Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei:) jeg har en stor schærfer på 7 mnd som bjeffer veldig når vi møter andre hunder. Jeg vet det er fordi han har så lyst å hilse på hundene ettersom da han var litt mindre ville jo alle hilse på den søte valpen. Men han ble brått stor og da er folk mer skeptisk. Vi bor i en stor by så helt umulig å unngå å møte hunder når vi er på tur. Han er kjempesnill ellers. kun å bjeffe på andre hunder. Kjenner jeg er veldig lei alle kommentarer andre hundeeiere klarer å vri ut av seg, og funnet ut at mange blir redd han. Men alt han vil er å hilse.
Det som skjer er at når han ser en hund på avstand legger han seg ned, helt umulig å få han til å reise seg, når da hunden kommer nærme nok, reiser han seg pluselig drar voldsomt i båndet å bjeffer som en gal. Dette gjør jo at de fleste blir redde å trekker unna. Så trenger så sårt tips til å venne av han denne adferden. Vil jo ikke at folk skal bli redd han heller.
Jeg har prøvd avledning, godbiter uten effekt han er så fokusert på den hunden han ser at glemmer godbiter.
Takknemlig for råd

Skrevet

Viss det finnes i nerheten av deg så ville jeg sett etter et passeringskurs, viss ikke det finnes så ville jeg sett etter et hverdagslydighetskurs. Om du forteller ca hvor i landet du bor så er det kanskje noen her inne som kan være med deg og trene også.

Generelle tips, jeg ville bare dratt han med meg. Om så jeg måtte slepe han bortover bakken. Du kan prøve og snu og dra han med deg vekk fra den andre hunden istedet for mot. Kjøp en grime for bedre kontroll ifht utfallene hans. Start miljøtrening, dra på plasser med en del folk og hunder hvor du samtidig har nok plass til at dere får den avstanden dere trenger, så kan dere bare være der og se på livet til han roer seg og det går an og få kontakt og det blir slutt på tullet, så kan du gjenta bare at du går litt nermere neste gang. Og når han begynner og bli avslappet og fin i parken så er det nok lettere og begynne og trene passeringer på tur, selv om det blir litt annerledes.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
    • Vi mistet begge hundene pga alder i 2023. Odin ble 17 og Kovu 13, så anstendig alder på begge.  Jeg har vært 100% ufør omtrent like lenge og går for tiden 500 meter et par ganger i uken, det er det. Og litt hagearbeid. Tollef lufter når vi passer hunder, eller jeg bruker handicapscooter. Men selv da holder det med et par uker hundepass om gangen.
    • Bortsett fra en del lyd i gitte situasjoner så må jeg si jeg er meget fornøyd med valget og positivt overasket så langt. Og lyden håper jeg roer seg litt igjen når hormonene gjør det 😅  Er du helt hundeløs nå? Dårlig form? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...