Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er Bamse. Han er 12-13 år, og me har hatt han i 4,5 år. Så vidt me veit har han "alltid" gjort dette, men i varierande grad. Anfallet på filmen er det lengstvarande og mest "fokuserte" han har hatt oss bekjent. Mindre anfall varer i fra tre til tretti sekunder ca. Eg kallar det anfall sjølv om eg er usikker på terminologien, for meg virkar det vere ufrivillig, og han klarar ikkje avbryte det sjølv om han fint kan springe rundt og leike medan det pågår.

Me har vore til fleire forskjellige dyrleger for det fleire gonger heilt sidan me fekk han, og periodevis har det vore heilt fint og han har ikkje hatt anfall på fleire månader, før det kjem ein periode med litt fleire. Det kan sjå ut som at det er flest på vårparten, men det er inga spesifikk årstid der han er fri.

Me har bytt fôr fleire gongar, pga andre helseproblemer, og ser ingen forskjell ut i frå kva fôr han får. Han går no på Taste of the wild (and), og me vekslar litt mellom dette og Orijen. Han går ellers på ein del medisiner (levaxin, fortekor, furosemid), men han var heilt medisinfri då dette begynte.

For ca 1-1,5 år sidan var me til dyrlege pga dette, og dei fant ein godarta polypp i halsen hans som vart fjerna. Han var då fin lenge, hadde eit par mindre anfall i løpet av hausten/vinteren i fjor/år, og har i grunn vore fin ei god stund før eit anfall lørdagen for tre veker sidan. Me var til dyrlege tirsdagen etter, og då fekk han ein antibiotikakur. Han har ikkje hatt fleire anfall etter dette før eit lite på tirsdag ettermiddag, og no dette litt større i går kveld, som varte i kanskje fire minutt tilsammen.

Planen er å gå til dyrlege så snart eg får henta bilen på verkstad, me har avtale med veterinær om at eg skulle filme og komme tilbake dersom det skjedde igjen. Ho trur det kan vere polyppar lenger nede i halsen som ho ikkje finn uten å bedøve. Eg er sjølvsagt nervøs for lilleklumpen min og håper nokon her har ein hittil ukjent quick-fix eller tips om kva anna det kan vere om dyrlege ikkje finn noko.

Skrevet

Bare et skudd i blinde siden jeg aldri har sett det "in real life", men kan det ha noe med reverse sneezing å gjøre?

http://healthypets.mercola.com/sites/healthypets/archive/2012/12/03/reverse-sneezing.aspx

Jeg vet at whippeten på bildet har andre symptomer enn det din hund har, men andre filmer av reverse sneezing kan kanskje minne litt om det?

Forøvrig har labradoren min slike "anfall" 1-2 ganger i året, ofte når hun har slukt mye mat veldig fort, men jeg har ikke sett på det som et problem.

Skrevet (endret)

Google reverzed sneezing.



Ut av videoen din ser det ikke ut som noe annet enn det, eller går jeg glipp av noe?


Edit: Jeg har hatt hund som har gjort det mye, og det var aldri noen fare. Jeg pleide bare sette meg ned hos henne og stryke henne på halsen, og "småprate" med henne, så gikk det snart over. Et annet alternativ som visstnok skal fungere er å holde to fingre for nesa på de, og stryke på halsen, det skal visst stoppe det, uten at jeg har prøvd/registrert noe resultat selv på det. Endret av Jankaa
Skrevet

Har sett ein del videoer av reversed sneezing, men det ligner ikkje heilt og dyrleger har hittil vore jamnt over einige i at det ikkje er det. Det trenger jo ikkje bety at det ikkje er det sjølvsagt, eg kan jo spør på nytt i kveld. :)

Skrevet
The sound that accompanies reverse sneezing is kind of a sudden, startling sound that makes many dog owners think their pet is either choking or having an asthma attack.

A dog who is reverse sneezing typically stands still with his elbows spread apart, head extended or back, eyes bulging as he makes this loud snorting sound. The strange stance on top of the strange snorting sound is why many dogs end up getting rushed to the veterinarian or the emergency clinic by their panicked parents.

Han har ikkje den ekstralyden som eg har sett på dei fleste filmer av reversed sneezing, men det kan vel vere at det stort sett er dei med meir ekstreme varianter som ligg på youtube o.l. Han står heller ikkje stille og "har anfall", han kan ligge, snuse rundt, gå på tur, leike med dokka si eller noko heilt anna meir eller mindre samtidig.

Skrevet
Edit: Jeg har hatt hund som har gjort det mye, og det var aldri noen fare. Jeg pleide bare sette meg ned hos henne og stryke henne på halsen, og "småprate" med henne, så gikk det snart over. Et annet alternativ som visstnok skal fungere er å holde to fingre for nesa på de, og stryke på halsen, det skal visst stoppe det, uten at jeg har prøvd/registrert noe resultat selv på det.

