Gå til innhold
Hundesonen.no

Tysk, belgisk og hollandsk gjeterhund - noen forskjell?


Tabris
 Share

Recommended Posts

@Tabris Skal ikke si dette som en sannhet, for jeg er litt usikker på det, men inntrykket mitt er at det går mer på linjer og at det er fult mulig med litt research og kunne føle seg normalt trygg på hva man får, men det er ikke en rase jeg ville kjøpt i blinde uten og sjekke litt først.

Edit: Og det som er greit da, ifht enkelte andre raser er at det finnes mange godt dokumenterte linjer (sånn ifht MH osv) slik at man har litt og gå etter, kontra en selskapsrase hvor få eller ingen gidder og drive med slikt tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sånn som jeg ser det er det en del likhetstrekk, men også store forskjeller. Nå har også alle rasene mer eller mindre både bruks og utstillingslinjer. Derfor tar jeg meg av brukstypen av rasene her d

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. N

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten lyst til å si BULLSHITT!!! Nå kjenner jeg ikke så mange belgere av langhårsvarianten, men de jeg kjenner er slettes ikke noen nervøse vrak som tisser på seg av skrekk etter mørkets frembrudd. Noe sier meg at her er det treningen og ikke bikkja det går på ;)

Men for all del 4-5 belgere sier jo noe om alle belgere :sheldon:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

*ler*

Jeg har hatt belger siden 1992. Min første var livredd folk, men lærte etter hvert å tolerere alt og alle, hun elsket ikke folk - men rømte ikke unna. I miljø var hun helt super, å ha henne med på tog, buss, gå rulletrapper, svingdører, åpne trapper osv. var null stress.

Etter henne har jeg hatt en del belgere, men egentlig bare fire som har vært "mine". Samtlige av disse har vært sosiale, hatt lekelyst og vært sterke mentalt. Dog opplever jeg groenendaelen som litt tråere enn de tervene.

Nei, det er overhodet ikke russisk rulett å kjøpe langhårsbelger til bruks - du må bare bruke huet og handle hunden ett sted hvor man har fokus på andre egenskaper enn utseende også. Og vær obs - samtlige oppdrettere av rasen hevder de lager belgere som egner seg til bruks, lp og alskens moro og det er ikke måte på hvor bra de er mentalt - det skal imidlertid sies at de kanskje ikke helt har det klart for seg hva som egentlig kreves av en brukshund.

Så mitt råd i så måte - velg en oppdretter som systematisk bruker MH som avlsverktøy, velg en oppdretter som har laget hunder som har prestert noe (gjerne litt flere enn ett individ).

Og vær ikke redd for å spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er muligens min erfaring med belgere litt begrenset sammenlignet med en del av de mer drevne hundefolka her inne, men jeg kan jo bidra med de erfaringene jeg har :)

Først vil jeg bare ha det sagt: slik jeg oppfatter det er ikke belgere nervøse og svake mentalt. De er oppvakte, nysgjerrige og ivrige, noe som gjerne mistolkes til nervøsitet. De er fulle av liv og er veldig nysgjerrige på hva du driver med. "Skjer det noe gøy nå? Får jeg være med? Jeg vil være med, helst vil jeg være oppå deg og hjelpe til med det du gjør..." Det er IKKE det samme som å være stressa eller nervøs.

"Gammelhunden" vår en veldig rolig type. Han var veldig skuddredd, men ellers var det ikke mye frykt i den fyren. Sosial og trivelig, stille og rolig inne, og full fart når han var ute og løp løs. Fantastisk hund.

Hunden jeg har nå er også en veldig god hund. Han har en annen personlighet enn gammelhunden, jeg synes han er enda mer førervar og oppvakt, men langt ifra nervøs. Jeg syntes han fotfulgte meg nesten til det irriterende punktet de første ukene, og at han strevde med å roe seg ned, men det tror jeg nok skyldtes at han nettopp hadde flytta og alt var nytt både for oss mennesker og for hunden. Han er oppvakt og vet nøyaktig hvor vi er til enhver tid, men jeg synes ikke han er særlig stressa. Han er en førervar belger :)

Mitt inntrykk er at de som kaller belgere for nervøse eller svake mentalt forventer en bedagelig golden retriever. En belger er det mer liv og fart i enn mange andre raser, men da må man vel ikke forvente at de skal være superbedagelige heller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For øvrig - dobbeltposter

(og jeg snakker om de som er pene altså)

Schæfer - anvendelig til det meste, dog etter min mening noe treg. Garantert mulig å finne individer som både ser pene ut og som funker i skauen.

Hollender - langhår

Må innrømme at rasen som slår meg som litt anonym, min erfaring med rasen er begrenset fordi det er få av dem og i alle fall få som brukes til noe, hvilket for meg indikerer at det kanskje ikke er rasen å satse på i så måte.

