Gå til innhold
Hundesonen.no

Butikkfor like bra som våtfor, iflg professor i husdyrernæring på Ås


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ja, hva sier "vogh'erne" til dette? Damen (Åshild Kroghdal) mener det er ett fett om hunden spiser frolic eller Hill's fór - protein er protein. Merkelig reportasje, merkelig budskap, men samtidig interessant å tenke over.

Damen må jo ha noen form for kunnskap når hun er professor i husdyrernæring trossalt? Eller? :P

Se innslaget her; fra ca 17:30 ===> utover

http://tv.nrk.no/serie/forbrukerinspektoerene/mdhp11001013/06-03-2013

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg har egentlig ikke så mye å si om det enn at jeg merker forskjell. Jeg merker forskjell på om hundene får v&h kontra billig butikkfor. De må ha mer, de får dårligere pels, mer avføring blandt annet. Jeg forer jo som jeg gjør basert på erfaringen med fórene, ikke noe "motesak". Jeg tviler ikke på at hundene hadde sikkert hatt det helt ok iløpet av livet med et billig merke, de fleste friske hunder klarer seg fint fint- men for meg var det viktig at det er OPTIMALT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipper inn denne jeg:

Sammenligning av hundefôr
Åshild Krogdahl, professor ved Norges veterinærhøgskole



Fôring av hund er et tema som interesserer mange og diskusjonene går høyt etter innslaget i ”TV2 hjelper deg” der et lite utvalg av aktuelle hundefôr ble testet. Verdien av et slikt svært begrenset TV-innslag og mulighetene det gir for å få fram et riktig og balansert budskap kan diskuteres. Jeg stilte min kompetanse til disposisjon for TV2 i håp om at jeg kunne bidra til å bringe noen nyanser inn i diskusjonene om hva som er riktig hundefôr. Rangeringen av fôrene var, blant annet, basert på innhold av protein, kalsium og fosfor sett i forhold til energi. Både mye og for lite ble ansett som uheldig. Dessuten så vi på fettinnhold og fettkvalitet med særlig vekt på innhold av fiskefett. Da det ble klart at fôrblandingene så ganske greie ut med hensyn til balanse mellom næringsstoffer, ville TV2 gjerne legge vekt på pris, og vi beregnet pris per 1000 kcal utnyttbar energi. Ved en redaksjonell beslutning ble dette erstattet med pris per kilo, som ble hevdet å være enklere å forstå og som ga samme rangering av fôrene. TV2s internettpresentasjon av fôrene er nå supplert med beregning av pris per 1000 kcal utnyttbar energi.

Hvordan hadde vi funnet fram til utnyttbar energi? Det finnes et sett med internasjonalt anerkjente omregningsfaktorer som gir oss et rimelig godt estimat av hvor mye utnyttbar energi en fôrblanding til hund inneholder. Faktorene er framkommet på grunnlag av analyser av et stort antall hunde- og kattefôr av forskjellig kvalitet og representerer derfor et ”gjennomsnittsfôr”. Fordøyeligheten av fôret er selvsagt avgjørende for hvor mye utnyttbar energi det inneholder. I ”gjennomsnittsfôret” absorberes ca 85 % av proteinet og de nedbrytbare karbohydratene (stivelse og sukker), mens av fettet absorberes ca 90 %. Fiber (kostfiber) og mineraler (aske) fordøyes praktisk talt ikke. Et fôr med mye animalske, og derfor dyre, ingredienser har som regel høyere fordøyelighet enn et fôr med mer vegetabilske ingredienser. Forskjellene viser seg imidlertid i praksis ikke å være så store som mange hevder.

Ved å se på forskjellen i mengden avføring som produseres med ulike fôr, kan man få inntrykk av at det er store forskjeller. For å kunne vurdere dette riktig er det viktig å huske på at avføringen representerer en ufordøyd rest etter at fôret har passert tarmen. Et fôr med billige råvarer vil kanskje ha protein, karbohydrat og fettfordøyelighet med mot hhv. 80, 80 og 85 %, altså 5 % lavere enn ”gjennomsnittsfôret”. Et fôr med dyre råvarer vil ha fordøyeligheter opp mot 90 % for protein og karbohydrater, over 90 % for fett, dvs. 5 % høyere enn ”gjennomsnittsfôret”. Det er sjelden vi finner større forskjeller mellom fôrblandinger enn dette. Legger vi disse faktorene inn for fôrene som ble testet i TV2s program for hhv. de billige og de dyre fôrblandingene, blir forskjellen i fordøyelighet 10 %. Avføringsmengdene for de billige fôrene blir 20 - 40 % høyere enn for de dyre. Små forskjeller i fordøyelighet gir store forskjeller i avføringsmengde. Hvis de billige fôrene har så lav fordøyelighet som i regneeksemplet bør vi ved prissammenligning korrigere for dette. Vi må i så fall øke prisen på de billige fôrene med opp til 10 %. De billige fôrene i testen ville da få en pris på ca 6 - 7 kr per 1000 kcal, mens de dyre koster 10 - 13 kr per 1000 kcal. Korrigering for fordøyelighet endrer lite på forskjellen i pris. Det er fremdeles stor forskjell. Når det gjelder testvinneren, Labb, er dette fôret basert på råvarer som er vanlig brukt i annet norsk husdyrfôr, og det lite sannsynlig at fordøyeligheten er lavere enn for ”gjennomsnittsfôret”, snarere tvert i mot.

