Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær med god kompetanse på tenner


Recommended Posts

Finnes det veterinærer (helst på Haugalandet men Rogaland/Hordaland er OK det også) som har spesialkompetanse på tenner?

Jeg har fått røntgenbildene av hjørnetanna til Amigo som den lokale veterinæren mener jeg skal ta vekk, men før jeg gjør det vil jeg få en second opinion.

Anyone som har noen å anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hinna dyreklinikk tror jeg kanskje kan hjelpe deg :) Søk på hinna dyreklinikk så kan du lese om det de tilbyr. Ser ut som om de har veldig mye kompetanse på område og det jeg har hørt om de bekrefter dette, men jeg har aldri brukt de selv siden jeg kun har hatt forholdsvis enklte ting med tennene på mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en i Bærum som har spesial kompetanse. Kan du sende inn bilder til en veterinær, eller må hunden undersøkes? Han er drivende dyktig og har spes.utdannelse. Har jeg tannproblemer på hundene er han den første jeg går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tipsene!

Grunnen til at jeg spør er at jeg var innom til tannsteinsbehandling her om dagen og da jeg kom for å hente bikkja hadde de tatt røntgen av munnen fordi de syntes hjørnetanna så rar ut.

Han har en skade på den fra flere år siden; han klinka sammen med en annen og fikk et slag på den som gjorde den litt misfarget. Det oppdaget jeg først etter noen dager og jeg gjorde ikke noe med det da bikkja oppførte seg normalt og ikke gav uttrykk for noe problemer.

Det har han ikke gjort gjennom de siste årene heller da; tanna har fått tilbake sin normale farge, sitter godt fast og han har oppført seg helt normalt hele tiden. Han var til tannsteinsbehandling for to år siden og ingenting ble bemerket da.

Men nå altså sa de at han hadde pulpitt og at det var knekt 1-2 mm på tanna (jeg har nistirra på tanna og jeg kan i alle fall ikke se noe galt, men jeg er jo ingen spesialist), og at han antakelig hadde voldsomme smerter.

Det skjønner jeg ikke, for han spiser normalt, tygger hjortebein som normalt, lar seg håndtere ganske så røft i kjeften uten å vise tegn overhodet (er han sååå ***** god til å skjule tannsmerter så fortjener han Oscar!) og er seg selv på alle måter.

Det eneste som er forskjell fra før er at han vil hvile mer. Men han er blitt eldre og vi har en turbovalp i hus som plager vettet av ham døgnet rundt.

Selvsagt skal jeg fjerne tanna dersom han har smerter; men jeg vil gjerne ha en vurdering av en som er ekspert før jeg går til det skrittet. For det er jo ganske alvorlig å fjerne hjørnetanna.

Veterinæren mente det ikke var behov for en second opinion i og med at det var så soleklart. Vel, jeg vil vite 100% sikkert før jeg gjør det. Ikke til forkleinelse for veterinæren min - men for å være sikker på at det er det rette. Litt seint å angre etterpå og det viser seg å være feil avgjørelse ikke sant.

Røntgenbildene har jeg på CD og kan sikkert sende dem pr mail til en av disse som dere har anbefalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel da har jeg fått ny vurdering.

Tanna og bildene ble sjekket nøye og veterinæren kunne heller ikke se at den var knekt. Skaden for fire år siden hadde helt sikkert ført til en blødning, men det var ingen betennelse på gang; røntgenbildene viste ingen tegn til pulpitt.

Veterinæren sa: "Hva sier hunden deg"? Han dunket kraftig på både den friske og den "syke" siden med et instrument og det var overhodet ingen antydning til smertepåvirkning. "Nå dunker jeg skikkelig hardt", sa han. Dette skal få hunden til å rykke til dersom det er noe galt, sa han videre.

Konklusjon: Han så ingen grunn til å fjerne den.

To vidt forskjellige anbefalinger altså!

Dessuten; å fjerne en hjørnetann kan føre til at det blir en fistel inn mot nesen siden det er en åpning der med konsekvenser for jobben hans som ettersøkshund. Siden tannrota er så enormt stor vil han også kunne bli skjev i ansiktet og få tyggeproblemer.

Det er ikke bare å fjerne tanna sånn uten videre altså!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk en ny vurdering og ikke bare hoppet på første beste anbefaling.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad for at jeg fikk en ny vurdering og ikke bare hoppet på første beste anbefaling.

Ja, det viser jo bare at man bør høre på magefølelse og bikkja ;)

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt det opp med første vet, og fått de til å vise deg både pulpitten og bruddet på rtgbildene jeg...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første vet. sin konklusjon:
Tanna er brukket - mangler 1-2 mm.

Det er sannsynligvis pulpitt (betennelse) forårsaket av skaden for fire år siden.

De anbefaler derfor å trekke tanna.

Andre vet. sin konklusjon:
Ingen tegn til at tanna er knekt.

Palpasjon og slag mot tanna gir ingen smertereaksjon.

Bildene viser ingen tegn til pulpitt.

Det er ingen grunn til å trekke tanna.

Jeg har sendt mail til dem i kveld; spent på om jeg får svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar.

Vel. Bikkja har i alle fall ikke vondt; han tygger like godt på både høyre og venstre side. Hadde han hatt "fryktelig vondt" som de sa så hadde han vel gitt beng i å gnaske harde hjortebein..??

Amigotyggerbein018_zps2d37491d.jpg

Amigotyggerbein020_zpsa0724d9d.jpg

Amigotyggerbein027_zps79fe691f.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar.

At det hentes inn en tredjemann sin tolkning er jo faktisk interessant (og viktig for den første veterinæren som muligens har tatt feil av noe her), men utenom det så var det ikke et snev av ydmykhet for at de muligens har tatt grundig feil. Hunden hadde kunne vært dratt igjennom operasjon og hatt en stykk hjørnetann mindre hvis du ikke hadde fulgt din egen sunne fornuft her.

Menmen, du slapp i hvert fall å betale for det. Du har altså mer flaks enn meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...