Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg oppdaga en kul hos Bodil, rett ved siden av skulderbladet på halsen som en måte, den er hard og kanskje 1.5 cm i diameter, den sitter også fast. Lymfekjertel? Hva gjør jeg? Vi skal til dyrlegen neste Onsdag, er det forsvarlig å vente til da?

Skrevet

La oss se på det slik da.. Det er en kul. Den vil enten bli borte, holde seg slik den er eller vokse. Trolig vil alternativ 1 eller 2 være sannsynlig frem til onsdagen..

Hvis du så drar til dyrlegen, hva kan de gjøre i kveld som de ikke gjør på onsdagen.. At hunden går i noen dager me en kul vil ikke gjøre ting værre.. I værste fall er det kreft (lite trolig men dog) så vil ikke den spre seg så fort at noen dager gjør forskjell..

Mitt tips: slapp av, pust og vent til onsdagen ;)

Sent from my GT-I9100

  • Like 5
Skrevet

Takk Krutsi! Nervene ligger bare litt utenpå når det gjelder Bodil :lol: Hun synes ikke den er vond heller, bare litt ubehagelig når vi klemmer på den.

Skrevet

Hvis hunden har aktivitetsnivå som vanlig, spiser og er fornøyd - så er det vel neppe noe kritisk som ikke kan vente til veterinæren er åpen igjen?

Hvis dere bor i Oslo, så kan dere jo ringe og høre om f eks Sinsen Dyreklinikk har åpen som vanlig denne lørdagen. De pleier å ha åpent for drop-in på lørdager og søndager. Jeg vet at de også gjør det som trengs hvis man da kommer og holder seg innenfor åpningstiden. Om det også gjelder lørdagen midt i påsken vet jeg ikke, men det kan jo være verdt å høre etter.

Det skader vel heller ikke å ringe veterinærvakten og spørre. Noen er jo så greie at de prøver å sette seg inn i problemstillingen og gir råd og veiledning selv om det ikke er nødvendig å komme inn (kritisk nok) på ei veterinærvakt. Jeg har også hatt flaks og veterinæren har vært på kontoret og bedt meg komme innom med "småting" uten at det har kostet skjorta.

Lykke til! Jeg krysser fingrene for at det er noe helt ufarlig som har dukket opp :)

Skrevet

Takk! Ikke at det betyr noe, var somsagt bare nysgjerrig. Krysser alt som er for at det er noe ufarlig.

Lupin får stadig kuler, som er resultat av traumer (klyp - bitt - dunk når han er ute i aktivitet) har vi konkludert med - det er små kuler - opp til halvannen cm i diameter - som "henger"fast gjennom en streng. De forsvinner alltid etter et par tre uker. Første gangen så skulle vi operere - men et par dager før operasjonen var planlagt så var kulen brått blitt mindre.

Skrevet

Det er lov å være nysgjerrig :lol:

hun er i bra form, spiser, drikker og har faktisk lekt med mini idag. Hun er faktisk mye gladere idag enn hun har vært på lenge. Så jeg tror jeg bare følger med på den også tar vi det på Onsdag :)

Jeg leste noe om at lymfekjertlene kan hovne opp i forbindelse med allergi, så det er sikkert noe sånt noe :)

Skrevet (endret)
Det er ikke chippen da?

Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Endret av Stineogstaffene
Skrevet
Chip kan jo flytte på seg da. Doffen sin sitter i brystkassa nå

Tuva sin har også flytta på seg, men denne kjennes ikke ut som en chip.

Skrevet

På forrige hunden min vandret chippen i mange år, før den satte seg, og det tydeligvis dannet seg vev rundt den, for den ble plutselig en "kul". Hadde jeg ikke lest av kulen som chip hadde jeg vært overbevist om at det var en fett/kreftkul, men tatt i betraktning at "fettkulen" kunne leses av elektronisk slo vi oss til ro med at det kun var chippen som hadde sluttet vandringen ;-)

Skrevet
Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Vi finner aldri Noras chip første og andre gangen vi sjekker vi, selv om den er der den skal være *ler* Aner ikke hvorfor det er sånn, hadde jeg ikke visst at hun er chippet, så hadde vi antageligvis trodd den var borte de gangene vi har måtte leite etter den :)

Den kan ha kapslet seg inn ja, men jeg ville jo sjekket det allikevel. Det er litt forskjell på druestor og riskorn-stor, liksom :) Antageligvis ikke noe å være urolig for, men greit å ha sjekka det ut :)

Skrevet

Skal sjekkes :) Forrige gang vi sjekka chippen var jo når hun ble HD røntget, det er jo ikke altfor lenge siden og da mener jeg avleseren bare var mellom skulderbladene, men den saken kan jo ha stor rekkevidde for alt jeg veit :lol: Jaja, får vel svar på Onsdag :lol:

Skrevet
Fikk svar idag, siden jeg hadde tatt feil av dagene :lol: Det var chippen som hadde kapsla seg inn!! :D:D

Så bra!!

Jeg har også opplevd at chippen kapsler seg inn- vi lurte stygt en stund før vi fant ut hva det var. Den var vel på str med en ert den da.

  • Like 1
Skrevet

Siden problemet deres løste seg (hurra :D ), er det sikkert greit at jeg "låner" tråden litt?

Jeg har funnet en stor kul i nakken til Joshi, nemlig. Helt oppå. Kan se den buler ut. Har klemt og tatt litt på den, og har funnet ut at jeg kan løfte huden helt vekk fra den. Så da virker det som den ikke har noe med huden å gjøre, men sitter "under". Var det sånn på Bodil også?

Joshi er jo også chippet, så jeg mistenker at det kan være den. Men den er så stor! En annen mulighet er rabiesvaksina som hun fikk for nesten en uke siden. Går det an å reagere sånn på rabiesvaksine?

Har klådd masse på kulen i dag og i går, og hun reagerer ikke. Så virker ikke som den er plagsom på noen måte. Har ringt veterinær for å høre hva hun tror, og venter nå på at hun skal ringe tilbake :)

Skrevet

Ja, Bodil sin satt ikke fast i huden men den satt fast i et eller annet under (bein eller muskel eller noe :P ) dyrlegen synes også den var stor til å være innkapslet chipp, men når chipp maskinen peip rett over den så konkluderte vi med at det var det :lol:

Skrevet

:lol: Ja, da er det jo greit! :P

Har snakket med veterinær nå, og hun mente det var pga vaksina. Så da satser vi på at den er borte innen tre uker er gått. Hvis ikke, får vi heller se nærmere på den :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...