Gå til innhold
Hundesonen.no

Din beste aprilspøk


ida
 Share

Recommended Posts

Det må være årets! Jeg har vært matforgiftet i helgen, så idag skrev jeg på facebook at jeg var innlagt på sykehuset siden jeg ikke ble bedre :P pappa har jo vært her i helgen og gikk dermed rett på, han syns det var veldig bra spøk :lol: mamma ringte og var fra seg av bekymring og syns ikke det er noe man spøker med i det hele tatt :P

Haha, jeg gikk fem på fordi jeg er så ego at alt jeg tenkte på var at ånei, da rekker du jo ikke å treffe kompisen min! :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo et år at Polet reklamerte med "Vi har for mye vin og for få flasker! Kom med 10-litersbøtte, så skal du få vin!".

:lol: Og det var jo en som møtte opp da, med bøtte, til tross for at kollegene hans hadde sagt at dette bare var tull. På polet fikk han selvfølgelig vite at joda, det var bare tull, så hva gjør fyren? Jo, han kjøper 10 liter vin, fyller opp bøtta og drar tilbake på jobb. :lol: DA var det mange som fikk fart på seg, kjøpte bøtte og løp til polet, gitt.

Haha hørte snakk om at det var lange køerpå polet 1.april det året ja xD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidlig om morgenen når dama hadde fri, så kom jeg brasende inn på soverommet og vekka henne, for jeg ikke fikk start på bilen og var allerede sent ute til jobben. Hun opp i 100 og kasta på seg noe mens jeg stressa'a med "fort deg, jeg er sent ute". Ut bar det i kulda og hu stilte seg bak for å skyve, mens jeg satt meg inn. Hu prøvde så godt hun kunne og hun stressa pga hun nesten ikke klarte å rikke bilen. Etter en liten stund gir hun opp og kommer til døra og sier vi må bytte, for hun klarer ikke å dytte den igang.

"det gidder jeg ikke" sier jeg og vrir om tenningen.

Der stod hun som et spørsmålstegn, håret til alle kanter, klæshabitt som så alt annet en pen ut, og med et 'tryne' som ikke så helt våkent ut kan man si.

Når jeg kjørte og så a i sladrespeilet og kauka ut av vindu "Aprilsnar", så falt det ikke i så god jord, så det å se henne slik og med en f-finger til meg som avslutning var kronen(så så lur ut med 'sinnafjes', habbitten og håret, sammen med f-fingeren kastet etter meg). Skulle tatt bilde av det, for det var minneverdig.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidlig om morgenen når dama hadde fri, så kom jeg brasende inn på soverommet og vekka henne, for jeg ikke fikk start på bilen og var allerede sent ute til jobben. Hun opp i 100 og kasta på seg noe mens jeg stressa'a med "fort deg, jeg er sent ute". Ut bar det i kulda og hu stilte seg bak for å skyve, mens jeg satt meg inn. Hu prøvde så godt hun kunne og hun stressa pga hun nesten ikke klarte å rikke bilen. Etter en liten stund gir hun opp og kommer til døra og sier vi må bytte, for hun klarer ikke å dytte den igang.

"det gidder jeg ikke" sier jeg og vrir om tenningen.

Der stod hun som et spørsmålstegn, håret til alle kanter, klæshabitt som så alt annet en pen ut, og med et 'tryne' som ikke så helt våkent ut kan man si.

Når jeg kjørte og så a i sladrespeilet og kauka ut av vindu "Aprilsnar", så falt det ikke i så god jord, så det å se henne slik og med en f-finger til meg som avslutning var kronen(så så lur ut med 'sinnafjes', habbitten og håret, sammen med f-fingeren kastet etter meg). Skulle tatt bilde av det, for det var minneverdig.

Hahaha! Dårlig gjort! Jeg hadde blitt dritsur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...