst for en godbit..

he he Ja jeg kjenner igjen den typen...bare herlig å jobbe ned

Men, har hun ikke lyst til å trene, så gjør hun ikke det.. Du kan ha verdens beste godbit og være så søt og hyggelig at du får hull i tennene av det, vil hun ikke, så vil hun ikke.. Driver hun med noe, så gjør hun seg ferdig med det, før hun vurderer om det du har lyst at hun skal gjøre, er morsomt nok til å være med på.. Sånn var AH'en min også, og sånn var GJD'en (eller amerikansk akita som det heter nå) som bodde sammen med oss før jul..

Hva mener du med at hun ikke har lyst til å trene? Jeg skjønner ikke helt hva du mener...Å lære er da ikke noe man har lyst til eller noe man ikke har lyst til? Det er en prosess som pågår og pågår kontinuerlig hvert minutt under hele dagen, ja kanskje når vi sover også? Hunden lærer da ikke bare hver mandag og torsdagskveld fra 1800 til 20 00?. Når du sier hun vil gjøre seg ferdig med det hun driver med, så gjør hun det fordi det er forserkende..eller du har lært henne det. Altså har du trent henne til å ville gjøre seg ferdig først.

Dette er raser som ikke tradisjonelt er avlet for å samarbeide med fører. De er ikke opptatt av kontakt, de syns det er koselig om du er med på

tur, men det er slettes ikke nødvendig..

Det er vel dette med flokktillhørighet som er så viktig for hunder. Uten flokken sin, dør den. Etter som jeg har forstått er det en rase som har mindre av den en andre (Bassenji)?

Det er lett å avfeie "will to please" som noe gammeldags tull når man trener hunder som tradisjonelt er avlet for å arbeide MED mennesker i varierende grad..

Og, selv om læringsteori er generelt og gjelder for alle, så KAN det lønne seg å kunne bittelitt etologi allikevel, så du veit sånn ca HVA du skal forsterke, NÅR det er lurt og forsterke det, og HVORDAN du forsterker det.. Det er lettere å trene en hest med gulrot enn en katt med gulrot, eller

Det er ingen motsettning mellom etologi(læren om dyrs atferd i deres naturlige miljø) og læringslovene. Tvert i mot, de et tett knyttet sammen.he he ja at det er lettere å trene hest med gulrot en det er med katt...det oppdager man snart.. Men jeg mener...om man skal føre en debatt så må man bruke begreper som er almenne og ferdig definerte fra før? Om vi skal overprøve hva forskere har konkludert med, så er i alle fall ikke jeg intelligent nok til å være med å debattere. Ja willing to please? Hva er det? Det havner i samme kategori som lederskap kanskje? Ingen vet egentlig hva det er fordi det er ikke definert.

[Guest Per Olav]

[--] Ja willing to please? Hva er det? Det havner i samme kategori som lederskap kanskje? Ingen vet egentlig hva det er fordi det er ikke definert.

:yesyes:

[charlotte]

Jeg synes dette er et kjempevanskelig tema. Jeg har selv jaktretriever, og er en del av et jaktretrievermiljø. De jeg trener sammen med er 45+ og det sier seg selv at de gamle traverne sitter med oppfatninger om hva som er riktig og galt i hundetrening som klikkertrenere kanskje ikke alltid er enig i. I dette miljøet blir "will to please" nevnt stadig vekk, og det står til og med i rasestandarden til labradoren om ikke tar helt feil (sterk vilje til å tilfredstille e. l.

Grunnen til at jeg synes dette er et vanskelig tema er fordi alle sitter med forskjellige meninger om hva "will to please" betyr. Noen mener det betyr at de er villig til å gjøre alt for sin eier, noen mener det har noe med lederskap å gjøre - at hvis du har et godt lederskap så er hunden willing to please, og noen mener at det har helt annen betydning. Jeg har ikke fasiten, det er det vel ingen av oss som har, men jeg har min oppfatning om hva will to please betyr for meg og min hund, og det er vel det viktigste.

Inne i mitt hode så er will to please et uttrykk jeg ville tilegnet en hund som utfører utrolige oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til, altså uten leker og godbiter inne i bildet. Og hvis hunden gjør oppgaven strålende hver gang, så betyr det vel at denne oppgaven er selvforsterkende? At hunden jobber for nettopp å jobbe? Hunden min (jaktlabbe for de som ikke kjenner meg) apporterer til den store gullmedaljen uten å få noen som helst belønning i form av leke eller godbit - det er selve apporten som er belønningen for henne. Det vil si at hun jobber for å oppnå en gode, og den goden er å få jobbe (apportere/søke). Jeg mener will to please er en tredje faktor som får hunden til å jobbe, men kun i sammenheng med å oppnå en gode eller unngå et ubehag. Jeg mener hunden min apporterer dummy for å oppnå en ny apporteringsoppgave i kombinasjon med at hun er willing to please. Hun vil tilfredstille meg samtidig som hun vil oppnå en gode. Hun kan søke 150 meter unna meg, i lange intense søk, hun hopper uti iskaldt vann og henter en dummy på andre siden av vannet, og kommer inn med dummyen med verdens mest stolte holdning - hva får en hund til å gjøre noe sånt? Bare for å gjøre det en gang til? Ja, det er nok derfor, og det har nok noe med hva hun er avlet til, men jeg tror også at denne hunden er willing to please.