Min kompetanse for å delta i et slikt program ligger i min utdannelse som ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo, en utdannelse som ligger under Ernæringsinstituttet ved det medisinske fakultet og som fokuserer på sammenhengen mellom kosthold og helse hos mennesker. Doktorgradsarbeidet mitt dreide seg om virkning av fôrets sammensetning på tarmens funksjon og fordøyelsen av fôret hos mennesker og husdyr. Jeg har fortsatt med sammenlignende studier av fordøyelse hos flere dyrearter og arbeider for tiden både med kyllinger, hund og laks. Som professor i husdyrernæring ved NVH har jeg også ansvar for undervisningen av veterinærstudentene i fôring av husdyr inklusive hund og katt.

Ut fra den kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom 25 års ernæringsforskning, på grunnlag av egen erfaring med katt og hund, og på grunnlag av samtaler med mange hundeeiere er jeg sikker på at hunder, på lik linje med mennesker, kan gis et sunt og fullverdig ”kosthold” både med rimelige ingredienser og med dyre ingredienser. De dyre fôrblandingene har dyrere ingredienser enn de billige, men forskjellene i næringsverdi er ikke tilsvarende store. En sammenligning med tilsvarende forhold hos mennesker kan være illustrerende. Et brødmåltid kan være vel så sunt som et biffmåltid, men prisen er ganske forskjellig. Dette var mitt utgangspunkt for å konkludere med at alle fôrblandingene som var med i testen, var ganske gode, og ville kunne tilfredsstille de fleste hunders behov.

Her kan det være på sin plass å nevne at hunder er altetere, ikke kjøttetere, som noen ser ut til å tro. De er dessuten åtseletere. Hunder ser ikke ut til å være mer sensible når det gjelder fôrets sammensetning enn vi mennesker. Etter min mening bør vi passe oss for å gjøre alle hunder til pasienter som trenger spesialfôr. Selv om en liten andel av hundene våre, for eksempel, vil utvikle nyreproblemer, er det etter min mening verken nødvendig eller riktig å fôre alle hunder for å forebygge nyreproblemer. Jeg mener også at moderate mengder rester fra vårt bord og en godbit i ny og ne, ikke er skadelig for hundene. Dette kan de fleste hundeeiere bekrefte. De fleste fôrblandinger har overdoseringer av både protein, vitaminer og mineraler som tillater at vi gir matrester. Jeg pleier å si at matrester kan utgjøre inntil 1/3 av dagsrasjonen. Jeg mener at vi med god samvittighet kan anta at hunder i utgangspunktet er sunne og friske og har stor livskraft og ikke behøver å bruke fôr med dyre ingredienser eller spesialfôr.

Når det gjelder livsstilssykdommer er saken annerledes. De bør forebygges. I TV-innslaget ville jeg gjerne hatt med en poengtering av hvor viktig selve fôringen er, dvs. mengden fôr vi gir. Det ble det ikke tid til. Mange av de fôringsrelaterte problemene som hunder har, er knyttet til for mye fôr. Det gjelder for rask vekst som fører til skjelettlidelser hos mange store raser, eller overvekt som gir sukkersyke, hjerte-kar-sykdom og belastningslidelser. Dette siste gjelder alle raser. Slike lidelser bør forebygges ved å sørge for riktig mengde fôr og mosjon. Det er viktig å følge med på hundens vekst og hold slik at vi kan korrigere raskt hvis utviklingen går i gal retning.

