Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du og din partner felles eller delt økonomi?


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Men hvis man er sammen og forhåpentligvis ønsker å være det resten av livet, da må man jo ha et visst ønske om å hjelpe partneren med deep shit gamle lån sånn at man kan ha det bedre SAMMEN?

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før. Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt

Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Trenger ikke være gammel gjeld heller, bare et vannvittig og unødvendig forbruk av penger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Eksen min hadde en del gjeld og inkasso. Det var aldri aktuelt for meg å ordne opp i det. Hans morro, hans problem, for å si det sånn. Dvs jeg prøvde å snakke han til fornuft, men det nyttet ikke med han.

Så vi hadde delt økonomi når vi bodde sammen. Husleien var vel eneste vi delte på, betalte halvparten hver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Ja, det ble løst her sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det hadde vært anderledes om man hadde hatt felles barn.

Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle for meg. Det hadde vært en selvfølge.

Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Jepp. Det fikset vi opp i med vår felles økonomi. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle for meg. Det hadde vært en selvfølge.

Jepp. Det fikset vi opp i med vår felles økonomi. :)

Mulig jeg har litt tungt for det, men hva hadde vært en selvfølge? For meg er det en selvfølge at han skal betale barnebidrag for sine unger, at jeg skulle ha bidratt til fellesskapet for hans unger er også en selvfølge. Men for meg er det ikke en selvfølge at jeg skal bruke av min lønn for å betale hans barnebidrag.

Mulig jeg har ett annet syn på hva fellesøkonomi er enn andre, men for meg så er det slik at jeg har betalt mine lån og mine utgifter som ikke gavner fellesskapet, som mobilregning, studielån, diesel, aleneferier etc. Alt som har noe med det man har felles å gjøre, hus, hjem, forsikringer, dyr etc det dekkes av felleskonto. Men jeg har mitt bankkort, han har sitt kort. Når kontoen min er tom, så låner jeg ikke penger av han, jeg får de. Akkurat som hvis kontoen hans er tom, så betaler jeg årsavgiften hans uten å kreve de tilbake. Det er for oss felles, men delt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd begge deler. Han jeg hadde felles økonomi med, er far til mine to barn, og jeg må innrømme at jeg hadde syns det var sært om vi skulle ha delt økonomi da.

Han andre hadde jeg svært delt økonomi med, og det var i utgangspunktet ikke noe problem for meg. Det som ble problematisk etterhvert, var at han hadde litt andre forventninger og ønsker om hva penger skulle brukes til. Han syns f.eks at det var kjipt av meg å ikke ha råd til langhelger i England og sydenturer, eller konserter annehver helg gjennom hele sommeren, eller kinoer og middag på restaurant. Det ble veldig pes etterhvert, og jeg hadde ikke orka et forhold som var sånn igjen. Da er jeg heller singel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har litt tungt for det, men hva hadde vært en selvfølge? For meg er det en selvfølge at han skal betale barnebidrag for sine unger, at jeg skulle ha bidratt til fellesskapet for hans unger er også en selvfølge. Men for meg er det ikke en selvfølge at jeg skal bruke av min lønn for å betale hans barnebidrag.

Det hadde - i mitt forhold - vært en selvfølge at barnebidragene hadde gått ut fra samme konto som alle våre andre utgifter går ut fra. Jeg hadde altså brukt min lønn på hans barnebidrag uten å blunke.

Mulig jeg har ett annet syn på hva fellesøkonomi er enn andre, men for meg så er det slik at jeg har betalt mine lån og mine utgifter som ikke gavner fellesskapet, som mobilregning, studielån, diesel, aleneferier etc. Alt som har noe med det man har felles å gjøre, hus, hjem, forsikringer, dyr etc det dekkes av felleskonto. Men jeg har mitt bankkort, han har sitt kort. Når kontoen min er tom, så låner jeg ikke penger av han, jeg får de. Akkurat som hvis kontoen hans er tom, så betaler jeg årsavgiften hans uten å kreve de tilbake. Det er for oss felles, men delt.

Vi har det ikke helt likt iallfall. Vi har også hvert vårt kort, men vurderer å avbestille det ene fordi det kan være litt upraktisk. Alle pengene som kommer inn blir satt inn på en felles konto (eller, den står i mitt navn da), derfra går de ut igjen i de utgiftene vi har, og det som blir til overs blir disponert til sparing, ønskekjøp, hobbyer, tullekjøp og viktigkjøp. Vi har ingen "dine" og "mine" penger (unntatt de vi får i gaver og lignende), vi har ikke noe "ditt" eller "mitt" lån. Vi har utgifter som vi står sammen om. Hvem som bidrar med hvilke penger og når er irrelevant.

I praksis er det jeg som disponerer pengene, fordi jeg er flinkere økonomisk enn han og dermed ble det naturlig nok slik.

Denne ordningen trives vi begge med. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som hvis kontoen hans er tom, så betaler jeg årsavgiften hans uten å kreve de tilbake. Det er for oss felles, men delt.

