Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæringens prinsipper anno 1980?


ingar
 Share

Recommended Posts

Hva hadde dette med det du siterte å gjøre? :icon_confused:

Og jeg har sett folk som denger bikkja si. I full offentlighet. Uansett, anekdoter har lite empirisk verdi. Poenget mitt er at det finnes idioter på begge sider av skalaen (sannsynligvis like mange også?), men de aller fleste bruker faktisk vett i treningen sin, selv om de kanskje velger forskjellige hjelpemidler på veien.

Ja, det er jeg enig i..

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trener med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Edit: rettet opp en skrive feil..

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja, det er jeg enig i..

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trenger med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Men hva er det du anser som korreks? Hva ligger det i ordet korreks for din del?

Her er det nok mange forskjellige synspunkt og måter og utøve det på.

Derfor blir det en gråsone for min del, det kan være alt fra A til Å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det du anser som korreks? Hva ligger det i ordet korreks for din del?

Her er det nok mange forskjellige synspunkt og måter og utøve det på.

Derfor blir det en gråsone for min del, det kan være alt fra A til Å.

Korreks kan jo være alt fra A til Å.. Men når man sier man korrigerer hunden sin, så antar jo de aller fleste at man banker hunden sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en hund i fjor som var rimelig redd for meg og for andre mennesker. Om hun brøt en sitt utenfor butikken, mens jeg skulle knyte båndet hennes så lå hun på ryggen og ålte seg bortigjennom, livredd, før jeg så mye som rakk og si noe, uten at det betyr at jeg har banket henne. En ting er og dra konklusjoner om man ser dårlig oppførsel (slåing/sparking osv) men det kan være tusen grunner til at reaksjonen var som den var inkl at den har blitt slått, men det er litt dårlig gjort og bare dra den konklusjonen uten og vite. Som 2ne sier, det gjør det ikke lettere for de som har slike hunder og for allt vi vet så kan det hende at denne personen gjør en god innsats for og bedre denne hundens liv.

Ja, det er jeg enig i..

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trenger med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Jeg ser svert lite til denne dømmende holdningen til trening med bruk av korreks, med unntak av ekstreme canisere som synes at det er fælt og si nei (ja, satt på spissen) men de er det ikke så mange av, hverken på nett eller der jeg trener iallefall. Dog kan jeg være litt dømmende selv, for det er mange som trener stygt i full offentlighet, og det har ikke noe med korreks og gjøre det er dyremisshandling på høyt plan, rett og slett..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en hund i fjor som var rimelig redd for meg og for andre mennesker. Om hun brøt en sitt utenfor butikken, mens jeg skulle knyte båndet hennes så lå hun på ryggen og ålte seg bortigjennom, livredd, før jeg så mye som rakk og si noe, uten at det betyr at jeg har banket henne. En ting er og dra konklusjoner om man ser dårlig oppførsel (slåing/sparking osv) men det kan være tusen grunner til at reaksjonen var som den var inkl at den har blitt slått, men det er litt dårlig gjort og bare dra den konklusjonen uten og vite. Som 2ne sier, det gjør det ikke lettere for de som har slike hunder og for allt vi vet så kan det hende at denne personen gjør en god innsats for og bedre denne hundens liv.

Jeg ser svert lite til denne dømmende holdningen til trening med bruk av korreks, med unntak av ekstreme canisere som synes at det er fælt og si nei (ja, satt på spissen) men de er det ikke så mange av, hverken på nett eller der jeg trener iallefall. Dog kan jeg være litt dømmende selv, for det er mange som trener stygt i full offentlighet, og det har ikke noe med korreks og gjøre det er dyremisshandling på høyt plan, rett og slett..

Jeg omgåes heller ikke folk som dømmer korreks så lenge det skjer rettferdig..

Men jeg har opplevd opp til flere i tidligere treningsmiljøer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg omgåes heller ikke folk som dømmer korreks så lenge det skjer rettferdig..

Men jeg har opplevd opp til flere i tidligere treningsmiljøer..

