Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Hunden min er litt over ett år, og har i det siste blitt helt hysterisk på hunder som han ikke kjenner. Vi har fra før av ei her hjemme som han går veldig fint sammen med uten noe tull.

Når vi møter en hund, da særlig de som er større enn han(går helt fint med valper) kryper han på en måte sammen og kommer med de grove bjeffene. Han blir helt hysterisk. Hvordan i huleste skal jeg reagere da? Ser det er utrolig lett å bare skubbe til bikkja mi, men det vil jeg ikke, for det er ikke snilt.. Skal jeg sette meg ned til han og stryke han på brystet? Holde han for snuten? Snu og dra han etter meg?

Nå skal det sies at vi har trent MYE kontakttrening, men akkruat her brister det. Det sa liksom PANG, så var alt han har lært borte.


Må innrømme at han kanskje er litt dårlig sosialisert, da jeg egentlig ikke kjenner særlig mange her som har hund - de er enten MYYYYE eldre enn meg og utrolig overlegne, ekle blærer, eller latviere med svære aggressive bikkjer.


Skal dog prøve å få til noe hundetrening med noen av de få som jeg vet kunne vært interessert i det. Er bare så utrolig vanskelig uten lappen og særlig når man bor midt i ingenmannsland og er avhengig av transport for å komme seg noe sted.

Det var ikke ei gneldrebikkje jeg skulle ha, nei, så dette SKAL jeg få vent av han, uansett hvor mye arbeid det kommer til å ta. Jeg vil ikke bli kjent som kjerringa med den lille gneldrebikkja.

På forhånd, takk for alle svar og tips! :)

Skrevet

Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.
Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?


Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Skrevet
Minnar om Pia, men ho er slik mot fremmede folk også.

Om du har mulighet til det, så kan det vere lurt og få med seg sosialtreninga i Førde på festplassen som er kvar mandag. Gratis enten du er medlem eller ikkje. Når eg var der med Pia, så gjekk eg bak dei som trente, og trente ein god del kontakt utan å følge treninga til dei andre om du skjønar?

Så ville prøvd å stoppe opp og få han til å sitte/dekke med kontakt når det kjem fremmed hund.

Alvin er heldigvis ikkje slik mot folk, men eg merkar han blir veldig anspent når vi møter folk. Er så vanskeleg å lese kroppspråket hans med all den pelsen, men ser at øyra lear seg litt framover.

Skal prøve å få med meg mandagstreningane. Ei venninne av mamma bruker å reise på den kvar mandag, så skal høyre med ho om vi får sitte på... Hadde nok vore veldig bra for oss! :)

  • Like 1
Skrevet

Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Skrevet
Det jeg har gjort er og bettinge ordet bra med godbit. så når det kommer hunder så sier jeg bra litt skarpt før hunden begynner og bjeffe og hun reagerer da med og se opp på meg. Da har jeg ivertfall litt tid på og komme meg ut av situasjonen eller ta kontroll slik at vi får passert på en grei måte. Jeg starta da selvfølgelig på litt avstand og har minsket avstanden etter hvert som ting fungerer bedre. Som nødløsning så kan jeg få henne inn på siden av meg og holde en godbit i handa forran snuten hennes mens jeg går, da er hun mer opptatt av godbiten enn den andre hunden. Viss passeringen tar litt tid så kan jeg gjenta, gå litt ut av stien og si stå/sitt/dekk (hva som passer best) mens jeg holder en gobit i handa, når hun ser på den andre hunden sier jeg BRA før hun begynner og utagere, da ser hun opp på meg og får en godbit, når godbiten er spist ser hun tilbake på hunden igjen og jeg gjentar, BRA og ny godbit. Det samme gjør jeg på passeringer i bevegelse der det er nok plass til oss. Hun ser bort på den andre hunden, jeg sier BRA og hun tar kontakt med meg, får godbit og ser bort på den andre hunden og jeg gjentar. Det er viktig at jeg bryter henne før hun begynner og utagere for da får jeg ikke kontakt så lett. Målet mitt er at jeg skal unngå at hun får mulighet til og utagere, men det går ikke alltid, og når hun begynner og tulle så får hun beskjed om og kutte ut, men det trenger jo ikke du gjøre om du ikke vil.

Dette har hjulpet oss mye allerede, og på sikt så håper jeg at hun både skal synes det er positivt og se andre hunder (hund=godbit) og at hun mer automatisk etterhvert skal ta kontakt med meg (hund=se på meg=godbit) og dermed avbryte stresset med noe mer fornuftig. Søk på sladretrening så får du sikkert flere beskrivelser.

Ellers har man jo også kindereggmetoden som du kan søke på.

Eller lære inn en solid fvf, sitt/dekk/stå og bli komando som ikke brytes, som du kan bruke i passeringer.

Mange nyttige tips.

Dette får eg nok god bruk for på mandagstreningane som vi skal prøve å komme oss på! :) Takk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...