Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er Bamse. Han er 12-13 år, og me har hatt han i 4,5 år. Så vidt me veit har han "alltid" gjort dette, men i varierande grad. Anfallet på filmen er det lengstvarande og mest "fokuserte" han har hatt oss bekjent. Mindre anfall varer i fra tre til tretti sekunder ca. Eg kallar det anfall sjølv om eg er usikker på terminologien, for meg virkar det vere ufrivillig, og han klarar ikkje avbryte det sjølv om han fint kan springe rundt og leike medan det pågår.

Me har vore til fleire forskjellige dyrleger for det fleire gonger heilt sidan me fekk han, og periodevis har det vore heilt fint og han har ikkje hatt anfall på fleire månader, før det kjem ein periode med litt fleire. Det kan sjå ut som at det er flest på vårparten, men det er inga spesifikk årstid der han er fri.

Me har bytt fôr fleire gongar, pga andre helseproblemer, og ser ingen forskjell ut i frå kva fôr han får. Han går no på Taste of the wild (and), og me vekslar litt mellom dette og Orijen. Han går ellers på ein del medisiner (levaxin, fortekor, furosemid), men han var heilt medisinfri då dette begynte.

For ca 1-1,5 år sidan var me til dyrlege pga dette, og dei fant ein godarta polypp i halsen hans som vart fjerna. Han var då fin lenge, hadde eit par mindre anfall i løpet av hausten/vinteren i fjor/år, og har i grunn vore fin ei god stund før eit anfall lørdagen for tre veker sidan. Me var til dyrlege tirsdagen etter, og då fekk han ein antibiotikakur. Han har ikkje hatt fleire anfall etter dette før eit lite på tirsdag ettermiddag, og no dette litt større i går kveld, som varte i kanskje fire minutt tilsammen.

Planen er å gå til dyrlege så snart eg får henta bilen på verkstad, me har avtale med veterinær om at eg skulle filme og komme tilbake dersom det skjedde igjen. Ho trur det kan vere polyppar lenger nede i halsen som ho ikkje finn uten å bedøve. Eg er sjølvsagt nervøs for lilleklumpen min og håper nokon her har ein hittil ukjent quick-fix eller tips om kva anna det kan vere om dyrlege ikkje finn noko.

Skrevet

Bare et skudd i blinde siden jeg aldri har sett det "in real life", men kan det ha noe med reverse sneezing å gjøre?

http://healthypets.mercola.com/sites/healthypets/archive/2012/12/03/reverse-sneezing.aspx

Jeg vet at whippeten på bildet har andre symptomer enn det din hund har, men andre filmer av reverse sneezing kan kanskje minne litt om det?

Forøvrig har labradoren min slike "anfall" 1-2 ganger i året, ofte når hun har slukt mye mat veldig fort, men jeg har ikke sett på det som et problem.

Skrevet (endret)

Google reverzed sneezing.



Ut av videoen din ser det ikke ut som noe annet enn det, eller går jeg glipp av noe?


Edit: Jeg har hatt hund som har gjort det mye, og det var aldri noen fare. Jeg pleide bare sette meg ned hos henne og stryke henne på halsen, og "småprate" med henne, så gikk det snart over. Et annet alternativ som visstnok skal fungere er å holde to fingre for nesa på de, og stryke på halsen, det skal visst stoppe det, uten at jeg har prøvd/registrert noe resultat selv på det. Endret av Jankaa
Skrevet

Har sett ein del videoer av reversed sneezing, men det ligner ikkje heilt og dyrleger har hittil vore jamnt over einige i at det ikkje er det. Det trenger jo ikkje bety at det ikkje er det sjølvsagt, eg kan jo spør på nytt i kveld. :)

Skrevet
The sound that accompanies reverse sneezing is kind of a sudden, startling sound that makes many dog owners think their pet is either choking or having an asthma attack.

A dog who is reverse sneezing typically stands still with his elbows spread apart, head extended or back, eyes bulging as he makes this loud snorting sound. The strange stance on top of the strange snorting sound is why many dogs end up getting rushed to the veterinarian or the emergency clinic by their panicked parents.

Han har ikkje den ekstralyden som eg har sett på dei fleste filmer av reversed sneezing, men det kan vel vere at det stort sett er dei med meir ekstreme varianter som ligg på youtube o.l. Han står heller ikkje stille og "har anfall", han kan ligge, snuse rundt, gå på tur, leike med dokka si eller noko heilt anna meir eller mindre samtidig.

Skrevet
Edit: Jeg har hatt hund som har gjort det mye, og det var aldri noen fare. Jeg pleide bare sette meg ned hos henne og stryke henne på halsen, og "småprate" med henne, så gikk det snart over. Et annet alternativ som visstnok skal fungere er å holde to fingre for nesa på de, og stryke på halsen, det skal visst stoppe det, uten at jeg har prøvd/registrert noe resultat selv på det.

