Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har alle våre favorittraser som vi synes er nydelige. Også har vi selvsagt våre egne hunder som alltid er verdens vakreste. Men når man ser bort fra dette - har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den? Kanskje fra en rase du ikke har noe spesielt forhold til eller en hund du ikke har sett igjen.

Jeg har to eksempler:

1. Den ene var en blue merle collie. Vi var på ferie i Danmark, jeg var kanskje 13 år gammel, hundegal som jeg hadde vært hele livet. Jeg hadde vel aldri sett en blue merle collie før. Denne var stor og utstrålte verdighet og ro der den gikk. Pelsen var aldeles nydelig sølv, og pelsen bak ørene var "kreppet". Jeg husker jeg snudde meg etter den, og husker den enda selv om jeg bare så den noen sekunder for over tyve år siden.

2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg.

Kullet er mellom to brune og hvite border collies, men i huset bor også deres bestefar. Jeg har aldri før (eller siden) sett en border collie som ser slik ut, men himmel und hav han er noe av det vakreste jeg har sett! Lang, tykk pels, nesten mahognyfarget i den mørke brunfargen og svarte tegninger rundt øynene. Jeg syntes jeg kunne kjenne utstrålingen til hunden poppe opp av boka. Jeg finner bare et (dårlig) bilde på nettet av ham, men det får bare duge:

41pZYNxoUXL._SL500_AA500_.jpg

Har noen av dere hatt noen tilsvarende erfaringer, med enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jäger!

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. (bilde tatt av Bananen) (bilde tatt av Bananen) El

Posted Images

Skrevet
2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg.

Ot: Men den boka lånte jeg på biblioteket en gang.. Veldig søt :wub:

Skrevet
har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den?

enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

Første som poppet opp i hodet mitt er lukisen til Raksha. Han er nok det vakreste jeg har sett (bilder av).

Skrevet

Må også legge til Mikke i den lista, fant ikke noe veldig bra bilde, men..

428122_10150715353781718_1191132060_n.jp

Herlig utseende, herlig personlighet og egentlig bare en fantastisk hund på alle måter. Jeg har sett på sheltier i en evighet, men jeg finner liksom ingen som (i mine øyne) måler seg opp mot han :)

Skrevet

Det er vel en del litt sånne usedvanlige vakre individer rundt om .

Men På min rase så syns jeg disse er 2.feks er innen den katogorien ...

" 9697989.jpg..5854545.jpg

også denne frøkena da :

422486050.jpg?345

Er som regel på min egen rase jeg glor mest ..

Så da tar jeg de :P

  • Like 1
Skrevet

1. Tanta til bestefar hadde en blandingshund (over tyve år siden!) - har limt fast i min netthinne! Lav, men lang. Langhåret, men veldig bølgete. Svart og hvit, mønster akkurat som panda! Herlig hund!

Nå i voksen alder mistenker jeg at hunden var noe BC, Lhasa/Shih og kanskje litt fra maltese...?

2. For ca ti år siden passerte to kongepudler (svart og hvit) utenfor huset til mamma, de tok seg bare en tur. Skikkelig løvefrisyre! Måten de sprang, de fløy på en måte!

3. Her i Majorstuen for noen år siden var det en wow afghaner som svevde nydelig over bakken!

For meg dreier wow ikke seg kun om utseende - måten en går/løper på er med på å gjøre helheten wow! :)

  • Like 1
Skrevet

Den afghanske myndevalpen som trener utstilling i hallen før vi skal trene lydighet. Det er virkelig en vakker, søt, skjønn og nydelig hund, alt i samme pakka. Helt usedvanlig.

Skrevet

En schäfer jeg så på Sjølyst,han het Gundo og er fortsatt den jeg har sett med aller mest utstråling.

Faren til Jäger er en helt spesiell hund :wub: i mine øyne.

Skrevet

Husker spesielt godt en Schaferhund jeg møtte på en gård for mange år siden.

