Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig adferd på tur


Dunkereier
 Share

Recommended Posts

Siden jeg har vært hjemme og drevet med skolearbeid har jeg hatt muligheten til å ha Lyng inne med meg hele dagen. Vi går flere 10-20 minutters lufteturer fra morgenen og utover, pluss en lengre tur på kvelden. Lyng synes selvfølgelig at å gå tur er det beste som finnes, spesielt i snø, så han blir superfornøyd hver gang vi går ut, og vil helst ikke inn igjen.

I det siste har han begynt å "dra ut tiden" når han skjønner at vi er på vei hjem, og dette er vel forsåvidt normalt, og helt greit for meg. Han har jo alltid pleid å følge fint med hjem uansett, og jeg har satt pris på at han går finere i bånd på vei hjem :P

Det som skjedde her om dagen, derimot, reagerte jeg på. Da vi gikk inn i hagen buste han fremover og kjørte både hode og forbein inn i ei snøfonn (litt som en struts, pluss to forbein). Han ble liggende strekk ut på magen. Vi trener på å gå fint i bånd, så hver gang båndet strammes rygger jeg bakover slik at han må følge meg. Dette funker vanligvis veldig bra, og han pleier å snu fort å komme mot meg. Nå, derimot, gjorde han seg bare helt slapp og det endte med at jeg slepte bikkja, liggende helt slapp på sida med beina rett ut, bortover bakken (PS: bruker sele, ikke halsbånd). Han falt ikke, satte seg ikke fast på noen måte eller noe sånt, han ble bare helt slapp og prøvde ikke å reise seg en gang. Jeg stoppet selvfølgelig opp veldig fort, men ble veldig satt ut. Han var helt normal etterpå, skulle helst leke litt, men ville fortsatt ikke inn, da :P Dette har skjedd 3-4 ganger på slutten av forskjellige turer nå. Heldigvis har ingen sett oss, for det må jo se ut som 1. dyreplageri og 2. at jeg er helt idiot.

Hva kan jeg gjøre for å få bukt med dette? Det er tydelig at han gjør det helt bevisst for å slippe å gå inn etter turen. Han er ikke syk, får ikke noe anfall eller lignende. Synes det er vanskelig å lese på ham når han har tenkt å snu og komme mot meg som vanlig hvis jeg rygger bakover, eller om han skal streike igjen.

Jeg har tenkt på å lokke ham med godbiter, men er redd han skal begynne med denne "våt-klut-adferden" eller lignende oppførsel for å få godbit. Synes ikke jeg kan la ham ligge der med hode og bein i snøen heller, for da "vinner" han vel? Prøvde det en gang også, bare for å se hva han gjorde, men han ble bare liggende en stund, før han slo seg til rette med en snøball han kunne spise på. Synes heller ikke at jeg kan slepe bikkja mi bortover bakken, det kan jo ikke være behagelig (han vil gjerne leke etterpå, så han synes kanskje det er morsomt? Sukk).

Kan også legge til at han pleier å få godis når han kommer inn og at vi alltid driver med noe hjernetrim eller lek etter tur. Så det er ikke sånn at han kjeder seg i hjel inne, heller.

Langt innlegg, men håper på noen kloke svar :)

Hilsen teit eier med smart hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahahaha, unnskyld, men klarer ikke la være å le når jeg ser det for meg! Thorvald driver med litt mild variant av det her, på enkelte turer går han omtrent baklengs mot huset, og det går viiiirkelig i sneglefart. Har ikke gjort så veldig mye med det, siden det bare dukker opp en gang iblant, men tar heller å kommanderer ham frem/inn enn å dra ham ihvertfall, og det virker å ha en viss effekt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bernern til foreldrene mine brukte den teknikken når hun ikke ville ropes inn da hun var unghund. Foreldrene mine ropte, hun kom ikke. De gikk for å hente henne og hun la jeg helt slapt ned. 43 kg slapp berner er ganske vanskelig å flytte på :lol: Hun prøvde det en gang på meg og, og jeg gikk rett bort og ba henne slutte og tulle og løfta henne rett opp på beina og dro henne med inn. Hun prøvde ikke det trikset flere ganger på meg. Det funka jo ikke. Det er bare tull og forsøk på å hale ut tida, så å begynne å lokke med godbit osv vil jo bare belønne adferden. Det lønner seg jo dobbelt. Får være lengre ute og til og med få godbiter for det. Derimot ville jeg rosa skikkelig om du ser han ikke egentlig vil komme, men ombestemmer seg og kommer allikevel uten tull og død-hund-adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe synes jeg ser han for meg! Mi har masse mening om hvilken vei hun vil gå så da stritter hun og setter seg ned nekter å gå. Da bare slipper jeg hun for da kommer hun ruslende ganske så fort hun ser jeg går fra hun;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det samme gjorde en golden jeg passet. Den la seg ned i veikryss hvis jeg ikke gikk den veien den ville :P Er bare å gjøre som Therese sier, ikke godta tull, få bikkja på beina, og gå videre :)

Det kan være enklere med halsbånd enn med sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora på sju måneder driver også med noe lignende, spesielt etter sånne kjedelige tisseturer. Hun haler ut tida når vi går mot inngangsdøra ved å rulle rundt i snøen og bare legge seg ned med alle bena strekt ut uten å gidde å flytte på seg. Å prøve å dra henne med seg funker dårlig, så jeg går bort til henne og plasserer henne opp på bena igjen bare.