Det viktigste kriteriene for vurdering av om fôret og fôringen er riktig finner vi hos hunden selv. I tillegg til at veksten og holdet bør være normalt, bør pelsen være blank og ha riktig fylde for rasen og årstiden. Ta også en titt på avføringen som bør ha riktig konsistens og farge. For valper av store hunderaser kan vi forebygge skjelettlidelser ved å sørge for at de vokser saktere enn det de har potensial til. De som leverer slike valper bør informere nye hundeeiere om riktige fôrmengder og veksthastighet, og hundeeierne bør følge med på vektutviklingen og sørge for at den ikke blir for rask. Noen hunder er allergiske og kan reagere, for eksempel, med hudproblemer. Et fôrskifte vil kunne indikere om så er tilfelle. Fôrskifter bør skje gradvis for at tarmfloraen skal kunne henge med.

Vi har svært lite kunnskaper om sammenhengen mellom fôring og helse hos hund generelt, og i særdeleshet om sammenhengen mellom fôrene som er på markedet i Norge, og spesifikke sykdommer. Det er en situasjon som vil vedvare fordi vi ikke har ressurser til å undersøke slike sammenhenger. Undersøkelsene som skal til for å finne slike sammenhenger er så kompliserte og dyre at det ikke er realistisk å gjennomføre dem. Det er vanskelig nok å finne midler og kompetanse til å gjennomføre slike undersøkelser for mennesker, og det er langt igjen til vi forstår sammenhengen mellom kosthold og helse hos mennesker. I en slik situasjon bør vi basere våre vurderinger av hva som er godt hundefôr på grunnleggende kunnskaper om ernæring.

Vet ikke helt hva jeg skal tro jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun er ikke professor i husdyrernæring på Ås, men har utdannelse på humanernæring og jobber på NVH.

..red: og der ser jeg uttalelsen fra henne... vel... matrester, med krydder og salt, er ikke egnet hundemat.

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dama har jo rett i en ting i alle fall. Hunder er altetende - dvs. de må ikke nødvendigvis ha ferskt kjøtt osv.

Og nei, jeg tror ikke hunder som bare får kjøtt er noe sunnere enn mine som bare for tørrfor. Osv.

Jeg tror ikke at hundene hadde dævva av å spise frolic heller, dog er det skikkelig ikke lekkert og plukke frolicbæsj.

Jeg kjenner hunder som har blitt både 15 og 16 år uten å ha vært syke en dag som har levd på grisefor hele livet.

Men det er neppe feil å ville spandere det beste på sin hund tenker jeg. Og der er jeg - jeg forer med RC i kombinasjon med VH og det gjør jeg fordi hundene trives med det og de gleder seg til maten osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alttetende betyr jo at de KAN hente næring fra det meste, ikke at de BØR. Synes hele greia virker skrudd, vi mennesker skal j o helst holde oss til rene råvarer som er minst mulig behandlet og tilsatt ting, mens bikkjer skal liksom få en mølje av korn, ris og og bittebittelitt kjøtt som er prossesert og varmebehandlet både to og tre ganger.. Hvor i huleste heiteste er logikken?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mens bikkjer skal liksom få en mølje av korn, ris og og bittebittelitt kjøtt som er prossesert og varmebehandlet både to og tre ganger.. Hvor i huleste heiteste er logikken?

Tja... Min logikk er at jeg ser at alle mine hunder har fungert helt utmerket på alle disse prosesserte og varmebehandlede kjøttmikrobitene med korn og ris og alskens uhumskheter... De er fine i pelsen, fine i magen, fine i formen, fine tenner, sjelden syke... Da anser jeg at de får det de trenger, jeg - særlig når de attpåtil LIKER den maten de får :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Min logikk er at jeg ser at alle mine hunder har fungert helt utmerket på alle disse prosesserte og varmebehandlede kjøttmikrobitene med korn og ris og alskens uhumskheter... De er fine i pelsen, fine i magen, fine i formen, fine tenner, sjelden syke... Da anser jeg at de får det de trenger, jeg - særlig når de attpåtil LIKER den maten de får :).
Jepp - og mine får masse tannstein og plakk og han ene begynner å flasse og miste pels på albuene. Men fint at det fungerer for dine :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre for meg så pappa dette her i går og siden vi fra før av er grovt uenig om foring av hunden ble det ikke bedre etter at han så dette :P Det jeg vet er at etter at hunden min begynte på Orijen så ble allergi-symptomene hans mye mildere. Desverre gir nok disse uttalelsene vann på mølla til de som mener frolic og annet butikkfor er så bra fordi det er bilig. Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje variabelt - men jeg mener at det utvilsomt er forskjell på avføringen om hundene får vomg & hundemat eller kjipt tørrfôr. Hvis ikke DET viser at det tas opp forskjellige, og at det er "skitt samme" hva man fôrer med, så vet jeg ikke jeg..

