Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Flere som har opplevd å måtte få valpen husren for 2 gang ved nytt hus? Valpen min har jeg nå overlatt til min mor mens jeg er borte. Jeg var hjemme på besøk med han en helg i forkant.. og da brukte jeg jo bare mine vandte rutiner.. endte også med at den helgen sov han i senga vår fordi på gulvet har jeg vegg til veggteppe.. så han ble bare forvirret og visste ikke hvor han skulle sove.
Men jeg merket alt da at tisse og bæsjerutinene hans ble helt forstyrret.. Han tørte ikke gå ut alene for å tisse,, jeg måtte være med, og selv da hente det noen ganger at han smatt inn, løp inn på stua og gjorde seg klar til å bæsje på kalveskinnet. Men det var med den ene gangen hvertfall når jeg var hjemme med han..

Helgen etter da jeg overlot han til mamma, så sov jeg sammen med han der han skulle sove i de neste mnd.. Det gikk helt fint.. Men min mor er ikke sååå forbundet med han at hun vokne av at han reiser seg.. i Prinsippet er det max en gang i løpet av natten han må opp.. men det begynner gradvis å utgå..

Men så var det en natt han hadde gjort fra seg 3 ganger og hun våknet først pga stanken.. Hun var sikker på at tingene var gjort i løpet av dagen da hun hadde telt 3 ganger. Normaltsett er det kun 2..
Men så fant hun ut at mens han var ute alene i noen få timer om dagen, så løper han ned til hestebeitet og spiser hestekaker. Siden har hun holdt han vekk fra det, og det bedret seg mye igjen.. eller ikke noen dobesøk om natten..
Men likevell, så hender det at han tisser av glede, f.eks når far kommer inn døra. selv om han kun har halvfull blære, så skvetter det hvis han blir kjempe glad. Det i seg selv er kanskje ikke så farlig..

så egentlig 2 spørsmål her..
Er det vanlig å måtte gjøre valpen husren på nytt når den flytter til et større hus den ikke kjenner?

og hvordan avlære den å spise hestebæsj :D ????
jeg har jo mine metoder.. men jeg tror ikke det funker for dem.. Han får visst helt oppheng hvis han først kommer seg dit.. Og hun klarer ikke rope på han.. noe som aldri var et problem hos meg..
jeg hadde han jo med i stallen og var ute å møkket sammen med han.. han rørte ingenting.. kun snuste.. hvis han tok noe i munnen fikk han kjenne det av meg ;)

har noen noe råd?

Skrevet

Ja det er ganske vanlig, vertfall på unge hunder. Det og være husren må generaliseres som med alt annet, så at den er husren hjemme betyr ikke at den er det andre plasser, før den har lærtdet. Men det er jo lettere, som regel, siden den allerede har lært prinsippet, så bare følg med litt ekstra i starten og ta den med ut når den gjør tegn til og måtte, så er det nok i orden kjapt.

Ang hestebæsj har jeg ingen gode tips,hunden min slutta aldrig med det. Hun kom nårjeg ropte og slikt,men så lenge hun fikk gå løs i stallen så klarte hun alltid og finne bæsj og spise på..

Skrevet

Jeg har aldri opplevd å måtte trene inn "tisse ute" igjen dersom vi har endret husvære med valper.

Og ang hestebæsj så hadde jeg ikke brydd meg om det. Det er ikke farlig å spise hestebæsj, og om du gir hunden oppmerksomet (enten det er positivt eller negativt) så kan det hende det bare blir verre. Jeg hadde også en hestebæsjspiser av rang - og elgbæsj. Jeg gadd liksom aldri å bry meg om det, og adferden fadet ut etter noen mnd.

Skrevet

ok, men om valpen av den grunn må drite ekstra om natten, så er det vel litt dumt, eller?

det er ingen her som har hørt noe om at de kanskje mangler ett midderal eller vitamin ett eller annet om de føler de må spise hestebæsj? :P


Noen som har prøvd fri-foring på valpene sine da? typ.. alltid full matskål, ta så mye du vil ha.. ?
Noen naboer av oss gjør det med sine. og de er liksom blitt vandt med det,, og de spiser aldri mer enn de føler for.. og de er ikke spess feite.. de er heller ikke stressa når de spiser, for de vet at det aldri blir tomt..

Skrevet
ok, men om valpen av den grunn må drite ekstra om natten, så er det vel litt dumt, eller?

det er ingen her som har hørt noe om at de kanskje mangler ett midderal eller vitamin ett eller annet om de føler de må spise hestebæsj? :P

Noen som har prøvd fri-foring på valpene sine da? typ.. alltid full matskål, ta så mye du vil ha.. ?

Noen naboer av oss gjør det med sine. og de er liksom blitt vandt med det,, og de spiser aldri mer enn de føler for.. og de er ikke spess feite.. de er heller ikke stressa når de spiser, for de vet at det aldri blir tomt..

Det er kanskje upraktisk, men det er sånn det er det noen ganger.. Min hund kasta opp i bilen på tur hjem hver dag ganske lenge som unghund, veldig upraktisk, men det gikk over når hun ble eldre. De fleste spiser bæsj (fra katt/elg/sau/ku osv) noen ruller seg i det i stedet, men viss du har en som er glad i bæsj så tror jeg du bare må venne deg på det, det blir litt som og strø pølsebiter utover plena og forvente at hunden ikke spiser dem når den er alene fordi du har sagt nei, det går ikke for de fleste. Du må på med munnkurv i såfall da. Problemet kommer nok til og bli mindre ettersom hunden blir eldre og kan holde seg lengre, evt kanskje han bare trenger og bli vant til det så roer magen seg etter hvert.

Fri tilgang på mat kommer helt an på hunden. Ingen av mine har kunnet ha fri tilgang. En av dem har da kommet til og vært kjempe tynn fordi den var matlei og spiste nesten ingenting med mindre det var hardt regime her og hun fikk kjenne på og være sulten innimellom, mens de to andre hadde vært feite fordi de aldri blir mette.

Skrevet

mhm.. kanskje.. Han vokser jo fort nå også.. kan godt hende hun bare må øke litt på fôrmengden og gi han også litt mere rått kjøtt, og kanskje gi ham mat 20 min før de skal ut.. sånn at han ikke bare fyker ned til møkka med en gang..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...