Jeg bruker også sele på disse turene. Når hun går med halsbånd skal hun gå pent, så da får hun ikke surre og tulle i snøen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg liker hunder som gjør litt ut av seg, altså! :lol: Istemmer de andre, idet han legger seg i protest tar du tak rundt han og regelrett løfter han opp på beina igjen før du tar han med deg videre.

Min Aiko ramler hver hang hun rister seg, og noenganger når hun er "gøyal" og er i bånd blir hun bare liggende. Da er det stor stas om jeg sleper litt på henne. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh! Dette høres SÅ kjent ut! Ico gjør også sånn, om han blir skikkelig uenig med meg om noe. Om det er at vi forlater en kul plass, om han av ulik grunn ikke vil gå, om han virkelig ikke vil linn, etc. Han legger seg derimot rett på ryggen da, med beina rett opp. Det vi gjør når han begynner slik er bare å få han opp på beina igjen, tar han i kortkort bånd slik at han ikke får muligheten til å kaste seg rundt, og trasker avsted. Hadde det vært opp til han, hadde han blitt slept hele veien, men det får jeg meg liksom ikke helt til å gjøre.

68144_10200389384643577_1629028417_n.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan "trøste" deg med at familie-hunden har gjort dette i snart 12 år, sånn når han føler for det :lol: Eneste løsningen jeg fant var å kødde med han så han skulle ta skoa mi, også fikk jeg han med meg hjem når han fikk den ene skoa mi. Så tuslet jeg med en sko på foten, og han med en sko i kjeften de siste hundre meterne hjem.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er "godt" å lese at andre også har det slik. Pelsen min traver lykkelig ved siden av meg under hele turen, men når vi nærmer oss døra så er plutselig ALT interessant, og hver minste flekk av asfalt utenfor ytterdøra er superinteressant og må snuses lenge på så gå inn kan vi ikke, neida, har ikke tid, oj, her var det noe interessant... til slutt må jeg bare dra ham med meg inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes kjent ut!

Pølsa er for tung til å stables opp, så jeg har byttet på å slepe henne de siste meterne hjem, og å engasjere henne i f. eks. fvf-trening med høy belønningsfrekvens frem til døra. Sikkert skikkelig pedagogisk :whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går det bedre med slepingen her i gården :P Vi trener litt gå fot inn mot inngangspartiet, og da blir fort godbiter mer interessant. Hadde en episode i dag hvor han slengte seg ned, men jeg tok bare tak i ham, heiste ham opp og gikk videre som om ingenting hadde skjedd. Da gav han seg fort :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Høres kjent ut ja! Aska gjør det hvis er på ekstra fint gress, snø eller sand og hun ikke vil gå videre. Hun bare ser lurt på meg og legger seg ned. Har prøvd å hale henne men da bare henger hun som et slakt!

Haha, det er helt fantastisk at dette ikke bare gjelder meg :P Kan i alle fall ikke anklage hundene for å være dumme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Mine nåværende har også forsøkt ett stunt av den varianten for å få lengre tur om morran. Når de var små så gikk jeg jo tur til de hadde bæsja og det skjedde jo ganske fort når de var yngre, etterhvert så fant jo terven ett mønster i det der og fikk drøyd turene lengre og lengre - til slutt ble jeg bokstavelig talt møkk lei, så jeg gikk faste runden og så inn. Da varte det to dager før han bæsja raskt igjen - det var tydeligvis ikke noe greit å holde seg hele dagen *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Våt-klut-atferden" som nevnes er ikke noe problem så lenge hundens ønskede atferd blir forsterket og så er det jo slik at i takt med økt mestring avtrapper en jo forsterknings-hyppighet og også som regel type av forsterkning. Der jeg tidligere benyttet godbit benytter jeg nå ros og bare innimellom godbit, men da uten noe mønster, det sørger for å opprettholde den inn lærte atferden. Hva, når og hvordan er jo avgjørende i all læring, og ved all læring vil det komme overganger der hunden tester ut hva som er iferd med å skje og om eier er konsekvent med hensyn til feedback osv.

Variasjon er også greit for de aller fleste hunder, så noen ganger kan en med fordel snu på flisa og ikke gjøre alt så fordømrade forutsigbart :) Om en pleier å ta litt hjernetrim, lek etter turen kan en ta det før turen noen ganger osv. Varier turens innhold, varier steder etc. Og kom i forkant av den uønskede atferden, ikke vent til den manifester seg, en kjenner ofte igjen lusa på gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...