Han var utrolig pen, hadde så snille øyne og ja..

Han var en sånn hund som jeg kommer til å huske for alltid, det var liksom noe helt spesielt med han..

Skrevet

Når det gjelder schäfer så har jeg lagt min elsk på Quando von Arminius. En aldeles nydelig hann som var en tysk stjerne på 80-tallet. Hadde bare schäferene fortsatt sett slik ut!

1236120635_quando-von-arminius.jpg

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

BIS RUBIS RUBISS Aust Gr Ch Mountainmist Mandingo HT

Den første svarte AKen som virkelig tok pusten fra meg:

182262_176416525736651_1760328_n.jpg

182872_176416432403327_5745257_n.jpg

180712_176416639069973_4231624_n.jpg

9573_124.jpg

9573_1759.jpg

Også dennne

BIS/RUBIG/ROYAL 3RD BEST EXHIBIT IN GROUP/AUST. CHAMPION Wingdari Dinky

12352_948.jpg

extra_497.jpg

extra_429.jpg

Hadde betalt godt for de to...

Skrevet

Argyr til Argyr og Timo til Belgerpia. Han første har jeg bare sett bilder av.

Ellers så jeg en vanvittig flott RR i Oslo flere ganger når jeg bodde der.

Ellers kommer jeg ikke på noen? Det nærmeste jeg kommer "mine raser" er Timo.

  • Like 3
Skrevet

Den svarte afgahneren som var i BIS-ringen på Bjerke for 3 (?) år siden, der en bischon vant (svært merkelig avgjørelse), var en estetisk nytelse å se på!

Skrevet

Så utrolig flott den svarte hunden du har valgt var AnitaK :P Det var hyggelig!! :hug:

Jeg glemmer aldri en miniatyr bullterrier jeg så i Spania for sikkert 10 år siden!! Har alltid vært fasinert av bullterriere, og når jeg så en i miniatyr med en brun flekk over det ene øyet som bare var helt utrolig flott var jeg helt solgt!! En sånn en vil jeg ha en gang!! :D

Har fått frysninger mange ganger når jeg har sett på gruppefinalene på utallige utstillinger. Men en som jeg husker godt er den mexikanske nakenhunden som ble BIS på Bjerke i fjor. Fy søren, som den hunden kunne bevege seg!!! :wub::wub::wub:

427935_200218310113247_106897432_n.jpg

Fant ingen bilder av den i bevegelse men.. Dette er Xibalba’s Papalotl, Foto: Roger Sjølstad

  • Like 1
Skrevet

Det er mange som er verdt å merke seg, men dette er individer jeg aldri vil glemme.

Sheltie:
Ch Lundecock's Zany From Sweden, som var en av hovedårsakene til at jeg fra jeg var ca. 9 år ønsket meg en blue merle sheltie (som jeg fortsatt har til gode å eie)

lczany.jpg

Zany-fron-Sweden-1.jpg


Aussie:
Multi Ch Multi W Thornnapple Oh Brother, grunnen til at jeg valgte aussie fra de linjene jeg har
damon.JPG

Multi Ch Multi W Thornapple Aftershock. Morfaren til Tibra, og en legende. Enough said.
Diablo_forside.jpg

Skrevet

Jeg trur det må være Moel Sam i arbeid på sau. Han er bror av den litt mer kjente Moel Nap, men personlig foretrekker jeg Sam.

Fant dessverre ikke bilde på Sam da, men det blir liksom ikke helt det samme med bilde på sånne ting... Man må se de i arbeid rett og slett.

Skrevet

To nyyydelige Greyhounds - Lettie og Bowie. Inntrykket av pur eleganse og rett og slett nydelighet ble ikke mindre av at første gang jeg møtte de var i fult firsprang på en strand på Jæren. Lettie er den vakreste hunden jeg har sett i mitt liv altså.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...