Hollender - korthår

Velger man rett oppdretter tror jeg at man her kan finne supre hunder som kan gjøre det godt innen de fleste hundesporter. Heftige, og raske - dog litt mindre å handtere enn bruksmalle (men du ville ha pen hund så man bør kanskje sammenligne med utstillingsmalle)

Tervueren

Valg av oppdretter er alfa og omega. Men det er null problem å finne langhårsbelgere som virker.

Groenendael

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega, men også på svart bør det være mulig å finne hunder som kan gjøre ett slag arbeid i tillegg til å være pen.

Malinois - og da snakker vi blomstermalle

Her må du kanskje utaskjærs for å finne rette individet, men både i Sverige og Finland drives oppdrett av pene korthårsbelgere som er mer enn gjennomsnittlig brukanes. Selv blomstermallen er mer på enn de langhåra, så det er fullt mulig å få mer enn nok hund som også er pen. Dog skal man igjen finne rett oppdretter og gjerne noen som har laget hunder med resultater :)

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men hvis du på gronne sier at det "bør være mulig" å finne en brukandes hund, så høres ikke det så veldig lovende ut?

Joda, det går helt fint - men jeg har jo terv selv, så jeg har liksom ikke fulgt så godt med på svartingene i det siste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er pr dags dato 2 bruksoppdrettere av groenendael i landet, de bør jo lage noe brukbart noe, og de bør kunne hjelpe deg med å finne noe brukbart noe hos andre oppdrettere :) @Carina her på forumet har jo groenendael fra brukslinjer :)

Nå ville hun vel strengt tatt ha en hund som kunne vinne på utstilling OG være brukanes?

Hvis ikke utseendet var ett kriterie så kan jeg peke i retninger jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Må dra opp denne tråden enda en gang, jeg.

Jeg har et søskenbarn som har bruksschäfer og som har vært aktiv innenfor bruks/spor/redningsmiljø, og han fikk nesten slag da jeg sa jeg vurderte langhårsbelger. Nå er dette en person som snakker i store ord, men i følge ham var dette helt ubrukelige hunder. Han hadde truffet 4-5 terver på disse treningene, og maken til nervøse hunder - ikke turde de gå spor etter mørkets frembrudd, de skalv og tisset på seg bare de så en figurant osv. Den ene hadde visst vært så ille at instruktøren hadde lovet eieren en gratis schäfervalp hvis han bare kvittet seg med den ubrukelige terven...

Vet ikke om dette er en utbredt holdning i schäfermiljøet, for dette er tredje schäfereier som nå fraråder meg sterkt å kjøpe meg langhårsbelger pga nervøsitet og dårlig gemytt.

Hvor stort problem er dette? Er det russisk rulett å håpe man får en langhårsbelger som ikke dør på seg av nervøsitet for den minste ting? Nå tenker jeg mest på gronne for min del, og tror mitt søskebarn hadde mest erfaring med terv, men vet ikke om det er noe gemyttforskjell på dem når det kommer til dette?

Litt avskremt jeg, nå. Det kan da ikke være så ille? :|

Da vil jeg påstå at søskenbarnet ditt ikke har peiling på hva han snakker om. Ja, det finnes dårlige langhårsbelgere. Akkurat som det finnes dårlige schäfere. Men dette som han beskriver er ikke normalen. Han er velkommen til å hilse på mine når som helst. Eldstemann som har lært å gå spor gjør dette like gjerne i mørket som på dagen og yngstemann som ikke kan gå spor har ihvertfall ikke noe problem med å rundere i mørket.

Jeg har egentlig møtt veldig få nervøse belgere. Jeg har ikke inntrykk av at det er på langt nær så stort problem som schäferfolk tydeligvis liker å tro. Jeg kjenner derimot ganske mange belgere som ikke er de gode brukshundene som jeg mener at de skal være. Så godt som alle terver og de fleste groenendael kan trenes med, men det er en del utstillingslinjer som mangler en del for å være gode trenings- og konkurransehunder. De fleste oppdrettere av terv (nå sier jeg terv fordi det er varianten jeg kjenner best, det gjelder nok groen også) sier de er gode brukshunder, familiehunder og utstillingshunder. Det første ville jeg ikke tatt for god fisk om oppdretter ikke faktisk bruker hundene sine selv til konkurranse. Om du gjør litt undersøkelser vil du få en mentalt god belger som har potensiale til å nå lenger enn deg selv i lydighet/bruks. Men da må du gjøre forarbeidet (eller ha flaks). Skudd er dog en utfordring på mange belgere, men der får du oddsen på din side om du kjøper etter foreldre (og slekt) som har gått MH med 1 på skudd el.