Jo, men grunnen til at han ikke har råd til årsavgift er jo delvis fordi han har brukt de pengene på bidrag. Så indirekte betaler du jo barnebidrag kan man vel si?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Denne ordningen trives vi begge med. :)

Og det er vel hovedpoenget for de fleste, å finne noe som funker for de som er involvert.

I motsetning til 2nes erfaring, som kanskje de fleste hadde blitt svett av altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jo, men grunnen til at han ikke har råd til årsavgift er jo delvis fordi han har brukt de pengene på bidrag. Så indirekte betaler du jo barnebidrag kan man vel si?

Ja, men nå betaler jeg årsavgift engang i året, barnebidrag går hver mnd.. Litt forskjell på summene også syns jeg.

Nå er dette ikke en reel problemstilling for meg lengre, men jeg syns det er litt intressant å diskutere hva folk syns er greit og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel hovedpoenget for de fleste, å finne noe som funker for de som er involvert.

I motsetning til 2nes erfaring, som kanskje de fleste hadde blitt svett av altså.

Absolutt! Jeg har ingen behov for at andre skal gjøre det slik vi gjør det, eller noen formening om at vi har en bedre eller mer riktig ordning enn det f.eks dere har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delt. Jeg har mye større utgifter på mitt barn enn han har på sitt naturligvis, siden jeg har hovedomsorgen.

Jeg betaler alt "mitt" inkl utgifter på min unge, han betaler sitt inkl barnebidrag.

Mat etc betaler vi begge. Når datteren hans er her krever det litt mer utgifter på enkelte punkter i matveien, det gjør meg ingenting å kjøpe inn dette.

Men hvis han skulle betalt feks barnehage for A ville det føltes rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har helt delt, og det er veldig fornuftig på det stadiet vi er nå (helt nyinnflyttede). Jeg betaler husleie som inkluderer strøm o.l., vi deler mat 50/50 og betaler hver våre ting. Når vi etterhvert blir enda mer etablert synes jeg Simira sin løsning, med at man betaler en lik prosentandel av inntekt, slik at man relativt sett bruker "like mye" på utgifter er rettferdig dersom man har veldig ulik økonomi. Får vi barn synes jeg det er mest naturlig med en mer felles økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til 2nes erfaring, som kanskje de fleste hadde blitt svett av altså.

Jeg begynte med en lang utredning her nå, men fant ut at det fikk være grenser for outing. Men en ting lærte jeg av det forholdet, og det var at jeg ikke orker å være sammen med noen igjen som får meg til å føle meg som en klamp om foten, hverken økonomisk eller på andre måter.

Jeg oppfattet det dog at det var normalt at folk vernet om sine interesser, og at det bare er utskudd som meg som blir svett av at det er sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det å være sammen om å ønske det beste for hverandre, og da blir det å betale for ting vi begge eller han trenger et privilegium. Selvfølgelig vil jeg ta vare på ham, og selvfølgelig vil han ta vare på meg. Kunne aldri hatt en strikt delt økonomi, det vi har deler vi på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det ble løst her sammen :)

Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle for meg. Det hadde vært en selvfølge.

Jepp. Det fikset vi opp i med vår felles økonomi. :)

Da tør jeg faktisk påstå at den gjelda og de inkassokravene som dere har vært involvert i ikke har vært store nok til at man har opplevd hva ekte, forjævlig gjeld er for noe. Mulig jeg driter på draget, men still. Jeg tror faktisk jeg tør påstå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

???

Det er ikke så lett å svare på hva du lurer på når du bare har noen spørsmålstegn, og jeg er litt usikker på om det du lurer på er noe jeg ønsker å utdype. Men vi kan jo håpe det holder med at jeg sier at jeg fikk beskjed om at det å date alenemødre ikke var noe kupp. B-varer vettu, det ække like mye verdt som ubrukte varer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er ikke så lett å svare på hva du lurer på når du bare har noen spørsmålstegn, og jeg er litt usikker på om det du lurer på er noe jeg ønsker å utdype. Men vi kan jo håpe det holder med at jeg sier at jeg fikk beskjed om at det å date alenemødre ikke var noe kupp. B-varer vettu, det ække like mye verdt som ubrukte varer :)

Å dævven såpass... ? var mer av retorisk art, men good riddance sier nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tør jeg faktisk påstå at den gjelda og de inkassokravene som dere har vært involvert i ikke har vært store nok til at man har opplevd hva ekte, forjævlig gjeld er for noe. Mulig jeg driter på draget, men still. Jeg tror faktisk jeg tør påstå det.

Det er en uting å anta.

Jeg driter helt ærlig i hva du definerer som "ekte, forjævlig gjeld" for jeg har ingen interesse av å få ditt godkjent-stempel på mine erfaringer, uttalelser, meninger og/eller holdninger (stryk det som ikke passer). Men det jeg ønsker å påpeke er at du har nullniksnada peiling på min livshistorie og hva jeg har opplevd i de årene jeg har vandret rundt på kloden. Jeg vet akkurat hvordan det er å leve fra hånd til munn over en lang periode, i årevis, om jeg har vært fattig nok for deg er ganske uviktig for meg kjenner jeg.

