Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemma alene trening


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Hei!

Nå er jeg blitt mamma til min sjønne tollervalp, Aspen. Jeg fikk han på torsdag, og han har vært en drøm om natten. Sover helt til kl 09! Ble sjokkert første natten da jeg ikke ble vekket om natten, og at jeg våknet selv før han.. haha syvsoveren min :)

Spørsmålet mitt her er, hvordan trener dere på at valpen skal være hjemme alene? Jeg har nå tatt noen ukers ferie for å være hjemme med valpen, men etter det så skal jeg begynne å jobbe igjen, og da må han kunne være hjemme alene noen timer. Mine vakter er ikke på lengre enn maks 5 timer. Jeg bor sammen med min farmor, som har en bc blanding, men jeg kan ikke bare lite på henne for at hun skal passe på valpen min da hun ikke er så veldig ung og sprek lengre. Selvfølgelig vil hun hjelpe, og gjør det om jeg trenger det, men hadde vært kjekt å kunne lært Aspen å være hjemme litt alene.

Noen metoder jeg tenkte på å bruke var å sette han inn i buret, for så å gå utav rommet å være ute der i 5 min. Så komme inn igjen og rose. Dette gjentas etpar ganger, og så øker jeg litt for hver dag som går. Eller er det bedre å gå utav rommet, og så vente til han slutter å gråte? Tenker om de 5 min har gått, og han fortsatt gråter, og jeg kommer inn så roser jeg jo han for at han enda gråter?

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gjør noe styr ut av det :) Bare ta det som en selvfølge at du skal kunne gå på do, dusje, hente posten, og ta en liten tur til butikken uten at valpen skal være med. Du kan med fordel gjøre det når valpen er litt søvnig etter aktivitet, og gjerne ha noen tyggeleker tilgjengelig. Sånn ut-og-inn-trening der du er veldig bevisst på at du trener valpen din på å være alene, gjør både deg og valpen oppkavet, og er temmelig kontraproduktivt mener nå jeg. Poenget er at minst mulig fuzz og sliten valp does the trick.

Når valpen skal begynne å være lengre alene, så kan du la ham være på et begrenset område, feks i stua eller et annet sted som er valpesikkert, med masse tyggeleker o.l. Nå i starten er det best om du ikke flytter den i det hele tatt.

Gratulerer med valp, og lykke til :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min var ekstremt avhengig av meg når han var liten. Begynte med treningen etter en ukes tid, jeg bodde da med foreldrene mine. Stengte han inn i soverommet mitt i 10 sek - 20 sek - 30 sek, så over til minutter. (gjorde det lenger for hver dag).Da satt jeg bare ute i stuen. For oss hadde det ikke funket å "bare gå", han begynte å kave seg opp med en gang og ville IKKE bli forlatt! Dessuten er det vanskelig å beordre foreldre og søsken ut ;) Ga han kong jeg også da, og sørget for at han var rolig og sliten når vi trente. Sa også "Bli her".

Det kan hende han skjønte at han faktisk ble alene når alle en sjelden gang gikk fra huset, men det hadde ingen betydning for ham. Dette har lønnet seg, nå har jeg en hund som har lært at det er helt vanlig å bli stengt inne på hvilket som helst rom, han skjønner at nå skal han være rolig og legger seg ned :) Dette også hvis det er masse bråk utenfor døra. Stengt alene i et rom (eller i hele huset) = Slapp av og sov. Konge.

Tror man må se an valpen, ikke alle metoder funker or hver valp. Noen valper takler jo helt fint å bare plutselig være alene noen timer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er viktig og ikke la de få lov å dilte etter overalt, som nevnt over så skal du kunne gå på do, dusje og gjøre småtteri uten at han skal dilte etter. Etterhvert utvider du bare det til å gå ut døra, bli borte litt og hjem igjen. Ikke gjør noe nummer ut av at du går, og ikke gjør noe nummer ut av at du kommer inn igjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått inn i rommet og rost, for da lager du en situasjon som ikke trenger og være der. Gå en luftetur eller gjør en aktivitet slik at valpe n blir trøtt og fornøyd, gi den evt noe og tygge på/leke med, kle på deg, gå ut døra vent 1-2-3-5 min, gå inn igjen, kle av deg, oppfør deg som at dette var det mest naturlige i hele verden og ignorer valpen til du har vært inne en stund. Det samme når du skal dusje osv, bare gjør det og lat som ingen ting. Og øk på tiden etter hvert som det går bedre :) Viss den gråter så ville jeg ventet til det var stille før jeg gikk inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje litt lat når det gjelder hjemme-alenetrening, for jeg trener ikke bevisst på det egentlig. Jeg gjør aldri noe stort nummer av når jeg går og når jeg kommer tilbake. Det er en naturlig ting. Jeg går jo inn i ulike rom i huset uten å ta med valpen, så jeg begynner aldri bevisst med sånn 30 sek, 1 min osv. som noen gjør. Første gang jeg forlot den forrige valpen alene hjemme var jeg vel borte i 30 min. Jeg bare gikk jeg, og regnet med at det sikkert gikk fint. :icon_redface: Ville selvsagt ikke forlatt den i timesvis uten videre når den enda er veldig ung og man ikke har voksne hunder fra før. Når jeg er borte sørger jeg for at valpen ikke har tilgang på ting jeg er redd skal bli ødelagt, at den har noen aviser på gulvet i tilfelle uhell, vann og noe å aktivisere seg med. Har selvsagt ikke valpen i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hentet min lille valp i går, og jeg går på do og slikt uten at hun er med. Når hun sover romsterer jeg rundt i ulike rom i huset, og det virker ikke som hun reagerer noe på det :) Godt å se at folk har gode erfaringer med å være såpass laid back, har lurt litt på hvordan det blir når jeg må ut noen ærender og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...