Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær med god kompetanse på tenner


Recommended Posts

Finnes det veterinærer (helst på Haugalandet men Rogaland/Hordaland er OK det også) som har spesialkompetanse på tenner?

Jeg har fått røntgenbildene av hjørnetanna til Amigo som den lokale veterinæren mener jeg skal ta vekk, men før jeg gjør det vil jeg få en second opinion.

Anyone som har noen å anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hinna dyreklinikk tror jeg kanskje kan hjelpe deg :) Søk på hinna dyreklinikk så kan du lese om det de tilbyr. Ser ut som om de har veldig mye kompetanse på område og det jeg har hørt om de bekrefter dette, men jeg har aldri brukt de selv siden jeg kun har hatt forholdsvis enklte ting med tennene på mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en i Bærum som har spesial kompetanse. Kan du sende inn bilder til en veterinær, eller må hunden undersøkes? Han er drivende dyktig og har spes.utdannelse. Har jeg tannproblemer på hundene er han den første jeg går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tipsene!

Grunnen til at jeg spør er at jeg var innom til tannsteinsbehandling her om dagen og da jeg kom for å hente bikkja hadde de tatt røntgen av munnen fordi de syntes hjørnetanna så rar ut.

Han har en skade på den fra flere år siden; han klinka sammen med en annen og fikk et slag på den som gjorde den litt misfarget. Det oppdaget jeg først etter noen dager og jeg gjorde ikke noe med det da bikkja oppførte seg normalt og ikke gav uttrykk for noe problemer.

Det har han ikke gjort gjennom de siste årene heller da; tanna har fått tilbake sin normale farge, sitter godt fast og han har oppført seg helt normalt hele tiden. Han var til tannsteinsbehandling for to år siden og ingenting ble bemerket da.

Men nå altså sa de at han hadde pulpitt og at det var knekt 1-2 mm på tanna (jeg har nistirra på tanna og jeg kan i alle fall ikke se noe galt, men jeg er jo ingen spesialist), og at han antakelig hadde voldsomme smerter.

Det skjønner jeg ikke, for han spiser normalt, tygger hjortebein som normalt, lar seg håndtere ganske så røft i kjeften uten å vise tegn overhodet (er han sååå ***** god til å skjule tannsmerter så fortjener han Oscar!) og er seg selv på alle måter.

Det eneste som er forskjell fra før er at han vil hvile mer. Men han er blitt eldre og vi har en turbovalp i hus som plager vettet av ham døgnet rundt.

Selvsagt skal jeg fjerne tanna dersom han har smerter; men jeg vil gjerne ha en vurdering av en som er ekspert før jeg går til det skrittet. For det er jo ganske alvorlig å fjerne hjørnetanna.

Veterinæren mente det ikke var behov for en second opinion i og med at det var så soleklart. Vel, jeg vil vite 100% sikkert før jeg gjør det. Ikke til forkleinelse for veterinæren min - men for å være sikker på at det er det rette. Litt seint å angre etterpå og det viser seg å være feil avgjørelse ikke sant.

Røntgenbildene har jeg på CD og kan sikkert sende dem pr mail til en av disse som dere har anbefalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel da har jeg fått ny vurdering.

Tanna og bildene ble sjekket nøye og veterinæren kunne heller ikke se at den var knekt. Skaden for fire år siden hadde helt sikkert ført til en blødning, men det var ingen betennelse på gang; røntgenbildene viste ingen tegn til pulpitt.

Veterinæren sa: "Hva sier hunden deg"? Han dunket kraftig på både den friske og den "syke" siden med et instrument og det var overhodet ingen antydning til smertepåvirkning. "Nå dunker jeg skikkelig hardt", sa han. Dette skal få hunden til å rykke til dersom det er noe galt, sa han videre.

Konklusjon: Han så ingen grunn til å fjerne den.

To vidt forskjellige anbefalinger altså!

Dessuten; å fjerne en hjørnetann kan føre til at det blir en fistel inn mot nesen siden det er en åpning der med konsekvenser for jobben hans som ettersøkshund. Siden tannrota er så enormt stor vil han også kunne bli skjev i ansiktet og få tyggeproblemer.

Det er ikke bare å fjerne tanna sånn uten videre altså!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk en ny vurdering og ikke bare hoppet på første beste anbefaling.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad for at jeg fikk en ny vurdering og ikke bare hoppet på første beste anbefaling.

Ja, det viser jo bare at man bør høre på magefølelse og bikkja ;)

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt det opp med første vet, og fått de til å vise deg både pulpitten og bruddet på rtgbildene jeg...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første vet. sin konklusjon:
Tanna er brukket - mangler 1-2 mm.

Det er sannsynligvis pulpitt (betennelse) forårsaket av skaden for fire år siden.

De anbefaler derfor å trekke tanna.

Andre vet. sin konklusjon:
Ingen tegn til at tanna er knekt.

Palpasjon og slag mot tanna gir ingen smertereaksjon.

Bildene viser ingen tegn til pulpitt.

Det er ingen grunn til å trekke tanna.

Jeg har sendt mail til dem i kveld; spent på om jeg får svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar.

Vel. Bikkja har i alle fall ikke vondt; han tygger like godt på både høyre og venstre side. Hadde han hatt "fryktelig vondt" som de sa så hadde han vel gitt beng i å gnaske harde hjortebein..??

Amigotyggerbein018_zps2d37491d.jpg

Amigotyggerbein020_zpsa0724d9d.jpg

Amigotyggerbein027_zps79fe691f.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar.

At det hentes inn en tredjemann sin tolkning er jo faktisk interessant (og viktig for den første veterinæren som muligens har tatt feil av noe her), men utenom det så var det ikke et snev av ydmykhet for at de muligens har tatt grundig feil. Hunden hadde kunne vært dratt igjennom operasjon og hatt en stykk hjørnetann mindre hvis du ikke hadde fulgt din egen sunne fornuft her.

Menmen, du slapp i hvert fall å betale for det. Du har altså mer flaks enn meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...