Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg oppdaga en kul hos Bodil, rett ved siden av skulderbladet på halsen som en måte, den er hard og kanskje 1.5 cm i diameter, den sitter også fast. Lymfekjertel? Hva gjør jeg? Vi skal til dyrlegen neste Onsdag, er det forsvarlig å vente til da?

Skrevet

La oss se på det slik da.. Det er en kul. Den vil enten bli borte, holde seg slik den er eller vokse. Trolig vil alternativ 1 eller 2 være sannsynlig frem til onsdagen..

Hvis du så drar til dyrlegen, hva kan de gjøre i kveld som de ikke gjør på onsdagen.. At hunden går i noen dager me en kul vil ikke gjøre ting værre.. I værste fall er det kreft (lite trolig men dog) så vil ikke den spre seg så fort at noen dager gjør forskjell..

Mitt tips: slapp av, pust og vent til onsdagen ;)

Sent from my GT-I9100

  • Like 5
Skrevet

Takk Krutsi! Nervene ligger bare litt utenpå når det gjelder Bodil :lol: Hun synes ikke den er vond heller, bare litt ubehagelig når vi klemmer på den.

Skrevet

Hvis hunden har aktivitetsnivå som vanlig, spiser og er fornøyd - så er det vel neppe noe kritisk som ikke kan vente til veterinæren er åpen igjen?

Hvis dere bor i Oslo, så kan dere jo ringe og høre om f eks Sinsen Dyreklinikk har åpen som vanlig denne lørdagen. De pleier å ha åpent for drop-in på lørdager og søndager. Jeg vet at de også gjør det som trengs hvis man da kommer og holder seg innenfor åpningstiden. Om det også gjelder lørdagen midt i påsken vet jeg ikke, men det kan jo være verdt å høre etter.

Det skader vel heller ikke å ringe veterinærvakten og spørre. Noen er jo så greie at de prøver å sette seg inn i problemstillingen og gir råd og veiledning selv om det ikke er nødvendig å komme inn (kritisk nok) på ei veterinærvakt. Jeg har også hatt flaks og veterinæren har vært på kontoret og bedt meg komme innom med "småting" uten at det har kostet skjorta.

Lykke til! Jeg krysser fingrene for at det er noe helt ufarlig som har dukket opp :)

Skrevet

Takk! Ikke at det betyr noe, var somsagt bare nysgjerrig. Krysser alt som er for at det er noe ufarlig.

Lupin får stadig kuler, som er resultat av traumer (klyp - bitt - dunk når han er ute i aktivitet) har vi konkludert med - det er små kuler - opp til halvannen cm i diameter - som "henger"fast gjennom en streng. De forsvinner alltid etter et par tre uker. Første gangen så skulle vi operere - men et par dager før operasjonen var planlagt så var kulen brått blitt mindre.

Skrevet

Det er lov å være nysgjerrig :lol:

hun er i bra form, spiser, drikker og har faktisk lekt med mini idag. Hun er faktisk mye gladere idag enn hun har vært på lenge. Så jeg tror jeg bare følger med på den også tar vi det på Onsdag :)

Jeg leste noe om at lymfekjertlene kan hovne opp i forbindelse med allergi, så det er sikkert noe sånt noe :)

Skrevet (endret)
Det er ikke chippen da?

Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Endret av Stineogstaffene
Skrevet
Chip kan jo flytte på seg da. Doffen sin sitter i brystkassa nå

Tuva sin har også flytta på seg, men denne kjennes ikke ut som en chip.

Skrevet

På forrige hunden min vandret chippen i mange år, før den satte seg, og det tydeligvis dannet seg vev rundt den, for den ble plutselig en "kul". Hadde jeg ikke lest av kulen som chip hadde jeg vært overbevist om at det var en fett/kreftkul, men tatt i betraktning at "fettkulen" kunne leses av elektronisk slo vi oss til ro med at det kun var chippen som hadde sluttet vandringen ;-)

Skrevet
Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Vi finner aldri Noras chip første og andre gangen vi sjekker vi, selv om den er der den skal være *ler* Aner ikke hvorfor det er sånn, hadde jeg ikke visst at hun er chippet, så hadde vi antageligvis trodd den var borte de gangene vi har måtte leite etter den :)

Den kan ha kapslet seg inn ja, men jeg ville jo sjekket det allikevel. Det er litt forskjell på druestor og riskorn-stor, liksom :) Antageligvis ikke noe å være urolig for, men greit å ha sjekka det ut :)

Skrevet

Skal sjekkes :) Forrige gang vi sjekka chippen var jo når hun ble HD røntget, det er jo ikke altfor lenge siden og da mener jeg avleseren bare var mellom skulderbladene, men den saken kan jo ha stor rekkevidde for alt jeg veit :lol: Jaja, får vel svar på Onsdag :lol:

Skrevet
Fikk svar idag, siden jeg hadde tatt feil av dagene :lol: Det var chippen som hadde kapsla seg inn!! :D:D

Så bra!!

Jeg har også opplevd at chippen kapsler seg inn- vi lurte stygt en stund før vi fant ut hva det var. Den var vel på str med en ert den da.

  • Like 1
Skrevet

Siden problemet deres løste seg (hurra :D ), er det sikkert greit at jeg "låner" tråden litt?

Jeg har funnet en stor kul i nakken til Joshi, nemlig. Helt oppå. Kan se den buler ut. Har klemt og tatt litt på den, og har funnet ut at jeg kan løfte huden helt vekk fra den. Så da virker det som den ikke har noe med huden å gjøre, men sitter "under". Var det sånn på Bodil også?

Joshi er jo også chippet, så jeg mistenker at det kan være den. Men den er så stor! En annen mulighet er rabiesvaksina som hun fikk for nesten en uke siden. Går det an å reagere sånn på rabiesvaksine?

Har klådd masse på kulen i dag og i går, og hun reagerer ikke. Så virker ikke som den er plagsom på noen måte. Har ringt veterinær for å høre hva hun tror, og venter nå på at hun skal ringe tilbake :)

Skrevet

Ja, Bodil sin satt ikke fast i huden men den satt fast i et eller annet under (bein eller muskel eller noe :P ) dyrlegen synes også den var stor til å være innkapslet chipp, men når chipp maskinen peip rett over den så konkluderte vi med at det var det :lol:

Skrevet

:lol: Ja, da er det jo greit! :P

Har snakket med veterinær nå, og hun mente det var pga vaksina. Så da satser vi på at den er borte innen tre uker er gått. Hvis ikke, får vi heller se nærmere på den :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...