Det var egentlig ikke det som var poenget mitt, poenget mitt var at jeg for min del ser lite til denne fordømmende holdningen til trening med korreksjon, så lenge det ikke er over i det ekstreme. Jeg har faktisk meldt meg ut av treningsgruppe pga stygg "trening". Tvert imot så synes jeg det virker som normen er at de fleste trener med en eller annen form for korreksjon, mens de som banker/kveler/rykker hodet av bikkja og de som er fanatiske andre veien er sjeldnere, selv om de absolutt finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten: men her nevner du en omplassert hund slik som jeg forstår det. Her ligger det vaner mot den forrige eier. Det blir litt annerledes.

Men viss du (eller andre) ser meg på gaten så vet ikke du det og hadde vært like dømmende mot meg og min hund som mot hvem som helst andre.. og det er akkurat det som er poenget mitt, hva vet vi om hva den hunden har gjennomgått eller ikke eller hvorfor den er som den er? Det kan være eieren, selvfølgelig, men det kan også være noe helt annet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han stor nok til å vite hva som er lov og ikke, og til å finne seg sine egne alternativer.

Slike tankebaner mener jeg hunder ikke har hjerne til å mestre. Om en hund faktisk står å gjør noe "ulovlig", så viser den jo i praksis der og da at den ikke vet at det er ulovlig. Jeg tror nok det bare er oss mennesker som blir "kriminelle" for å si det på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike tankebaner mener jeg hunder ikke har hjerne til å mestre. Om en hund faktisk står å gjør noe "ulovlig", så viser den jo i praksis der og da at den ikke vet at det er ulovlig. Jeg tror nok det bare er oss mennesker som blir "kriminelle" for å si det på den måten.

Ja, om du ser på det så ordrett, ja. Men om man ser på det litt breiere, så er det jo egentlig ikke så veldig hokkuspokkus. Hunden trenger f.eks. ikke der og da å vite at den gjør noe ulovlig, men når den får korreksen og "oida, stemmer det", så slutter den, og danner etterhvert en negativ assosiasjon til den gitte tingen. For hver gang så kommer "oida, stemmer det" raskere, og til slutt vil ikke hunden starte engang. Det er der vi er i oppdragelsen til Ico nå, på ting som ikke er lov. Han vet at ting "ikke er lov" (les gir kjipe konsekvenser), men det er ikke alltid han husker det i tide, og dermed må vi fortsette med repeteringen for han. Men jeg gidder ikke å lede han vekk, dulle med det og gi han alternativer lenge, for han forstår nok til å ta til seg korreksen, og finner noe annet å gjøre istedenfor. Etterhvert vil han forhåpentligvis ikke starte med tullet sitt i det hele tatt, det være jage katter eller bite bånd. Og han er blitt langt bedre allerede, selvom det ikke er helt perfeksjonert enda. Handler ikke om å terrorisere eller banke bikkja, men gi den assosiasjoner som vil minske den uønskede adferden.

Men som sagt; det er jo stor forskjell på en 10 uker gammel valp og en 10 måneder gammel en, og det må jo tas hensyn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se på hunden min, ta et nytt tak i leiebåndet, kalle henne inn eller snakke til henne når hun reagerer sånn, uten at det gjør ting verre for henne. Jeg har måtte trene på å bare være kald og late som at jeg ikke ser hvordan hun har det, fordi det er det som funker best.

Hva eksakt skal man gjøre når det "ringer ett eller annet sted" da?

Jeg savner et svar på dette jeg...

Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt irriterende at hvis noen nevner de trener med korreks, så er de automatisk hundebankere og før i tiden gjorde man ikke noe annet enn å banke hunden sin..

Ja. Og poenget mitt var at det er like irriterende når folk framstiller positiv hundetrening som om man står og ser på at bikkja blir ferdig med det den driver med, for så å belønne. ;) Begge deler er like feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner et svar på dette jeg...

