Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Hunden min er litt over ett år, og har i det siste blitt helt hysterisk på hunder som han ikke kjenner. Vi har fra før av ei her hjemme som han går veldig fint sammen med uten noe tull.

Når vi møter en hund, da særlig de som er større enn han(går helt fint med valper) kryper han på en måte sammen og kommer med de grove bjeffene. Han blir helt hysterisk. Hvordan i huleste skal jeg reagere da? Ser det er utrolig lett å bare skubbe til bikkja mi, men det vil jeg ikke, for det er ikke snilt.. Skal jeg sette meg ned til han og stryke han på brystet? Holde han for snuten? Snu og dra han etter meg?

Nå skal det sies at vi har trent MYE kontakttrening, men akkruat her brister det. Det sa liksom PANG, så var alt han har lært borte.


Må innrømme at han kanskje er litt dårlig sosialisert, da jeg egentlig ikke kjenner særlig mange her som har hund - de er enten MYYYYE eldre enn meg og utrolig overlegne, ekle blærer, eller latviere med svære aggressive bikkjer.


Skal dog prøve å få til noe hundetrening med noen av de få som jeg vet kunne vært interessert i det. Er bare så utrolig vanskelig uten lappen og særlig når man bor midt i ingenmannsland og er avhengig av transport for å komme seg noe sted.

Det var ikke ei gneldrebikkje jeg skulle ha, nei, så dette SKAL jeg få vent av han, uansett hvor mye arbeid det kommer til å ta. Jeg vil ikke bli kjent som kjerringa med den lille gneldrebikkja.

På forhånd, takk for alle svar og tips! :)

Skrevet

Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.
Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?


Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Skrevet
Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.

Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?

Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Alvin er heldigvis ikkje slik mot folk, men eg merkar han blir veldig anspent når vi møter folk. Er så vanskeleg å lese kroppspråket hans med all den pelsen, men ser at øyra lear seg litt framover.

Skal prøve å få med meg mandagstreningane. Ei venninne av mamma bruker å reise på den kvar mandag, så skal høyre med ho om vi får sitte på... Hadde nok vore veldig bra for oss! :)

  • Like 1
Skrevet

Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Skrevet
Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Mange nyttige tips.

Dette får eg nok god bruk for på mandagstreningane som vi skal prøve å komme oss på! :) Takk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...