Husker også debatten jeg hadde med en venninne med småfeite labradorer - hun skjønte ikke engang problemet med om hunden var litt bløt i magen en gang i blant. "Det er jo helt naturlig" - ikke sant?

Joda, men hvis jeg må vaske bærsjeromper på hundene noen ganger i uka - kontra betale noen tiere mer på et bedre fôr og slippe det - så er valget rimelig enkelt... Uansett om levealderen/sunnheten på hunden hadde vært den samme.

Jeg kan også SE forskjell på pelsene deres på bra og dårlige fôr - og for en normal korthåret familiehund hvor det ikke spiller noen rolle - javel, da kan man jo såklart velge det billigste.. For meg som vil ha hunder med topp pels i full utstillingskondisjon absolutt hele året, så er det et poeng å finne et fôr som hjelper meg med det.

Men nei - dyrt for er ikke nødvendigvis best! Så man må uansett prøve seg fram for å finne det fôre SIN(e) hunder funker best på. Jeg skal ha et fôr som 5 forskjellige hunder i ulike aldere (og raser) skal ALLE fungere optimalt. Og det gjør de på Pro Plan törrfôr. De (jeg har prøvd på) funker også supert på vom og hundemat, men da jeg ikke har særlig fryserplass så blir det upraktisk og dyrt å kjøpe.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hehe protein er protein eller "kjeks er kjeks". Å bytte mellom tørrfôr ser jeg bare på som en evig roulette samme hva slags butikk det er kjøpt i.

Mine hunder har også fungert "utmerket" på kjeks, ingen har dødd av det de har jo tross alt spist pissa og driti for egen maskin. Alt er relativt, de fungerer bare så j***** mye bedre på rene kjøttprodukter enn NASA's resirkulerte søppel-kjeks. Alle tre har vært omplasseringshunder og gått fra kjeks til våtfôr. Erfaringene er utelukkende like med "min" teori og for meg gode nok bevis. Friske hunder som ikke er til veterinæren for ymse plager, fin pels, klør og poter. Og det er en rase som er kjent for å ha mye plager og ja de hadde disse plagene på kjeks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg har hatt hund som fikk "alt" av "kjeks" og matrester, bare fordi han var matvegrer og jeg stadig levde i håpet om at "neste fôr, det liker han". Han gjorde og det, altså.. I noen uker eller måneder. Han ble nesten 13 år gammel, og var sunn og sprek inntil forkalkningene han fikk i bekkenet etter en bilulykke gjorde han halt og ga han vondt i kroppen. Hadde ikke tannstein heller, han.

Terven går på kjøttfôr nå fordi hun klør mer av tørrfôr. Hun klør selv om hun står på kjøttfôr, men hun klør mindre på kjøtt enn på tørt. Puddelen får litt av begge deler (V&H og RC). Tipper det ikke er feilernæring de kommer til å slite med, noen av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er veldig opptatt av kvalitet på foret jeg gir hunden min, men jeg lurer stadig på den automatiske sammenhengen mellom billig = dårlig og dyrt = bra. Hvor mye tror dere vi betaler for merkenavnet royal canin, eukanuba, hills etc? Hunden min får nå et for som koster 450 kr for 15 kg mot eukanuba/royal canine som koster 700 for tilsvarende for. Han fungerer mye bedre på dette foret enn eukanuba og ihvertfall like bra på det som på royal canine.

Jeg mener innholdet i foret betyr noe utover prosentandel proteiner og fett, men jeg er mer opptatt av hva det inneholder enn om det er et dyrt eller billig for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har også fungert "utmerket" på kjeks, ingen har dødd av det de har jo tross alt spist pissa og driti for egen maskin.

Vel - jeg har erfart at alle mine hunder har mer enn fungert - de har vært i utmerket kondisjon både pelsmessig og helsemessig, uten tannstein, sprukne klør, dårlige poter eller alskens faenskap som tilskrives disse fandens produkter :aww:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min gamle svigerfar på 75 år klarer å se forskjell på når bikkja dems gikk på pedigree pall og nå som den går på appetitt, så burde alle klare å se at det faktisk kan bety noe hva hunden spiser. Han ser forskjell både på avføring og pels. Så selv om hverken pels elelr avføring var noe problem før - så ser han forskjell nå.

Men det er jo åpenbart individuelt da, noen fungerer på "alt" mens andre trenger "topp noch" for å fungere. Var sikker på at basenjien min kunne levd på kokt ris og gulrot og fremdeles holdt seg fin, helt til han gikk på labb en liten periode, da var han brun istede for svart, røyta og dreit som bare det - midt på sommern, og dreit kilosvis. Så teorien min falt litt i fisk der. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...