Ja. Og poenget mitt var at det er like irriterende når folk framstiller positiv hundetrening som om man står og ser på at bikkja blir ferdig med det den driver med, for så å belønne. ;) Begge deler er like feil.

Joda, men det var litt derfor jeg skrev det første innlegget.. I startinnlegget så hørtes det ut som at alle på 80-tallet banket hunden sin og takk gud for at ting har blitt bedre..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men det var litt derfor jeg skrev det første innlegget.. I startinnlegget så hørtes det ut som at alle på 80-tallet banket hunden sin og takk gud for at ting har blitt bedre..

Åja. Det så ut på innlegget ditt som du mente det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men det var litt derfor jeg skrev det første innlegget.. I startinnlegget så hørtes det ut som at alle på 80-tallet banket hunden sin og takk gud for at ting har blitt bedre..

Åja. Det så ut på innlegget ditt som du mente det. :)

Å neida.. Det var faktisk blandet litt med sarkasme :-P

Selv om jeg personlig tror at det hadde vært noen færre hverdagligse problemer hvis folk satt litt mer krav til hundene sine ;-)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært min hund hadde jeg i det minste stoppet til den summet seg, sannsynligvis ville jeg også satt meg ned med henne. Ikke nødvendigvis for å trøste, da det kan misforståes som ros, men for å vise at jeg er der med henne, og at hun er trygg. Dessuten var ikke dette et raskt blikk, det var skrå nistirring, neseslikking, paddeflat kroppsholdning og et ansiktsuttrykk som ropte "UNNSKYLD, JEG MENTE DET IKKE!"

I en slik situasjon finner jeg det ytterst tullete å lage noe oppstyr. Med en gang du responderer på slik frykt vil den aller, aller mest sannsynlig forsterkes. Jeg ville ikke gjort noe jeg, ikke sett på hunden en gang, det kan nemlig oppfattes som en bekreftelse på at hun har all grunn til å være redd. Hadde gått videre og latet som ingen verdens ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike tankebaner mener jeg hunder ikke har hjerne til å mestre. Om en hund faktisk står å gjør noe "ulovlig", så viser den jo i praksis der og da at den ikke vet at det er ulovlig. Jeg tror nok det bare er oss mennesker som blir "kriminelle" for å si det på den måten.

Nåja, det vet jeg ikke. Senest i helga fant Aiko noe rykende fersk hestedritt som hun glefset tak i. Inntil da hadde hun vært 100% sammarbeidsvillig, men med deilig hestemøkk i munnen ble hun umulig. Jeg fikk ikke komme nærmere enn 3-4 meter før hun bykset unna igjen og fortsatte å spise. Hun var ikke i bånd på det tidspunktet, og hun visste at dersom jeg kom nære nok til å gripe tak i henne, så ville jeg ta "godbiten" fra henne. Med andre ord, hun visste at dette var noe hun ikke hadde lov til å spise, men fordi jeg ikke hadde kontroll på henne (noe hun også visste) greide hun å lure seg unna konsekvensene. Hadde det vært en pinne, en vanlig godbit eller noe annet "lovlig" hun tygget på, hadde hun ikke oppført seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Nåja, det vet jeg ikke. Senest i helga fant Aiko noe rykende fersk hestedritt som hun glefset tak i. Inntil da hadde hun vært 100% sammarbeidsvillig, men med deilig hestemøkk i munnen ble hun umulig. Jeg fikk ikke komme nærmere enn 3-4 meter før hun bykset unna igjen og fortsatte å spise. Hun var ikke i bånd på det tidspunktet, og hun visste at dersom jeg kom nære nok til å gripe tak i henne, så ville jeg ta "godbiten" fra henne. Med andre ord, hun visste at dette var noe hun ikke hadde lov til å spise, men fordi jeg ikke hadde kontroll på henne (noe hun også visste) greide hun å lure seg unna konsekvensene. Hadde det vært en pinne, en vanlig godbit eller noe annet "lovlig" hun tygget på, hadde hun ikke oppført seg sånn.

