Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Spørsmål til hannhundeiere og oppdrettere:

Hvis dere skal pare ei tispe, er det naturlig å spørre hannhundeier om hunden har blitt brukt eller er planlagt brukt i andre kombinasjoner?

Og ville dere med hannhunder følt det naturlig eller illojalt å fortelle til de som kommer med forespørsler at joda, bikkja skal brukes på den og den tispa?

Jeg tenker at dette jo er litt vesentlig å vite om i avlsarbeidet, da er det litt kjedelig å feks reise til Spania for å parre, for å deretter finne ut at kusina til din tispe har blitt parra med nettopp samme hannhund, eller at en stor oppdretter har parra tre av sine tisper med samme.

Jeg skjønner at en ikke kan svare helt konkret, men å si noe svevende om at joda, han er tiltenkt på noe av det samme, er kanskje innafor?

Skrevet

Jeg har ingen problemer med å fortelle om hannhundene mine er brukt eller skal brukes på en annen tispe.

Om jeg ville/kunne fortalt hvilke andre tisper hannhunden skal brukes på er litt opp til eier av den/de andre tispene. Noen vil jo ikke annonsere kommende kull før det nærmer seg eller absolutt alt er på plass. Jeg hadde avklart dette med alle som hadde ønsker å bruke hannhunden. Hadde de vært komfortabel med at jeg gikk ut med at min hannhund skal brukes på deres tispe så hadde jeg sakt det. Vil tispeeier vente en stund med å gå ut med det så hadde jeg synes det var helt greit og dermed sakt i fra til andre som lurte at jeg ikke kan si noe før alt er på plass og avklart(gjerne også ikke si noe før det nærmer seg hvis det er snakk om veldig langt frem i tid for mye kan skje). Men jeg hadde prøvt så godt jeg kunne å gitt i fra meg de opplysningene som tispeeier er ute etter. Jeg kan feks. si om det er fra de samme linjene eller ikke som den tispen. :)

Skrevet

Jeg har i grunnen aldri skjønt noe av hemmelighetskremmeriet som noen oppdrettere og hannhundeiere har. Det annonseres kull, men hannhund er ikke bestemt enda (selv om den er det men de vil bare ikke si det), og så har vi de tispeeiere som har parra tispa men ikke vil gå ut med hannhunden før tispa er bekreftet drektig. Verden er ikke så stor, så man finner ut av det lell liksom ...

Som hannhunddeier har jeg fortalt interesserte tispeeiere hvem som har vurdert hannen i avl, hvorfor de valgte - eventuelt ikke valgte han. Som hannhundeier er jeg også interessert i at tispeeier informerer om hvem de har brukt og hvorfor.

Og kan ikke tispeeier stå inne for at min hannhund er valgt, nei vel, så skjønner jeg ikke helt hvorfor de valgte min hannhund og ikke en de kunne stå inne for.

  • Like 7
Skrevet

Nå ble jo Thorvald nettopp tatt ut av avl pga PL, men han skulle jo egentlig brukes i en kombinasjon nå i påsken. Vi var veldig ærlige med de andre som kom med forespørsler om at han var planlagt brukt med ei anna og at vi derfor avventa å svare litt, og også med de vi hadde sagt ja til at vi hadde andre forespørsler. Men det siste nesten mest fordi vi ble veldig godt kjent med eierne av den tispa, og selv om denne parringa ikke blir noe av allikevel har vi mye kontakt fortsatt :)

Skrevet

Ja. All mulig informasjon gis ut, så får tispeeier stå for siste del av avgjørelsen. OM det at hannen skal brukes/ikke brukes på en annen tispe, uavhengig av hvem tispen er, setter stopper for planlagt kull, da ville jeg stilt meg tvilende til hvorfor de planla kombinasjonen i første omgang.

Jeg bruker hanner, planlegger, finner en passende match - og går for det. Helse og gemytt er det viktigste, så tidligere avkom spiller jo en rolle der, men fremtidige kull på hannen vil ikke gi meg noe - med mindre jeg avventer til hannen eventuelt er brukt på disse tispene å avventer helsestatus og mentalitet på valpene. Men da blir vi jo stående på stedet hvil.

All informasjon gis ut, å jeg vil ikke kalle det seriøst om man holder tilbake viktig informasjon. Det er lite vits å parre to søsken med samme hannhund liksom...

  • Like 2
Skrevet
Ja. All mulig informasjon gis ut, så får tispeeier stå for siste del av avgjørelsen. OM det at hannen skal brukes/ikke brukes på en annen tispe, uavhengig av hvem tispen er, setter stopper for planlagt kull, da ville jeg stilt meg tvilende til hvorfor de planla kombinasjonen i første omgang.

All informasjon gis ut, å jeg vil ikke kalle det seriøst om man holder tilbake viktig informasjon. Det er lite vits å parre to søsken med samme hannhund.

Syntes disse to avsnittene var litt motsigende. For om jeg har en tispe jeg vil parre med din hannhund, men finner ut at kullsøster til min tispe har planlagt parring med din hannhund så ser jeg virkelig ikke poenget med foreta to så like parringer.

Dette ser jeg at du også mener, men da blir det jo feil å stusser over hvor dem planla parringen men dropper det grunnet kullsøster, om du skjønner.

Ellers var vi helt åpne ned Chico bår han ikk avlsforespørsel nr 2. Han har jo noen mangler i forhold til avlskravene til klubben da, men vi fortalte også om første parring og alt vi kunne informere om.

Skrevet
Ja. All mulig informasjon gis ut, så får tispeeier stå for siste del av avgjørelsen. OM det at hannen skal brukes/ikke brukes på en annen tispe, uavhengig av hvem tispen er, setter stopper for planlagt kull, da ville jeg stilt meg tvilende til hvorfor de planla kombinasjonen i første omgang.

Jeg bruker hanner, planlegger, finner en passende match - og går for det. Helse og gemytt er det viktigste, så tidligere avkom spiller jo en rolle der, men fremtidige kull på hannen vil ikke gi meg noe - med mindre jeg avventer til hannen eventuelt er brukt på disse tispene å avventer helsestatus og mentalitet på valpene. Men da blir vi jo stående på stedet hvil.

All informasjon gis ut, å jeg vil ikke kalle det seriøst om man holder tilbake viktig informasjon. Det er lite vits å parre to søsken med samme hannhund liksom...

For meg med min rase (stabyhoun) spiller det stor rolle hva hannen jeg planlegger å bruke er planlagt på av andre tisper. Ikke fordi jeg har som mål å være den eneste som bruker akkurat DEN hannen, eller at hvem de andre tispene er spiller den største rollen, men med en så liten rase som jeg har er det jo veldig vesentlig i mine øyne om hannen er planlagt brukt på 1 eller 15 tisper til.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...