Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Hunden min er litt over ett år, og har i det siste blitt helt hysterisk på hunder som han ikke kjenner. Vi har fra før av ei her hjemme som han går veldig fint sammen med uten noe tull.

Når vi møter en hund, da særlig de som er større enn han(går helt fint med valper) kryper han på en måte sammen og kommer med de grove bjeffene. Han blir helt hysterisk. Hvordan i huleste skal jeg reagere da? Ser det er utrolig lett å bare skubbe til bikkja mi, men det vil jeg ikke, for det er ikke snilt.. Skal jeg sette meg ned til han og stryke han på brystet? Holde han for snuten? Snu og dra han etter meg?

Nå skal det sies at vi har trent MYE kontakttrening, men akkruat her brister det. Det sa liksom PANG, så var alt han har lært borte.


Må innrømme at han kanskje er litt dårlig sosialisert, da jeg egentlig ikke kjenner særlig mange her som har hund - de er enten MYYYYE eldre enn meg og utrolig overlegne, ekle blærer, eller latviere med svære aggressive bikkjer.


Skal dog prøve å få til noe hundetrening med noen av de få som jeg vet kunne vært interessert i det. Er bare så utrolig vanskelig uten lappen og særlig når man bor midt i ingenmannsland og er avhengig av transport for å komme seg noe sted.

Det var ikke ei gneldrebikkje jeg skulle ha, nei, så dette SKAL jeg få vent av han, uansett hvor mye arbeid det kommer til å ta. Jeg vil ikke bli kjent som kjerringa med den lille gneldrebikkja.

På forhånd, takk for alle svar og tips! :)

Skrevet

Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.
Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?


Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Skrevet
Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.

Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?

Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Alvin er heldigvis ikkje slik mot folk, men eg merkar han blir veldig anspent når vi møter folk. Er så vanskeleg å lese kroppspråket hans med all den pelsen, men ser at øyra lear seg litt framover.

Skal prøve å få med meg mandagstreningane. Ei venninne av mamma bruker å reise på den kvar mandag, så skal høyre med ho om vi får sitte på... Hadde nok vore veldig bra for oss! :)

  • Like 1
Skrevet

Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Skrevet
Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Mange nyttige tips.

Dette får eg nok god bruk for på mandagstreningane som vi skal prøve å komme oss på! :) Takk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...