Gå til innhold
Hundesonen.no

Tysk, belgisk og hollandsk gjeterhund - noen forskjell?


Recommended Posts

Skrevet

@Tabris Skal ikke si dette som en sannhet, for jeg er litt usikker på det, men inntrykket mitt er at det går mer på linjer og at det er fult mulig med litt research og kunne føle seg normalt trygg på hva man får, men det er ikke en rase jeg ville kjøpt i blinde uten og sjekke litt først.

Edit: Og det som er greit da, ifht enkelte andre raser er at det finnes mange godt dokumenterte linjer (sånn ifht MH osv) slik at man har litt og gå etter, kontra en selskapsrase hvor få eller ingen gidder og drive med slikt tull.

  • 2 months later...
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn som jeg ser det er det en del likhetstrekk, men også store forskjeller. Nå har også alle rasene mer eller mindre både bruks og utstillingslinjer. Derfor tar jeg meg av brukstypen av rasene her d

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. N

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt

Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Skrevet

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. Noe sier meg at her er det treningen og ikke bikkja det går på ;)

Men for all del 4-5 belgere sier jo noe om alle belgere :sheldon:

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

*ler*

Jeg har hatt belger siden 1992. Min første var livredd folk, men lærte etter hvert å tolerere alt og alle, hun elsket ikke folk - men rømte ikke unna. I miljø var hun helt super, å ha henne med på tog, buss, gå rulletrapper, svingdører, åpne trapper osv. var null stress.

Etter henne har jeg hatt en del belgere, men egentlig bare fire som har vært "mine". Samtlige av disse har vært sosiale, hatt lekelyst og vært sterke mentalt. Dog opplever jeg groenendaelen som litt tråere enn de tervene.

Nei, det er overhodet ikke russisk rulett å kjøpe langhårsbelger til bruks - du må bare bruke huet og handle hunden ett sted hvor man har fokus på andre egenskaper enn utseende også. Og vær obs - samtlige oppdrettere av rasen hevder de lager belgere som egner seg til bruks, lp og alskens moro og det er ikke måte på hvor bra de er mentalt - det skal imidlertid sies at de kanskje ikke helt har det klart for seg hva som egentlig kreves av en brukshund.

Så mitt råd i så måte - velg en oppdretter som systematisk bruker MH som avlsverktøy, velg en oppdretter som har laget hunder som har prestert noe (gjerne litt flere enn ett individ).

Og vær ikke redd for å spørre.

Skrevet

Takker for svar. Regnet med at det ikke var et helt reelt bilde, men blir jo litt småskeptisk når det er så mange schäferfolk som har erfaring med bruks som fraråder langhårsbelger.

Skrevet

Nå er muligens min erfaring med belgere litt begrenset sammenlignet med en del av de mer drevne hundefolka her inne, men jeg kan jo bidra med de erfaringene jeg har :)

Først vil jeg bare ha det sagt: slik jeg oppfatter det er ikke belgere nervøse og svake mentalt. De er oppvakte, nysgjerrige og ivrige, noe som gjerne mistolkes til nervøsitet. De er fulle av liv og er veldig nysgjerrige på hva du driver med. "Skjer det noe gøy nå? Får jeg være med? Jeg vil være med, helst vil jeg være oppå deg og hjelpe til med det du gjør..." Det er IKKE det samme som å være stressa eller nervøs.

"Gammelhunden" vår en veldig rolig type. Han var veldig skuddredd, men ellers var det ikke mye frykt i den fyren. Sosial og trivelig, stille og rolig inne, og full fart når han var ute og løp løs. Fantastisk hund.

Hunden jeg har nå er også en veldig god hund. Han har en annen personlighet enn gammelhunden, jeg synes han er enda mer førervar og oppvakt, men langt ifra nervøs. Jeg syntes han fotfulgte meg nesten til det irriterende punktet de første ukene, og at han strevde med å roe seg ned, men det tror jeg nok skyldtes at han nettopp hadde flytta og alt var nytt både for oss mennesker og for hunden. Han er oppvakt og vet nøyaktig hvor vi er til enhver tid, men jeg synes ikke han er særlig stressa. Han er en førervar belger :)

Mitt inntrykk er at de som kaller belgere for nervøse eller svake mentalt forventer en bedagelig golden retriever. En belger er det mer liv og fart i enn mange andre raser, men da må man vel ikke forvente at de skal være superbedagelige heller?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

For øvrig - dobbeltposter

(og jeg snakker om de som er pene altså)

Schæfer - anvendelig til det meste, dog etter min mening noe treg. Garantert mulig å finne individer som både ser pene ut og som funker i skauen.

Hollender - langhår

Må innrømme at rasen som slår meg som litt anonym, min erfaring med rasen er begrenset fordi det er få av dem og i alle fall få som brukes til noe, hvilket for meg indikerer at det kanskje ikke er rasen å satse på i så måte.

Hollender - korthår

Velger man rett oppdretter tror jeg at man her kan finne supre hunder som kan gjøre det godt innen de fleste hundesporter. Heftige, og raske - dog litt mindre å handtere enn bruksmalle (men du ville ha pen hund så man bør kanskje sammenligne med utstillingsmalle)

Tervueren

Valg av oppdretter er alfa og omega. Men det er null problem å finne langhårsbelgere som virker.

Groenendael

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega, men også på svart bør det være mulig å finne hunder som kan gjøre ett slag arbeid i tillegg til å være pen.