Eg føler ikkje at det er "farlig", og i perioder der han berre gjer det av og til og i mindre grad har me eigentleg slått oss til ro med at det ikkje er noko å bry seg om. Men i løpet av siste månaden har det altså vore to litt større episoder, og eg tar gjerne ein ekstrasjekk, spesielt sidan det såg ut til å hjelpe å fjerne den polyppen den gongen. Men det er ingen synlig polypp nedi der, som ho klarte å sjå sånn heilt utan vidare.

Edit: To fingre på nasen ja, kan prøve det om eg ser han gjer det igjen. :) Tusen takk for svar!

Skrevet
Nesemidd? Det kan gi disse "reversed sneezing" kickene. Lett å behandle er det også.

Nesemidd vart utelukka pga manglande væske frå nasen (meiner eg å hugse, kan ha vore pga andre ting.) Det er heller ikkje nokon av dei andre hundane me har kontakt med som har liknande symptomer, og nesemidd er smittsomt trur eg? Korriger meg gjerne.

Kan det vere allergi av noko slag? :icon_confused:

Skrevet
Hele livet?

Sorry, leste med et halvt øye og så bare videoen av gutten, og gjenkjente lignende sypmtomer som jeg har sett på hund med nesemidd.

Skrevet
The sound that accompanies reverse sneezing is kind of a sudden, startling sound that makes many dog owners think their pet is either choking or having an asthma attack.

A dog who is reverse sneezing typically stands still with his elbows spread apart, head extended or back, eyes bulging as he makes this loud snorting sound. The strange stance on top of the strange snorting sound is why many dogs end up getting rushed to the veterinarian or the emergency clinic by their panicked parents.

Han har ikkje den ekstralyden som eg har sett på dei fleste filmer av reversed sneezing, men det kan vel vere at det stort sett er dei med meir ekstreme varianter som ligg på youtube o.l. Han står heller ikkje stille og "har anfall", han kan ligge, snuse rundt, gå på tur, leike med dokka si eller noko heilt anna meir eller mindre samtidig.

Ikke ta mine uttalelser som harde bastante fakta, men jeg ville sagt at dette bare er svært milde revesed sneezing "anfall", og så lenge det er så milde symptomer som det er ville jeg faktisk bare katt det gli forbi. Så lenge hunden ikke er svært plaget, viser tydelige smerter, eller det i en relevant grad påvirker livskvaliteten ville jeg latt det bli med en generell undersøkelse hos veterinæren,jeg. Uten å tråkke på noen tæq; det er ingen unghund du har lengre, og i mine øyne er det mer stressende med det som måtte følge av undersøkelser for å finne en diagnose. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Senk skuldrene, og kos deg videre med hunden din, du!

  • Like 1
Skrevet
Ikke ta mine uttalelser som harde bastante fakta, men jeg ville sagt at dette bare er svært milde revesed sneezing "anfall", og så lenge det er så milde symptomer som det er ville jeg faktisk bare katt det gli forbi. Så lenge hunden ikke er svært plaget, viser tydelige smerter, eller det i en relevant grad påvirker livskvaliteten ville jeg latt det bli med en generell undersøkelse hos veterinæren,jeg. Uten å tråkke på noen tæq; det er ingen unghund du har lengre, og i mine øyne er det mer stressende med det som måtte følge av undersøkelser for å finne en diagnose. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Senk skuldrene, og kos deg videre med hunden din, du!

Nei han er jo ein gamling, det er godt mulig eg stresser meir enn eg burde. :P

Det er klart visse grenser for kva eg bør dra han gjennom av plagsomme undersøkingar, når han egentlig ikkje ser ut til å plagast særleg av desse episodane.

Me fikk time i kveld, så eg kan jo ha filmkveld med dyrlegen og diskutere om det kanskje er best å la det ligge.

Skrevet

Jeg hadde ikke bekymret meg over dette. Hunden virker upåvirket av det og siden han har hatt dette i løpet av hele livet, så vet du jo at det ikke er noe han tar skade av. Kanskje det er så enkelt som at det klør litt i nesa hans og dette er hans måte å stille kløen på. Helt ærlig så virker dette veldig uskyldig. Enig med Jankaa i at hunden like greit kan slippe utredning på dette punktet. :)

Du er søt som bryr deg sånn om pensjonisten din. Sånne gamle gubber fortjener snille mennesker. :)

  • Like 2
Skrevet

Cavlieren min hadde det der, og periodevis collien, tror tilogmed jeg har sett det en gang eller to på salukien. Sett det på en drøss med cavalierer, og jeg har rett og slett konludert med at det er slim som sitter en plass de skal prøve å ha opp/løst. Alltid ansett det som helt ufarlig.

Søt pensjonist. :wub:

Skrevet

Tusen takk for fornuftige og beroligande tilbakemeldingar. Eg er så glad i pensjonisten. :wub:

Eg veit desverre ikkje heilt sikkert at han "alltid" har vore slik, han har vore omplassert mange ganger før han kom hit, men det var begynt før me fikk han. Det er dog grunn til å tru at han har vore slik lenge/alltid. :]

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...