Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Günther er slukeren her i huset. Døde, råtne dyr er en slager :x Og hønsemøkk... Han tok med seg ei truse hjem for noen uker siden. Skikkelig ekkelt, men han prøvde ihvertfall ikke å spise den, bare leike med den (det var mørkt, jeg så ikke hva det var med en gang...).

Dersom jeg går turer med bånd så får de ikke lov til å plukke opp noe altså. Hvis jeg er grei så får de kanskje plukke opp en pinne hvis de bare bærer den uten å tulle. *streng*

Skrevet
Veldig OT, men jeg leser "Ekle ting fra Kløfta" hver gang jeg ser denne overskriften. :lol:

Etter jeg leste det der, så har jeg lest "kløfta" HVER gang jeg har sett tråden selv... :lol:

Skrevet

Oabba var litt sånn at hun hadde lyst til å plukke opp ting på gata, men det var bare noen kremt som skulle til før det ble slutt på det.

Men det hender de vil rulle seg i noe stink, helst døde fugler eller som en gang i fjor vår, en tømmeplass for camping/utedo *pjuuuuuuuuuuk* Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne. De ble lempet i nærmeste (iskalde, stakkars henda mine) bekk, lagt ned med tvang og skrubbet med mose og sand mens jeg kjefta og smalt. Den dag i dag synes jeg de fortjente det iskalde badet...

  • Like 1
Skrevet

Ingen av mine boxere har vært så ille når det kommer til å spise ting de finner ute. I tillegg har alle vært knallflinke på "Slipp". Salukien min er heller ikke så gal til å spise det hun finner, men hun lyder overhodet ingen slippkommando. Heldigvis begrenser det seg stort sett til bæsj fra hest, elg og rein, og det overlever jeg.

Skrevet

Før jeg fikk Aro så fikk alltid Maja(dsg) sove i sengen med meg når vi var på hytta. En kveld la jeg meg mens mamma var ute på kveldstur med bikkjene. De fikk gå løse siste biten hjem, mamma åpna døra inn og Maja kom løpende fornøyd og spratt oppi senga og under dyna. Jeg våkna til når hun kom, men sa ikke stort, jeg bare løfta på dyna så hun fikk komme under. Så skulle jeg kose på, så kjente jeg noe vått og ekkelt. Hun hadde dratt med seg ei død mus, som var revet opp langs magen...... ÆSJ .

Skrevet

Heldigvis er dyret veldig forsiktig i matveien, så han spiser nesten aldri noe han finner ute. I så fall er det bare rester etter brødmat han tar, og det bryr meg ikke spesielt mye. Hvis jeg ser at det ligger mye hundebæsj (eller annen bæsj) rundt der vi går, følger jeg bare ekstra med slik at han ikke skal rekke å spise det. Han har heldigvis aldri prøvd :)

Skrevet

Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet
Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Skrevet

Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Skrevet
Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Ikke så rart at bikkja frådet, for padder utskiller gift via huden.

Bikkjene mine er heldigvis relativt dannet når det kommer til hva de stapper i kjeften. Amigo rører aldri noenting mens avkommet derimot digger bæsj. Mer enn en gang jeg har kjent stinkbombelukta fra ham etter at han har vært i hundegården og forsynt seg.. Fyyyy altså! Eneste som hjelper for å få tilbake normal ånde er å fore krapylet med eple; det tar lukta. Tannpuss og diverse andre remedier i munnen funker ikke.

Aika polarhund spiste aldri noe vemmelig men hun rullet seg derimot i bløt mannskit engang vi var langt til fjells og det var ørkentørke overalt. Så det var ikke lett å gnikke vekk dritten kan du si.... og verste av alt var at vi skulle kjøre bil en times tid etterpå og da satt jeg med vinduene på vidt gap for å unngå å spy ned hele bilen.

Jadda - det er såååå deilig atte.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet
Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Skrevet

Fysj! Det ekleste luktmessig var da Gigi var valp. Vi bodde bare noen få KM i luftlinje fra den største søppelplassen i Bergen, og måkene dro med seg alt mulig rart. Det verste var da Gigi fant en bedervet boks med makrellsalat (eller noe lignende) som var fullt av velutviklete fluelarver og luktet død.
Ekleste synsmessig var da Bravo kom fornøyd og glad inn fra hagen med noe i munnen, jeg brølte "Spytt ut!!!", og ut trillet et musehode som katten så snillt hadde etterlatt seg..... :/

Skrevet
....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Men ja. Herverket spiste/drakk diare etter ei tispe han var veldig opptatt av. Det er ekkelt nok i seg selv, men jeg hadde klart å slippe han løs med grima på, og den dyppa han i diareen når han forsynte seg.. Det var ganske ekkelt..

Skrevet

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Jupp! Flinke gutten hjalp meg å lete etter hvor pipinga kom fra han :D

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Supra også spiser lemen. Et år var det så mye lemen at jeg måtte ta på henne langlina for å hindre henne i å spise seg mett :x

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Må være noe med disse Imagecopyhundene :P
Skrevet
Å finne hunden sin stående å slafse på menneskebæsj!! *spy*
Å finne noen andres hund opptatt med å spise menneskebæsj.... :innocent: For ikke å snakke om hvordan det er å skulle forhindre nevnte andres hund i å skulle skjelle på alle intetanende turgåere som nærmer seg, sånn at du i fortvilelsen legger to fingre rundt nesa hennes, bare for å komme på at hun jo har bæsj i trynet. :lol:

Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne.
Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Dette med spising av ekle ting har aldri vært noe problem, for den lille vil jo knapt spise, mens den store er litt mer feinschmecker-typen som helst foretrekker softis, nystekt vaffel og pizzaskorper. Aiko liker å bære på ting, og alt fra klesplagg til flasker til malingspann og brusbegre blir nennsomt tatt hånd om. Begge liker hestebæsj, og en gang har Aiko funnet en hel kroneis. Den fikk hun spise opp, hun koste seg sånn, atte. En gang drepte hun en frosk, og den ville hun gjerne bære med seg, men smakte så ekkelt at hun bare måtte gi opp. Det gjorde ingen ting, kjente jeg. :P

Det ekleste de har funnet, er ei godt brukt, diger truse, og det midt i slottsparken. Dette var midt i den voldtektsperioden for litt over et år siden, og jeg tok meg i å tenke at jeg håper hun hadde kasta trusa pga moro og ikke noe annet...

Skrevet
Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Itteno lekkert nei, jeg med høyrødt sinnatryne og tårene fosser innimella brekka og begge bikkjene stinker mannskit..

Men det var nok et bedre syn enn da jeg bendte de ned i bekken og holdt de nede med ene benet mens jeg skrubba dem OG kjefta på ekte finnmarksvis.

Skrevet

Åh, Flaten min spiser veldig mye. Heldigvis har vi fått til en bedre slippkommando nå.

Går en del i bæsj og papir.

Da hun var ca ni uker prøvde hun alltid å få i seg røyk og snus og en gang fikk jeg det ikke ut. Så det var kjempe artig med en nikotinforgiftet ni uker gammel valp som kastet opp i ett helt døgn..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...