Og du hadde antagelivis sendt helt andre med andre signaler med kroppen din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Joda, det er klart :ahappy: Poenget var at hun visste veeeldig godt at dette ikke var lov.

Nei, hundene din har lært at når du inntar den holdningen/signalene så har det en konsekvens.

Hunden erfarer at du inntar den posisjonen når du ikke er fornøyd. Denne gangen kom reaksjonen fra deg når den var i næheten av bæsj. Med mindre du har klart å korrigere hunden din på korrekt tidspunkt tidligere så er det dine reaksjon den reagerer på og ikke bæsjen den dytter i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner et svar på dette jeg...

Ikke hold pusten mens du venter du, det er enklere å forvente at andre skal gjøre et diffust "noe", fremfor å komme med noe konkret sjøl :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hold pusten mens du venter du, det er enklere å forvente at andre skal gjøre et diffust "noe", fremfor å komme med noe konkret sjøl :aww:

Ja, det var det da. Du får sette deg ned å nusse litt på henne neste gang. Klart, det får kanskje Nora til å føle at ting er enda skumlere, men da slipper iallfall eventuelle forbipasserende sarte sjeler å kjenne på dyrevernsnerven sin. Ta litt hensyn'a, 2ne. ;)

(Courier er sarkasme-fonten min fra nå av. :P )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hundene din har lært at når du inntar den holdningen/signalene så har det en konsekvens.

Hunden erfarer at du inntar den posisjonen når du ikke er fornøyd. Denne gangen kom reaksjonen fra deg når den var i næheten av bæsj. Med mindre du har klart å korrigere hunden din på korrekt tidspunkt tidligere så er det dine reaksjon den reagerer på og ikke bæsjen den dytter i munnen.

Det har du sikkert rett i, men jeg befant meg bak henne når hun først gnafset i seg lorten, så jeg trodde egentlig ikke hun så hvordan jeg reagerte med det første. Hun senset det nok på et vis likevel, for hun var i hvertfall klar for å løpe unna fra første sekund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hundene din har lært at når du inntar den holdningen/signalene så har det en konsekvens.

Ja, men likevel gjør den det. Jeg tror nok den har lært at denne holdningen/signalene er et signal på at den gjør noe den ikke får lov til, men det er bare mer fristende/forsterkende å bryte ut fra holdning/signaler. Når den gjør noe annet der denne holdningen/signalene kommer, så fungerer det jo - for der er ikke fristelsene/forsterkeren til å bryte ut stor nok.

Det blir litt som oss mennesker. Vi vet det ikke er rett å stjele, men tror mange hadde blitt fristet til å ta en pose med penger hvis de fant det ... selv om vi jo har lært og vet at de ikke tilhører oss. De skal leveres til politiet og man må avfinne seg med en ev finnerlønn på 10% (tror jeg det er) - ikke særlig forsterkende/fristene kontra hele posen med penger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt som oss mennesker. Vi vet det ikke er rett å stjele, men tror mange hadde blitt fristet til å ta en pose med penger hvis de fant det ... selv om vi jo har lært og vet at de ikke tilhører oss. De skal leveres til politiet og man må avfinne seg med en ev finnerlønn på 10% (tror jeg det er) - ikke særlig forsterkende/fristene kontra hele posen med penger

Men mennesker har moral og etikk som former oss, det har ikke hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mennesker har moral og etikk som former oss, det har ikke hunden.

Sant. Men jeg tror også at hunder tar et valg. Vår hund f.eks har lært og kan "det er bra", da stopper han aktiviteten han holder på med. Holder han noe i munnen, så slipper han det. Har vært 2 ganger totalt han har begynt å spise på avføring og der han plutselig ikke har ører som hører av en eller annen grunn. Jeg bryr meg egentlig ikke om det og reagerer ikke, annet enn at han skal slippe det likt med andre ting han har plukket opp (som han spytter ut når jeg ber om det - ting som sikkert kan være mye verre for helsen til hunden)

Så han bøller litt - han velger å ignorere meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...