Gå til innhold
Hundesonen.no

Tysk, belgisk og hollandsk gjeterhund - noen forskjell?


Recommended Posts

Skrevet

@Tabris Skal ikke si dette som en sannhet, for jeg er litt usikker på det, men inntrykket mitt er at det går mer på linjer og at det er fult mulig med litt research og kunne føle seg normalt trygg på hva man får, men det er ikke en rase jeg ville kjøpt i blinde uten og sjekke litt først.

Edit: Og det som er greit da, ifht enkelte andre raser er at det finnes mange godt dokumenterte linjer (sånn ifht MH osv) slik at man har litt og gå etter, kontra en selskapsrase hvor få eller ingen gidder og drive med slikt tull.

  • 2 months later...
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn som jeg ser det er det en del likhetstrekk, men også store forskjeller. Nå har også alle rasene mer eller mindre både bruks og utstillingslinjer. Derfor tar jeg meg av brukstypen av rasene her d

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. N

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt

Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Skrevet

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. Noe sier meg at her er det treningen og ikke bikkja det går på ;)

Men for all del 4-5 belgere sier jo noe om alle belgere :sheldon:

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

*ler*

Jeg har hatt belger siden 1992. Min første var livredd folk, men lærte etter hvert å tolerere alt og alle, hun elsket ikke folk - men rømte ikke unna. I miljø var hun helt super, å ha henne med på tog, buss, gå rulletrapper, svingdører, åpne trapper osv. var null stress.

Etter henne har jeg hatt en del belgere, men egentlig bare fire som har vært "mine". Samtlige av disse har vært sosiale, hatt lekelyst og vært sterke mentalt. Dog opplever jeg groenendaelen som litt tråere enn de tervene.

Nei, det er overhodet ikke russisk rulett å kjøpe langhårsbelger til bruks - du må bare bruke huet og handle hunden ett sted hvor man har fokus på andre egenskaper enn utseende også. Og vær obs - samtlige oppdrettere av rasen hevder de lager belgere som egner seg til bruks, lp og alskens moro og det er ikke måte på hvor bra de er mentalt - det skal imidlertid sies at de kanskje ikke helt har det klart for seg hva som egentlig kreves av en brukshund.

Så mitt råd i så måte - velg en oppdretter som systematisk bruker MH som avlsverktøy, velg en oppdretter som har laget hunder som har prestert noe (gjerne litt flere enn ett individ).

Og vær ikke redd for å spørre.

Skrevet

Takker for svar. Regnet med at det ikke var et helt reelt bilde, men blir jo litt småskeptisk når det er så mange schäferfolk som har erfaring med bruks som fraråder langhårsbelger.

Skrevet

Nå er muligens min erfaring med belgere litt begrenset sammenlignet med en del av de mer drevne hundefolka her inne, men jeg kan jo bidra med de erfaringene jeg har :)

Først vil jeg bare ha det sagt: slik jeg oppfatter det er ikke belgere nervøse og svake mentalt. De er oppvakte, nysgjerrige og ivrige, noe som gjerne mistolkes til nervøsitet. De er fulle av liv og er veldig nysgjerrige på hva du driver med. "Skjer det noe gøy nå? Får jeg være med? Jeg vil være med, helst vil jeg være oppå deg og hjelpe til med det du gjør..." Det er IKKE det samme som å være stressa eller nervøs.

"Gammelhunden" vår en veldig rolig type. Han var veldig skuddredd, men ellers var det ikke mye frykt i den fyren. Sosial og trivelig, stille og rolig inne, og full fart når han var ute og løp løs. Fantastisk hund.

Hunden jeg har nå er også en veldig god hund. Han har en annen personlighet enn gammelhunden, jeg synes han er enda mer førervar og oppvakt, men langt ifra nervøs. Jeg syntes han fotfulgte meg nesten til det irriterende punktet de første ukene, og at han strevde med å roe seg ned, men det tror jeg nok skyldtes at han nettopp hadde flytta og alt var nytt både for oss mennesker og for hunden. Han er oppvakt og vet nøyaktig hvor vi er til enhver tid, men jeg synes ikke han er særlig stressa. Han er en førervar belger :)

Mitt inntrykk er at de som kaller belgere for nervøse eller svake mentalt forventer en bedagelig golden retriever. En belger er det mer liv og fart i enn mange andre raser, men da må man vel ikke forvente at de skal være superbedagelige heller?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

For øvrig - dobbeltposter

(og jeg snakker om de som er pene altså)

Schæfer - anvendelig til det meste, dog etter min mening noe treg. Garantert mulig å finne individer som både ser pene ut og som funker i skauen.

Hollender - langhår

Må innrømme at rasen som slår meg som litt anonym, min erfaring med rasen er begrenset fordi det er få av dem og i alle fall få som brukes til noe, hvilket for meg indikerer at det kanskje ikke er rasen å satse på i så måte.

Hollender - korthår

Velger man rett oppdretter tror jeg at man her kan finne supre hunder som kan gjøre det godt innen de fleste hundesporter. Heftige, og raske - dog litt mindre å handtere enn bruksmalle (men du ville ha pen hund så man bør kanskje sammenligne med utstillingsmalle)

Tervueren

Valg av oppdretter er alfa og omega. Men det er null problem å finne langhårsbelgere som virker.

Groenendael

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega, men også på svart bør det være mulig å finne hunder som kan gjøre ett slag arbeid i tillegg til å være pen.

