Gå til innhold
Hundesonen.no

Usedvanlige vakre individer


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi har alle våre favorittraser som vi synes er nydelige. Også har vi selvsagt våre egne hunder som alltid er verdens vakreste. Men når man ser bort fra dette - har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den? Kanskje fra en rase du ikke har noe spesielt forhold til eller en hund du ikke har sett igjen.

Jeg har to eksempler:

1. Den ene var en blue merle collie. Vi var på ferie i Danmark, jeg var kanskje 13 år gammel, hundegal som jeg hadde vært hele livet. Jeg hadde vel aldri sett en blue merle collie før. Denne var stor og utstrålte verdighet og ro der den gikk. Pelsen var aldeles nydelig sølv, og pelsen bak ørene var "kreppet". Jeg husker jeg snudde meg etter den, og husker den enda selv om jeg bare så den noen sekunder for over tyve år siden.

2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg.

Kullet er mellom to brune og hvite border collies, men i huset bor også deres bestefar. Jeg har aldri før (eller siden) sett en border collie som ser slik ut, men himmel und hav han er noe av det vakreste jeg har sett! Lang, tykk pels, nesten mahognyfarget i den mørke brunfargen og svarte tegninger rundt øynene. Jeg syntes jeg kunne kjenne utstrålingen til hunden poppe opp av boka. Jeg finner bare et (dårlig) bilde på nettet av ham, men det får bare duge:

41pZYNxoUXL._SL500_AA500_.jpg

Har noen av dere hatt noen tilsvarende erfaringer, med enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jäger!

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. (bilde tatt av Bananen) (bilde tatt av Bananen) El

Posted Images

2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg.

Ot: Men den boka lånte jeg på biblioteket en gang.. Veldig søt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den?

enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

Første som poppet opp i hodet mitt er lukisen til Raksha. Han er nok det vakreste jeg har sett (bilder av).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må også legge til Mikke i den lista, fant ikke noe veldig bra bilde, men..

428122_10150715353781718_1191132060_n.jp

Herlig utseende, herlig personlighet og egentlig bare en fantastisk hund på alle måter. Jeg har sett på sheltier i en evighet, men jeg finner liksom ingen som (i mine øyne) måler seg opp mot han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en del litt sånne usedvanlige vakre individer rundt om .

Men På min rase så syns jeg disse er 2.feks er innen den katogorien ...

" 9697989.jpg..5854545.jpg

også denne frøkena da :

422486050.jpg?345

Er som regel på min egen rase jeg glor mest ..

Så da tar jeg de :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Tanta til bestefar hadde en blandingshund (over tyve år siden!) - har limt fast i min netthinne! Lav, men lang. Langhåret, men veldig bølgete. Svart og hvit, mønster akkurat som panda! Herlig hund!

Nå i voksen alder mistenker jeg at hunden var noe BC, Lhasa/Shih og kanskje litt fra maltese...?

2. For ca ti år siden passerte to kongepudler (svart og hvit) utenfor huset til mamma, de tok seg bare en tur. Skikkelig løvefrisyre! Måten de sprang, de fløy på en måte!

3. Her i Majorstuen for noen år siden var det en wow afghaner som svevde nydelig over bakken!

For meg dreier wow ikke seg kun om utseende - måten en går/løper på er med på å gjøre helheten wow! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

BIS RUBIS RUBISS Aust Gr Ch Mountainmist Mandingo HT

Den første svarte AKen som virkelig tok pusten fra meg:

182262_176416525736651_1760328_n.jpg

182872_176416432403327_5745257_n.jpg

180712_176416639069973_4231624_n.jpg

9573_124.jpg

9573_1759.jpg

Også dennne

BIS/RUBIG/ROYAL 3RD BEST EXHIBIT IN GROUP/AUST. CHAMPION Wingdari Dinky

12352_948.jpg

extra_497.jpg

extra_429.jpg

Hadde betalt godt for de to...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyr til Argyr og Timo til Belgerpia. Han første har jeg bare sett bilder av.

Ellers så jeg en vanvittig flott RR i Oslo flere ganger når jeg bodde der.

Ellers kommer jeg ikke på noen? Det nærmeste jeg kommer "mine raser" er Timo.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott den svarte hunden du har valgt var AnitaK :P Det var hyggelig!! :hug:

Jeg glemmer aldri en miniatyr bullterrier jeg så i Spania for sikkert 10 år siden!! Har alltid vært fasinert av bullterriere, og når jeg så en i miniatyr med en brun flekk over det ene øyet som bare var helt utrolig flott var jeg helt solgt!! En sånn en vil jeg ha en gang!! :D

Har fått frysninger mange ganger når jeg har sett på gruppefinalene på utallige utstillinger. Men en som jeg husker godt er den mexikanske nakenhunden som ble BIS på Bjerke i fjor. Fy søren, som den hunden kunne bevege seg!!! :wub::wub::wub:

427935_200218310113247_106897432_n.jpg

Fant ingen bilder av den i bevegelse men.. Dette er Xibalba’s Papalotl, Foto: Roger Sjølstad

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som er verdt å merke seg, men dette er individer jeg aldri vil glemme.

Sheltie:
Ch Lundecock's Zany From Sweden, som var en av hovedårsakene til at jeg fra jeg var ca. 9 år ønsket meg en blue merle sheltie (som jeg fortsatt har til gode å eie)

lczany.jpg

Zany-fron-Sweden-1.jpg


Aussie:
Multi Ch Multi W Thornnapple Oh Brother, grunnen til at jeg valgte aussie fra de linjene jeg har
damon.JPG

Multi Ch Multi W Thornapple Aftershock. Morfaren til Tibra, og en legende. Enough said.
Diablo_forside.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det må være Moel Sam i arbeid på sau. Han er bror av den litt mer kjente Moel Nap, men personlig foretrekker jeg Sam.

Fant dessverre ikke bilde på Sam da, men det blir liksom ikke helt det samme med bilde på sånne ting... Man må se de i arbeid rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To nyyydelige Greyhounds - Lettie og Bowie. Inntrykket av pur eleganse og rett og slett nydelighet ble ikke mindre av at første gang jeg møtte de var i fult firsprang på en strand på Jæren. Lettie er den vakreste hunden jeg har sett i mitt liv altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...