Det er temmelig arrogant å fortelle andre hva de har opplevd og ikke, spesielt når du forsøker å bruke det for å umyndiggjøre hva folk sier og mener. Du hadde vært bittelitt mer smakelig om du hadde valgt å stille et spørsmål - i stedet for å påstå - sånn for future reference.

:kiss: Smootches! :kiss:

Og siden jeg fikk litt behov for å utdype mitt syn på dette så fant jeg igjen den forrige tråden vi hadde om dette og kopierer inn mine innlegg derfra. Det handler nemlig om en helthet, ikke så mye om penger.

"Hos oss er det naturlig å ha felles økonomi. Jeg eide bolig da vi ble sammen, og nå har vi kjøpt sammen i etterkant. Vi så hvor mye jeg hadde med i egenandel, dette er "mine" penger, altså penger jeg skal ha igjen i et evt brudd og salg av bolig. I vår nåværende bolig står vi som felles lånetakere med lik andel, og hvem som betaler mest i kroner og øre er totalt irrelevant. Sånt regner vi ikke på, det har jeg heller ingen interesse av. Vi bidrar begge med det vi har. Å regne ut prosentandeler ville vært helt absurd i vårt forhold, dessuten strekker bidrag til husholdningen seg langt forbi pengene synes jeg, og det blir dermed et umulig regnestykke. Det synet reflekteres vel også i hvordan vi har valgt å gjøre det. Dette er hans bolig like mye som min. "

"Inntekt schminntekt. Hvorfor trenger det være så rettferdig? Vi deler jo livet vårt med hverandre, bolig, barn, tid, hund (da hun levde), mye av fritiden og omgangkretsen. Vi har et vennskap vi er to om, en kjærlighet, og det er der lykken i forholdet ligger. Klart vi også deler pengene våre med hverandre også. Det kommer helt naturlig for oss. Vi teller aldri kroner, hvem som skal ha sitt og når, hvem har krav på hva. Sånn ønsker jeg ikke å ha det. Vi har en felles pott vi disponerer. Noen ganger bidrar jeg mer til den potten, andre ganger er det han. Kanksje går det opp i opp, kanskje gjør det det ikke. Det er ikke viktig. Sånn er det også i andre deler av livet, vi bidrar forskjellig i perioder. For meg er det ikke annerledes bare fordi det handler om penger.

For meg er ikke målet at ting skal være så rettferdig som mulig, målet mitt er at vi skal ha det bra.

Og hvorfor skulle ikke du få ting gratis? Han får da plenty ting gratis han også ved å være samme med deg. Kanskje det ikke er i penger og materialistiske ting, men verdiene du, Monica, bringer til bordet er da like verdifulle alikevel.

Marimannen var vel heldig i den forstand at jeg eide bolig da vi ble sammen. Vel, fint for han tenker jeg da, det er ikke noe jeg tenkte mer over da vi startet livet vårt sammen. Det er bare sånn ting var.

Men jeg forstår at andre har et annet syn, og ville kanskje bli bitter og følt seg urettferdig behandlet om de tjente mer penger og følte de ikke fikk sitt tilbake for det. Jeg kan se den. Vi er jo forskjellige, og det er heldigvis bare fint.

edit: Jeg ser nå at det kan se ut som jeg prøver å få deg til å tenke som meg, og det gjør jeg ikke altså! Du sier helt klart at slik vi gjør det virker feil (selv om det står i gåseøyne :P ) for deg, og den stemmen skal du høre på. :)"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette ikke en reel problemstilling for meg lengre, men jeg syns det er litt intressant å diskutere hva folk syns er greit og ikke.

For all del. Det er jo ingen som kan si hva andre skal gjøre eller ikke, så dette får hver og enkelt finne ut av hva som passer de. En diskusjon rundt det er litt av poenget med å bringe opp temaet ;)

Forøvrig ordnet jeg meg 'ferdigpakke' - hun hadde altså en gutt fra før. Han tok jeg 100% som min fra vi bestemte oss for at det ble oss (før det egentlig), og da var det naturlig for meg å 'betale' for hans utgifter fra første stund, på lik linje med når vi fikk barn sammen. Er man familie, så er man det - da jobber man sammen uansett hva det er for noe (er nå min og sambos mening)

Jeg hadde med meg litt inn økonomisk i forholdet, hun ingenting. Men hun sitter på mer enn meg idag(selv om det er jeg som har tjent inn mye mer enn henne). Bryr meg ikke, det er bare penger og jeg stoler 100% på henne uansett. Men vi skal fikse så vi sitter med 50/50 pga juridiske saker og ting hvis noe skulle skje - f.eks dødsfall.

Edit: Selv om inntjening har vært meg mest hele tiden, så valgte vi sammen at hun skulle være hjemme med barna de første årene, så der var en verdi man ikke kan måle i penger. Vi hadde dog veldig dårlig råd i denne perioden. Men for oss var det verdt det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...