Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlive eller ikke?


Justisia
 Share

Recommended Posts

Har ei tispe på 3 år.
Hun er av liten rase - gjeterhund.
Rasen er kjent for å være ganske gneldret av seg, men henne jeg har er EKSTREM!

Og jeg får henne ikke til å gi seg i det hele tatt!


Jeg har forsøkt ALT: avledning, korrigering, snu og gå annen vei, løfte opp, legge på rygg, bjeffehalsbånd med sitronlukt, vann og strøm (ikke alle på en gang da), munnkurv, choking, natoløkke - you name itt. Jeg har testet absolutt alt, men bikkja gneldrer like forbannet hver gang vi ser en annen hund, og jeg orker ikke mer, rett og slett.
Jeg har forsøkt sette henne vekk, men hun kom kjapt tilbake fordi de ikke orket ha henne pga gneldringa.


Hun kan heller ikke være alene hjemme, da står hun og uler. Dette enten hun er i bur eller er løs. Det var så ille at naboer la inn klage til styret så jeg fikk fraflytningsvarsel dersom jeg ikke fikk stopp på gneldringa, så det endte med at jeg måtte ha henne med meg hele tiden.
Det er slitsomt, og jeg er - for å si det pent: dritt lei hele bikkja! Uansett hva jeg gjør og ikke gjør så gir hun seg ikke.


Jeg kunne kanskje klart det med denne gneldringa, men nå i det siste har hun begynt å skvette inne også. Hun er renslig, hun får nok turer, men hun trasstisser rett og slett fordi hun ikke får være i sofaen lenger. Jeg sluttet med det siden hun ikke klarte legge seg rolig og bli liggende på ett sted men stadig gikk i ring og rundt og rundt. Så kunne hun ligge noen minutter før det var på'n igjen. Og reiste jeg meg, eller tok glasset for å drikke, eller fjernkontrollen for å skifte kanal, så var hun oppe og på alerten og there we go again!


Så, nå orker jeg ikke mer, og jeg vurderer avlive henne.
Alternativet er å sende henne til et omplasseringssenter (ikke FOD), for jeg har ikke hatt noe hell ved annonsering på finn og andre steder.


Jeg vet jeg kan pynte på annonsen, men føler at det ikke er pent mot de som finner ut at de kanskje vil ha henne da.


Noen formeninger, eventuellt tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv en tispe jeg følte kjemien kræsjet med, jeg irriterte meg over ting jeg ikke irriterte meg over ved den andre hunden (selv om den kanskje gjorde det samme), så jeg valgte å omplassere. Det var ikke rettferdig for henne å ha henne når jeg bare irriterte meg over henne og var sint. Hun hadde også litt mentale issues, usikker, masete osv, så jeg fant den perfekte familie for henne og bestemte meg for å avlive om det ikke fungerte hos de.

Om det ikke kom til å fungere hos de var det liten sjanse for å fungere hos noen andre. Det endte desverre opp med avlivning, men det var nok det beste for henne, og jeg angrer ikke i dag. De som hadde henne elsket alt ved henne, men hun viste tegn på at det mentale bare ble verre, så jeg lot henne slippe. Hun viste små tegn på forverring av usikkerhet og issues rundt det. Det var ikke store forandrigen, men det var en negativ forandring. Jeg ville ta henne mens hun fortsatt hadde flere gode dager en dårlige. Vet ikke om dette er noen hjelp for deg, men det var slik det ble for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei.


Nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet her.
Jeg trodde jeg kasta inn en brannfakkel hvor jeg ville få massive reaksjoner med at jeg var så slem osv jeg, og at man ikke brukte strøm osv., det er jo 1 april i dag.

Men dere svarer jo så fint atte.

Sorry, dårlig spøk.

Men gode svar da, og relevante for de som kanskje sitter i en slik situasjon og har en hund som irriterer vannet av dem. Jeg vet de finnes. Dog, gneldra mi klarer jeg å leve med.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter og lurer på hvordan i ******* jeg skal få lurt samboern i år...

Slipper lure samboer da jeg ikke har noen, men har funnet to utmerkede måter å lure venninne og oppdetter på. Tyvparring er sjelden populært, og jeg vet de brennere så sterkt for akkurat dette at de ikke vil tenke over datoen som er i dag. Så, kanskje du skal finne noe som samboeren din virkelig interesserer seg for og brenner for, åg f.eks videresende en sms om dette tema eller slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...