Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Finnes det veterinærer (helst på Haugalandet men Rogaland/Hordaland er OK det også) som har spesialkompetanse på tenner?

Jeg har fått røntgenbildene av hjørnetanna til Amigo som den lokale veterinæren mener jeg skal ta vekk, men før jeg gjør det vil jeg få en second opinion.

Anyone som har noen å anbefale?

Skrevet

Jeg kjenner bare til to klinikker på østlandet med veterinærer som har videreutdanning innen tenner (de har gått de samme kursene) ene er på en dyreklinikk i Fredrikstad, den andre i Porsgrunn (Alfa Smådyrklinikken)

Skrevet

Hinna dyreklinikk tror jeg kanskje kan hjelpe deg :) Søk på hinna dyreklinikk så kan du lese om det de tilbyr. Ser ut som om de har veldig mye kompetanse på område og det jeg har hørt om de bekrefter dette, men jeg har aldri brukt de selv siden jeg kun har hatt forholdsvis enklte ting med tennene på mine :)

Skrevet

Det er en i Bærum som har spesial kompetanse. Kan du sende inn bilder til en veterinær, eller må hunden undersøkes? Han er drivende dyktig og har spes.utdannelse. Har jeg tannproblemer på hundene er han den første jeg går til.

Skrevet

Takk for alle tipsene!

Grunnen til at jeg spør er at jeg var innom til tannsteinsbehandling her om dagen og da jeg kom for å hente bikkja hadde de tatt røntgen av munnen fordi de syntes hjørnetanna så rar ut.

Han har en skade på den fra flere år siden; han klinka sammen med en annen og fikk et slag på den som gjorde den litt misfarget. Det oppdaget jeg først etter noen dager og jeg gjorde ikke noe med det da bikkja oppførte seg normalt og ikke gav uttrykk for noe problemer.

Det har han ikke gjort gjennom de siste årene heller da; tanna har fått tilbake sin normale farge, sitter godt fast og han har oppført seg helt normalt hele tiden. Han var til tannsteinsbehandling for to år siden og ingenting ble bemerket da.

Men nå altså sa de at han hadde pulpitt og at det var knekt 1-2 mm på tanna (jeg har nistirra på tanna og jeg kan i alle fall ikke se noe galt, men jeg er jo ingen spesialist), og at han antakelig hadde voldsomme smerter.

Det skjønner jeg ikke, for han spiser normalt, tygger hjortebein som normalt, lar seg håndtere ganske så røft i kjeften uten å vise tegn overhodet (er han sååå ***** god til å skjule tannsmerter så fortjener han Oscar!) og er seg selv på alle måter.

Det eneste som er forskjell fra før er at han vil hvile mer. Men han er blitt eldre og vi har en turbovalp i hus som plager vettet av ham døgnet rundt.

Selvsagt skal jeg fjerne tanna dersom han har smerter; men jeg vil gjerne ha en vurdering av en som er ekspert før jeg går til det skrittet. For det er jo ganske alvorlig å fjerne hjørnetanna.

Veterinæren mente det ikke var behov for en second opinion i og med at det var så soleklart. Vel, jeg vil vite 100% sikkert før jeg gjør det. Ikke til forkleinelse for veterinæren min - men for å være sikker på at det er det rette. Litt seint å angre etterpå og det viser seg å være feil avgjørelse ikke sant.

Røntgenbildene har jeg på CD og kan sikkert sende dem pr mail til en av disse som dere har anbefalt.

Skrevet

Vel da har jeg fått ny vurdering.

Tanna og bildene ble sjekket nøye og veterinæren kunne heller ikke se at den var knekt. Skaden for fire år siden hadde helt sikkert ført til en blødning, men det var ingen betennelse på gang; røntgenbildene viste ingen tegn til pulpitt.

Veterinæren sa: "Hva sier hunden deg"? Han dunket kraftig på både den friske og den "syke" siden med et instrument og det var overhodet ingen antydning til smertepåvirkning. "Nå dunker jeg skikkelig hardt", sa han. Dette skal få hunden til å rykke til dersom det er noe galt, sa han videre.

Konklusjon: Han så ingen grunn til å fjerne den.

To vidt forskjellige anbefalinger altså!

Dessuten; å fjerne en hjørnetann kan føre til at det blir en fistel inn mot nesen siden det er en åpning der med konsekvenser for jobben hans som ettersøkshund. Siden tannrota er så enormt stor vil han også kunne bli skjev i ansiktet og få tyggeproblemer.

Det er ikke bare å fjerne tanna sånn uten videre altså!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk en ny vurdering og ikke bare hoppet på første beste anbefaling.

  • Like 12
Skrevet
Jeg er veldig glad for at jeg fikk en ny vurdering og ikke bare hoppet på første beste anbefaling.

Ja, det viser jo bare at man bør høre på magefølelse og bikkja ;)

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt det opp med første vet, og fått de til å vise deg både pulpitten og bruddet på rtgbildene jeg...

  • Like 2
Skrevet

Første vet. sin konklusjon:
Tanna er brukket - mangler 1-2 mm.

Det er sannsynligvis pulpitt (betennelse) forårsaket av skaden for fire år siden.

De anbefaler derfor å trekke tanna.

Andre vet. sin konklusjon:
Ingen tegn til at tanna er knekt.

Palpasjon og slag mot tanna gir ingen smertereaksjon.

Bildene viser ingen tegn til pulpitt.

Det er ingen grunn til å trekke tanna.

Jeg har sendt mail til dem i kveld; spent på om jeg får svar.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar.

Vel. Bikkja har i alle fall ikke vondt; han tygger like godt på både høyre og venstre side. Hadde han hatt "fryktelig vondt" som de sa så hadde han vel gitt beng i å gnaske harde hjortebein..??

Amigotyggerbein018_zps2d37491d.jpg

Amigotyggerbein020_zpsa0724d9d.jpg

Amigotyggerbein027_zps79fe691f.jpg

  • Like 2
Skrevet
Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar.

At det hentes inn en tredjemann sin tolkning er jo faktisk interessant (og viktig for den første veterinæren som muligens har tatt feil av noe her), men utenom det så var det ikke et snev av ydmykhet for at de muligens har tatt grundig feil. Hunden hadde kunne vært dratt igjennom operasjon og hatt en stykk hjørnetann mindre hvis du ikke hadde fulgt din egen sunne fornuft her.

Menmen, du slapp i hvert fall å betale for det. Du har altså mer flaks enn meg ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...