Malinois - og da snakker vi blomstermalle

Her må du kanskje utaskjærs for å finne rette individet, men både i Sverige og Finland drives oppdrett av pene korthårsbelgere som er mer enn gjennomsnittlig brukanes. Selv blomstermallen er mer på enn de langhåra, så det er fullt mulig å få mer enn nok hund som også er pen. Dog skal man igjen finne rett oppdretter og gjerne noen som har laget hunder med resultater :)

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Skrevet

Men hvis du på gronne sier at det "bør være mulig" å finne en brukandes hund, så høres ikke det så veldig lovende ut?

Guest Belgerpia
Skrevet

Men hvis du på gronne sier at det "bør være mulig" å finne en brukandes hund, så høres ikke det så veldig lovende ut?

Joda, det går helt fint - men jeg har jo terv selv, så jeg har liksom ikke fulgt så godt med på svartingene i det siste :)

Skrevet

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Nå ville hun vel strengt tatt ha en hund som kunne vinne på utstilling OG være brukanes?

Hvis ikke utseendet var ett kriterie så kan jeg peke i retninger jeg også :)

Skrevet

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Da vil jeg påstå at søskenbarnet ditt ikke har peiling på hva han snakker om. Ja, det finnes dårlige langhårsbelgere. Akkurat som det finnes dårlige schäfere. Men dette som han beskriver er ikke normalen. Han er velkommen til å hilse på mine når som helst. Eldstemann som har lært å gå spor gjør dette like gjerne i mørket som på dagen og yngstemann som ikke kan gå spor har ihvertfall ikke noe problem med å rundere i mørket.

Jeg har egentlig møtt veldig få nervøse belgere. Jeg har ikke inntrykk av at det er på langt nær så stort problem som schäferfolk tydeligvis liker å tro. Jeg kjenner derimot ganske mange belgere som ikke er de gode brukshundene som jeg mener at de skal være. Så godt som alle terver og de fleste groenendael kan trenes med, men det er en del utstillingslinjer som mangler en del for å være gode trenings- og konkurransehunder. De fleste oppdrettere av terv (nå sier jeg terv fordi det er varianten jeg kjenner best, det gjelder nok groen også) sier de er gode brukshunder, familiehunder og utstillingshunder. Det første ville jeg ikke tatt for god fisk om oppdretter ikke faktisk bruker hundene sine selv til konkurranse. Om du gjør litt undersøkelser vil du få en mentalt god belger som har potensiale til å nå lenger enn deg selv i lydighet/bruks. Men da må du gjøre forarbeidet (eller ha flaks). Skudd er dog en utfordring på mange belgere, men der får du oddsen på din side om du kjøper etter foreldre (og slekt) som har gått MH med 1 på skudd el.

Takker for svar. Regnet med at det ikke var et helt reelt bilde, men blir jo litt småskeptisk når det er så mange schäferfolk som har erfaring med bruks som fraråder langhårsbelger.

Jeg vil råde deg til å faktisk bli kjent med rasen selv jeg. Istedenfor å høre på schäferfolk. For de har tydeligvis enten ikke peiling eller har noe mot rasen (ops der dro jeg visst alle under en kam). Men de er veldig, veldig mye kjappere enn en schäfer da. Sammenliknbar på mange områder, men mye raskere både i kropp og hode. Herlig for oss som liker det. Frustrerende for de som ikke henger med.

Guest Michellus
Skrevet

Har ikke så mye å si annet enn at jeg signerer fullt ut hva belgerfolka over meg skriver :) Bli kjent med folk i miljøet, møt mange belgere, søk og grav deg langt bort i oppdrettere, og ikke vær redd for å spørre.

Skrevet

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Skrevet

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Skrevet

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

Skrevet

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

For aa bli lydighetschampion behoever du bare en gul slufse, og det er ikke noe problem aa finne en arbeidssom groenendael som kan faa gul paa utstilling. Men det er et stykke fra det til aa vinne da. :)

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Skrevet

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Ikke utelukkende, men man har jo noen groen(og terv) som har malle i stamtavla, og de har da kort/kortere pels og vil ikke gjøre det bra på utstilling. Men jo flere generasjoner hvor slike med kortere pels pares med noen med normal pels jo mindre fremtredende vil det jo bli, og det er helt sikkert flere som avler brukshunder uten malle i (nær)slekta. Alfa omega uansett er og velge oppdretter med omhu, fordi det er store forskjeller i rasene og fordi det finnes ymse gemytt. Men jeg vil ikke påstå at det er rulett å kjøpe langhårsbelger, det nervøsitetsproblemet er ganske opphypet, bare vær litt obs på det og på bruksegenskaper, så er det mulig og finne noe bra. :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Enig i poenget ditt, men tror ikke det utelukkende er en nybegynnerfeil, vet av mange som avler slike med "vilje", fordi det er det de vil ha. Så en generell oppmerksomhet på temaet, uansett oppdretter er nok lurt.

Skrevet

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

Skrevet

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

nettopp. Det er kvalitet og ikke kvantitet som teller, der som ved så mye annet :)

  • 1 month later...
Skrevet

Tar opp denne tråden igjen, fordi jeg har et lignende spørsmål. Hvordan skiller hvit gjeterhund seg fra sveitsisk hvit gjeterhund? Og hvordan er disse sammenlignet med belgerne?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Guest Jonna
Skrevet

Tar opp denne tråden igjen, fordi jeg har et lignende spørsmål. Hvordan skiller hvit gjeterhund seg fra sveitsisk hvit gjeterhund? Og hvordan er disse sammenlignet med belgerne?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Hvit gjeterhund er en sveitsisk rase. Så de to er samme rasen :)

Atferdsmessig er den hvite gjterhunden mer som schäferhunden enn belger/hollender. Noe som ikke er så rart da de har samme opprinnelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...