Malinois - og da snakker vi blomstermalle

Her må du kanskje utaskjærs for å finne rette individet, men både i Sverige og Finland drives oppdrett av pene korthårsbelgere som er mer enn gjennomsnittlig brukanes. Selv blomstermallen er mer på enn de langhåra, så det er fullt mulig å få mer enn nok hund som også er pen. Dog skal man igjen finne rett oppdretter og gjerne noen som har laget hunder med resultater :)

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Skrevet

Men hvis du på gronne sier at det "bør være mulig" å finne en brukandes hund, så høres ikke det så veldig lovende ut?

Guest Belgerpia
Skrevet

Men hvis du på gronne sier at det "bør være mulig" å finne en brukandes hund, så høres ikke det så veldig lovende ut?

Joda, det går helt fint - men jeg har jo terv selv, så jeg har liksom ikke fulgt så godt med på svartingene i det siste :)

Skrevet

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Nå ville hun vel strengt tatt ha en hund som kunne vinne på utstilling OG være brukanes?

Hvis ikke utseendet var ett kriterie så kan jeg peke i retninger jeg også :)

Skrevet

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Da vil jeg påstå at søskenbarnet ditt ikke har peiling på hva han snakker om. Ja, det finnes dårlige langhårsbelgere. Akkurat som det finnes dårlige schäfere. Men dette som han beskriver er ikke normalen. Han er velkommen til å hilse på mine når som helst. Eldstemann som har lært å gå spor gjør dette like gjerne i mørket som på dagen og yngstemann som ikke kan gå spor har ihvertfall ikke noe problem med å rundere i mørket.

Jeg har egentlig møtt veldig få nervøse belgere. Jeg har ikke inntrykk av at det er på langt nær så stort problem som schäferfolk tydeligvis liker å tro. Jeg kjenner derimot ganske mange belgere som ikke er de gode brukshundene som jeg mener at de skal være. Så godt som alle terver og de fleste groenendael kan trenes med, men det er en del utstillingslinjer som mangler en del for å være gode trenings- og konkurransehunder. De fleste oppdrettere av terv (nå sier jeg terv fordi det er varianten jeg kjenner best, det gjelder nok groen også) sier de er gode brukshunder, familiehunder og utstillingshunder. Det første ville jeg ikke tatt for god fisk om oppdretter ikke faktisk bruker hundene sine selv til konkurranse. Om du gjør litt undersøkelser vil du få en mentalt god belger som har potensiale til å nå lenger enn deg selv i lydighet/bruks. Men da må du gjøre forarbeidet (eller ha flaks). Skudd er dog en utfordring på mange belgere, men der får du oddsen på din side om du kjøper etter foreldre (og slekt) som har gått MH med 1 på skudd el.

Takker for svar. Regnet med at det ikke var et helt reelt bilde, men blir jo litt småskeptisk når det er så mange schäferfolk som har erfaring med bruks som fraråder langhårsbelger.

Jeg vil råde deg til å faktisk bli kjent med rasen selv jeg. Istedenfor å høre på schäferfolk. For de har tydeligvis enten ikke peiling eller har noe mot rasen (ops der dro jeg visst alle under en kam). Men de er veldig, veldig mye kjappere enn en schäfer da. Sammenliknbar på mange områder, men mye raskere både i kropp og hode. Herlig for oss som liker det. Frustrerende for de som ikke henger med.

Guest Michellus
Skrevet

Har ikke så mye å si annet enn at jeg signerer fullt ut hva belgerfolka over meg skriver :) Bli kjent med folk i miljøet, møt mange belgere, søk og grav deg langt bort i oppdrettere, og ikke vær redd for å spørre.

Skrevet

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Skrevet

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Skrevet

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

Skrevet

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

For aa bli lydighetschampion behoever du bare en gul slufse, og det er ikke noe problem aa finne en arbeidssom groenendael som kan faa gul paa utstilling. Men det er et stykke fra det til aa vinne da. :)

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Skrevet

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Ikke utelukkende, men man har jo noen groen(og terv) som har malle i stamtavla, og de har da kort/kortere pels og vil ikke gjøre det bra på utstilling. Men jo flere generasjoner hvor slike med kortere pels pares med noen med normal pels jo mindre fremtredende vil det jo bli, og det er helt sikkert flere som avler brukshunder uten malle i (nær)slekta. Alfa omega uansett er og velge oppdretter med omhu, fordi det er store forskjeller i rasene og fordi det finnes ymse gemytt. Men jeg vil ikke påstå at det er rulett å kjøpe langhårsbelger, det nervøsitetsproblemet er ganske opphypet, bare vær litt obs på det og på bruksegenskaper, så er det mulig og finne noe bra. :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Enig i poenget ditt, men tror ikke det utelukkende er en nybegynnerfeil, vet av mange som avler slike med "vilje", fordi det er det de vil ha. Så en generell oppmerksomhet på temaet, uansett oppdretter er nok lurt.

Skrevet

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

Skrevet

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

nettopp. Det er kvalitet og ikke kvantitet som teller, der som ved så mye annet :)

  • 1 month later...
Skrevet

Tar opp denne tråden igjen, fordi jeg har et lignende spørsmål. Hvordan skiller hvit gjeterhund seg fra sveitsisk hvit gjeterhund? Og hvordan er disse sammenlignet med belgerne?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Guest Jonna
Skrevet

Tar opp denne tråden igjen, fordi jeg har et lignende spørsmål. Hvordan skiller hvit gjeterhund seg fra sveitsisk hvit gjeterhund? Og hvordan er disse sammenlignet med belgerne?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Hvit gjeterhund er en sveitsisk rase. Så de to er samme rasen :)

Atferdsmessig er den hvite gjterhunden mer som schäferhunden enn belger/hollender. Noe som ikke er så rart da de har samme opprinnelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...