Takker for svar. Regnet med at det ikke var et helt reelt bilde, men blir jo litt småskeptisk når det er så mange schäferfolk som har erfaring med bruks som fraråder langhårsbelger.

Jeg vil råde deg til å faktisk bli kjent med rasen selv jeg. Istedenfor å høre på schäferfolk. For de har tydeligvis enten ikke peiling eller har noe mot rasen (ops der dro jeg visst alle under en kam). Men de er veldig, veldig mye kjappere enn en schäfer da. Sammenliknbar på mange områder, men mye raskere både i kropp og hode. Herlig for oss som liker det. Frustrerende for de som ikke henger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Har ikke så mye å si annet enn at jeg signerer fullt ut hva belgerfolka over meg skriver :) Bli kjent med folk i miljøet, møt mange belgere, søk og grav deg langt bort i oppdrettere, og ikke vær redd for å spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malle - bruks

Igjen - valg av oppdretter er alfa og omega - velg en kjent oppdretter som du vet har laget hunder som fungerer bra, hos de store kjente er det mindre fokus på å lage hunder som spinner rundt sin egen akse - der har de forstått at balanse er en bra ball.

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha groenendael som baade vinner paa utstilling og med enkelhet (da mener jeg at det overhodet ikke staar paa hunden mtp samarbeid, drifter, skuddredsel etc - ikke at det ikke er noe arbeid bak det) kan bli brukschampion, saa maa du ha en god porsjon flaks. Da gaar det mer paa individnivaa enn kull/linjer, for saant er det forelopig ingen som satser paa her i landet. Mulig du kan finne noe i Finland, kanskje. Bestemmer du deg derimot for at det ene eller det andre er mest viktig, saa faar du litt flere muligheter.

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksegenskapene er definitivt mye viktigere for meg enn utstilling - det hadde bare vært gøy å få en hund som kan gjøre begge deler. Spesielt med tanke på kanskje å bli lydighetschampion etterhvert, så man jo ha en hund som gjør det i hvert fall ok i ringen.

For aa bli lydighetschampion behoever du bare en gul slufse, og det er ikke noe problem aa finne en arbeidssom groenendael som kan faa gul paa utstilling. Men det er et stykke fra det til aa vinne da. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vil ikke si meg enig i dette. Å på de som er store og "kjente" på denne rasen er ikke alltid bra :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense. :P

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Ikke utelukkende, men man har jo noen groen(og terv) som har malle i stamtavla, og de har da kort/kortere pels og vil ikke gjøre det bra på utstilling. Men jo flere generasjoner hvor slike med kortere pels pares med noen med normal pels jo mindre fremtredende vil det jo bli, og det er helt sikkert flere som avler brukshunder uten malle i (nær)slekta. Alfa omega uansett er og velge oppdretter med omhu, fordi det er store forskjeller i rasene og fordi det finnes ymse gemytt. Men jeg vil ikke påstå at det er rulett å kjøpe langhårsbelger, det nervøsitetsproblemet er ganske opphypet, bare vær litt obs på det og på bruksegenskaper, så er det mulig og finne noe bra. :)

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Enig i poenget ditt, men tror ikke det utelukkende er en nybegynnerfeil, vet av mange som avler slike med "vilje", fordi det er det de vil ha. Så en generell oppmerksomhet på temaet, uansett oppdretter er nok lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Pelslengden på langhåret så ikke ut til å ha negativ innvirkning på utstilling hos min "korthåret" groenendael. Han fikk ting som ' sjeldent god pelskvalitet ' på kritikken til tross for at han knapt hadde manke. Den eneste gangen en dommer har kommentert lengden var når han var nedrøyta på nkk bjerke og dommeren kommenterte at han muligens hadde gjort det bra i malleringen hadde det ikke vært for fargen :P

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelskvalitet har ikke noe med lengden på manken å gjøre, det har med pelsstrukturen å gjøre - og belgeren skal ha ganske stri pels og det hadde Loke :) Noah er heller ingen pelshaug, han har egentlig lite pels i forhold til faren f.eks. - men han får også at han har god pelskvalitet til tross for at det ikke er så mye av den.

nettopp. Det er kvalitet og ikke kvantitet som teller, der som ved så mye annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Jonna

Tar opp denne tråden igjen, fordi jeg har et lignende spørsmål. Hvordan skiller hvit gjeterhund seg fra sveitsisk hvit gjeterhund? Og hvordan er disse sammenlignet med belgerne?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Hvit gjeterhund er en sveitsisk rase. Så de to er samme rasen :)

Atferdsmessig er den hvite gjterhunden mer som schäferhunden enn belger/hollender. Noe som ikke er så rart da de har samme opprinnelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...