Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemma alene trening


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Hei!

Nå er jeg blitt mamma til min sjønne tollervalp, Aspen. Jeg fikk han på torsdag, og han har vært en drøm om natten. Sover helt til kl 09! Ble sjokkert første natten da jeg ikke ble vekket om natten, og at jeg våknet selv før han.. haha syvsoveren min :)

Spørsmålet mitt her er, hvordan trener dere på at valpen skal være hjemme alene? Jeg har nå tatt noen ukers ferie for å være hjemme med valpen, men etter det så skal jeg begynne å jobbe igjen, og da må han kunne være hjemme alene noen timer. Mine vakter er ikke på lengre enn maks 5 timer. Jeg bor sammen med min farmor, som har en bc blanding, men jeg kan ikke bare lite på henne for at hun skal passe på valpen min da hun ikke er så veldig ung og sprek lengre. Selvfølgelig vil hun hjelpe, og gjør det om jeg trenger det, men hadde vært kjekt å kunne lært Aspen å være hjemme litt alene.

Noen metoder jeg tenkte på å bruke var å sette han inn i buret, for så å gå utav rommet å være ute der i 5 min. Så komme inn igjen og rose. Dette gjentas etpar ganger, og så øker jeg litt for hver dag som går. Eller er det bedre å gå utav rommet, og så vente til han slutter å gråte? Tenker om de 5 min har gått, og han fortsatt gråter, og jeg kommer inn så roser jeg jo han for at han enda gråter?

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gjør noe styr ut av det :) Bare ta det som en selvfølge at du skal kunne gå på do, dusje, hente posten, og ta en liten tur til butikken uten at valpen skal være med. Du kan med fordel gjøre det når valpen er litt søvnig etter aktivitet, og gjerne ha noen tyggeleker tilgjengelig. Sånn ut-og-inn-trening der du er veldig bevisst på at du trener valpen din på å være alene, gjør både deg og valpen oppkavet, og er temmelig kontraproduktivt mener nå jeg. Poenget er at minst mulig fuzz og sliten valp does the trick.

Når valpen skal begynne å være lengre alene, så kan du la ham være på et begrenset område, feks i stua eller et annet sted som er valpesikkert, med masse tyggeleker o.l. Nå i starten er det best om du ikke flytter den i det hele tatt.

Gratulerer med valp, og lykke til :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min var ekstremt avhengig av meg når han var liten. Begynte med treningen etter en ukes tid, jeg bodde da med foreldrene mine. Stengte han inn i soverommet mitt i 10 sek - 20 sek - 30 sek, så over til minutter. (gjorde det lenger for hver dag).Da satt jeg bare ute i stuen. For oss hadde det ikke funket å "bare gå", han begynte å kave seg opp med en gang og ville IKKE bli forlatt! Dessuten er det vanskelig å beordre foreldre og søsken ut ;) Ga han kong jeg også da, og sørget for at han var rolig og sliten når vi trente. Sa også "Bli her".

Det kan hende han skjønte at han faktisk ble alene når alle en sjelden gang gikk fra huset, men det hadde ingen betydning for ham. Dette har lønnet seg, nå har jeg en hund som har lært at det er helt vanlig å bli stengt inne på hvilket som helst rom, han skjønner at nå skal han være rolig og legger seg ned :) Dette også hvis det er masse bråk utenfor døra. Stengt alene i et rom (eller i hele huset) = Slapp av og sov. Konge.

Tror man må se an valpen, ikke alle metoder funker or hver valp. Noen valper takler jo helt fint å bare plutselig være alene noen timer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig og ikke la de få lov å dilte etter overalt, som nevnt over så skal du kunne gå på do, dusje og gjøre småtteri uten at han skal dilte etter. Etterhvert utvider du bare det til å gå ut døra, bli borte litt og hjem igjen. Ikke gjør noe nummer ut av at du går, og ikke gjør noe nummer ut av at du kommer inn igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått inn i rommet og rost, for da lager du en situasjon som ikke trenger og være der. Gå en luftetur eller gjør en aktivitet slik at valpe n blir trøtt og fornøyd, gi den evt noe og tygge på/leke med, kle på deg, gå ut døra vent 1-2-3-5 min, gå inn igjen, kle av deg, oppfør deg som at dette var det mest naturlige i hele verden og ignorer valpen til du har vært inne en stund. Det samme når du skal dusje osv, bare gjør det og lat som ingen ting. Og øk på tiden etter hvert som det går bedre :) Viss den gråter så ville jeg ventet til det var stille før jeg gikk inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje litt lat når det gjelder hjemme-alenetrening, for jeg trener ikke bevisst på det egentlig. Jeg gjør aldri noe stort nummer av når jeg går og når jeg kommer tilbake. Det er en naturlig ting. Jeg går jo inn i ulike rom i huset uten å ta med valpen, så jeg begynner aldri bevisst med sånn 30 sek, 1 min osv. som noen gjør. Første gang jeg forlot den forrige valpen alene hjemme var jeg vel borte i 30 min. Jeg bare gikk jeg, og regnet med at det sikkert gikk fint. :icon_redface: Ville selvsagt ikke forlatt den i timesvis uten videre når den enda er veldig ung og man ikke har voksne hunder fra før. Når jeg er borte sørger jeg for at valpen ikke har tilgang på ting jeg er redd skal bli ødelagt, at den har noen aviser på gulvet i tilfelle uhell, vann og noe å aktivisere seg med. Har selvsagt ikke valpen i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hentet min lille valp i går, og jeg går på do og slikt uten at hun er med. Når hun sover romsterer jeg rundt i ulike rom i huset, og det virker ikke som hun reagerer noe på det :) Godt å se at folk har gode erfaringer med å være såpass laid back, har lurt litt på hvordan det blir når jeg må ut noen ærender og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...