Jeg vet det er en del uenighet rundt dette, og at det er mange som synes vi jaktfolk henger igjen på 80 tallet. Jeg kan bare prate for det miljøet jeg er en del av, og her bruker vi ikke positiv straff i treningen. Om hunden gjør feil i apportsammenheng så henter vi dummyen selv, altså negativ straff. Om hunden ikke har riktig innsitt så bøyer vi oss ikke ned og dytter hunden inntil foten, men flytter oss litt og legger opp til at hunden skal mestre innsitten og dermed får vi en bedre sjanse til å forsterke atferden slik at vi får se mye mer av den riktige innsitten i fremtiden - positiv forsterkning!

Mange av oss jaktfolk er nok opphengt i will to please, men det har da ingen betydning i det store og hele hva vi tror. Det som er viktig er det vi observerer.

[TonjeM]

Ingar svarte 2ne:

quote]Hva mener du med at hun ikke har lyst til å trene? Jeg skjønner ikke helt hva du mener...Å lære er da ikke noe man har lyst til eller noe man ikke har lyst til? Det er en prosess som pågår og pågår kontinuerlig hvert minutt under hele dagen, ja kanskje når vi sover også? Hunden lærer da ikke bare hver mandag og torsdagskveld fra 1800 til 20 00?. Når du sier hun vil gjøre seg ferdig med det hun driver med, så gjør hun det fordi det er forserkende..eller du har lært henne det. Altså har du trent henne til å ville gjøre seg ferdig først.

[Guest 2ne]

Hva mener du med at hun ikke har lyst til å trene? Jeg skjønner ikke helt hva du mener...Å lære er da ikke noe man har lyst til eller noe man ikke har lyst til? Det er en prosess som pågår og pågår kontinuerlig hvert minutt under hele dagen, ja kanskje når vi sover også? Hunden lærer da ikke bare hver mandag og torsdagskveld fra 1800 til 20 00?. Når du sier hun vil gjøre seg ferdig med det hun driver med, så gjør hun det fordi det er forserkende..eller du har lært henne det. Altså har du trent henne til å ville gjøre seg ferdig først.

LÆRE er noe man gjør hele tiden ja, men man TRENER ikke hele tiden.. Og dette har du og jeg diskutert før, uten at det førte frem til noe som helst..

Men, Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg sin bok "Rasekunnskap", så står det følgende på baksiden:

Forfatterene har gjort fordypning i rasekunnskap til et nytt og interessant emne innen hundefaget. I boka lærer du om de forskjellige gruppene med hunderaser, om deres opprinnelige arbeidsoppgaver og om hva slags oppførsel du kan forvente av disse hundene.

Du får også rådom hvordan trening og opplæring bør tilpasses de forskjellige rasene. Dette er meget viktig kunnskap både for den enkelte hundeeier, og ikke minst for instruktører som møter flere forskjellige raser i kurssammenheng

Og som eier av en noe uvanlig "kurshund", så ser jeg at boka er nødvendig, selv blandt de som har drevet med hund i en mannsalder..

Shibaen er forøvrig ikke min.. Jeg har en forholdsvis lettrent rase nå jeg, belgisk fårehund..

Det er vel dette med flokktillhørighet som er så viktig for hunder. Uten flokken sin, dør den. Etter som jeg har forstått er det en rase som har mindre av den en andre (Bassenji)?

Joda, dette med flokktilhørighet er viktig for de aller fleste hunder, men det er ikke det samme som at alle alltid MÅ gjøre alt MED flokken sin.. Ta dette med Beagle, f.eks. som er avlet for å lose hare, den kan gå i skogen i flere timer uten flokken sin den, bare for å gjøre DEN jobben.. Mens BC f.eks. er avlet for å jobbe SAMMEN med føreren sin..

Det er ingen motsettning mellom etologi(læren om dyrs atferd i deres naturlige miljø) og læringslovene. Tvert i mot, de et tett knyttet sammen.he he ja at det er lettere å trene hest med gulrot en det er med katt...det oppdager man snart.. Men jeg mener...om man skal føre en debatt så må man bruke begreper som er almenne og ferdig definerte fra før? Om vi skal overprøve hva forskere har konkludert med, så er i alle fall ikke jeg intelligent nok til å være med å debattere. Ja willing to please? Hva er det? Det havner i samme kategori som lederskap kanskje? Ingen vet egentlig hva det er fordi det er ikke definert.

Heh.. Morsomt at det kommer fra en som mener at det ikke finnes noe som i praksis er negativ forsterkning, fordi at det i realiteten er positiv straff? JEG trodde NF var et alment og ferdig definert begrep jeg, men den definisjonen JEG har lært, stemmer absolutt ikke med den du forfekter..