Eg føler ikkje at det er "farlig", og i perioder der han berre gjer det av og til og i mindre grad har me eigentleg slått oss til ro med at det ikkje er noko å bry seg om. Men i løpet av siste månaden har det altså vore to litt større episoder, og eg tar gjerne ein ekstrasjekk, spesielt sidan det såg ut til å hjelpe å fjerne den polyppen den gongen. Men det er ingen synlig polypp nedi der, som ho klarte å sjå sånn heilt utan vidare.

Edit: To fingre på nasen ja, kan prøve det om eg ser han gjer det igjen. :) Tusen takk for svar!

Skrevet
Nesemidd? Det kan gi disse "reversed sneezing" kickene. Lett å behandle er det også.

Nesemidd vart utelukka pga manglande væske frå nasen (meiner eg å hugse, kan ha vore pga andre ting.) Det er heller ikkje nokon av dei andre hundane me har kontakt med som har liknande symptomer, og nesemidd er smittsomt trur eg? Korriger meg gjerne.

Kan det vere allergi av noko slag? :icon_confused:

Skrevet
Hele livet?

Sorry, leste med et halvt øye og så bare videoen av gutten, og gjenkjente lignende sypmtomer som jeg har sett på hund med nesemidd.

Skrevet
The sound that accompanies reverse sneezing is kind of a sudden, startling sound that makes many dog owners think their pet is either choking or having an asthma attack.

A dog who is reverse sneezing typically stands still with his elbows spread apart, head extended or back, eyes bulging as he makes this loud snorting sound. The strange stance on top of the strange snorting sound is why many dogs end up getting rushed to the veterinarian or the emergency clinic by their panicked parents.

Han har ikkje den ekstralyden som eg har sett på dei fleste filmer av reversed sneezing, men det kan vel vere at det stort sett er dei med meir ekstreme varianter som ligg på youtube o.l. Han står heller ikkje stille og "har anfall", han kan ligge, snuse rundt, gå på tur, leike med dokka si eller noko heilt anna meir eller mindre samtidig.

Ikke ta mine uttalelser som harde bastante fakta, men jeg ville sagt at dette bare er svært milde revesed sneezing "anfall", og så lenge det er så milde symptomer som det er ville jeg faktisk bare katt det gli forbi. Så lenge hunden ikke er svært plaget, viser tydelige smerter, eller det i en relevant grad påvirker livskvaliteten ville jeg latt det bli med en generell undersøkelse hos veterinæren,jeg. Uten å tråkke på noen tæq; det er ingen unghund du har lengre, og i mine øyne er det mer stressende med det som måtte følge av undersøkelser for å finne en diagnose. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Senk skuldrene, og kos deg videre med hunden din, du!

  • Like 1
Skrevet
Ikke ta mine uttalelser som harde bastante fakta, men jeg ville sagt at dette bare er svært milde revesed sneezing "anfall", og så lenge det er så milde symptomer som det er ville jeg faktisk bare katt det gli forbi. Så lenge hunden ikke er svært plaget, viser tydelige smerter, eller det i en relevant grad påvirker livskvaliteten ville jeg latt det bli med en generell undersøkelse hos veterinæren,jeg. Uten å tråkke på noen tæq; det er ingen unghund du har lengre, og i mine øyne er det mer stressende med det som måtte følge av undersøkelser for å finne en diagnose. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Senk skuldrene, og kos deg videre med hunden din, du!

Nei han er jo ein gamling, det er godt mulig eg stresser meir enn eg burde. :P

Det er klart visse grenser for kva eg bør dra han gjennom av plagsomme undersøkingar, når han egentlig ikkje ser ut til å plagast særleg av desse episodane.

Me fikk time i kveld, så eg kan jo ha filmkveld med dyrlegen og diskutere om det kanskje er best å la det ligge.

Skrevet

Jeg hadde ikke bekymret meg over dette. Hunden virker upåvirket av det og siden han har hatt dette i løpet av hele livet, så vet du jo at det ikke er noe han tar skade av. Kanskje det er så enkelt som at det klør litt i nesa hans og dette er hans måte å stille kløen på. Helt ærlig så virker dette veldig uskyldig. Enig med Jankaa i at hunden like greit kan slippe utredning på dette punktet. :)

Du er søt som bryr deg sånn om pensjonisten din. Sånne gamle gubber fortjener snille mennesker. :)

  • Like 2
Skrevet

Cavlieren min hadde det der, og periodevis collien, tror tilogmed jeg har sett det en gang eller to på salukien. Sett det på en drøss med cavalierer, og jeg har rett og slett konludert med at det er slim som sitter en plass de skal prøve å ha opp/løst. Alltid ansett det som helt ufarlig.

Søt pensjonist. :wub:

Skrevet

Tusen takk for fornuftige og beroligande tilbakemeldingar. Eg er så glad i pensjonisten. :wub:

Eg veit desverre ikkje heilt sikkert at han "alltid" har vore slik, han har vore omplassert mange ganger før han kom hit, men det var begynt før me fikk han. Det er dog grunn til å tru at han har vore slik lenge/alltid. :]

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...