Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke kriterier må innfris for at en gruppe hunder kan kalles en rase?

Er det lukkede stambøker? Isåfall, over hvor lang tid? Er det et spesielt register, isåfall, hvorfor akkurat det registeret? Er det egenskaper (fysiske/mentale)? Utseende?

Føler du at det er større forskjeller innad i rasene enn mellom de?

Skrevet

For meg er en rase en som er godkjent av FCI. Om det er åpen eller lukket stambok, eller hvor lenge den har vært sånn, spiller ingen større rolle for min del.

For folk som er medlem av andre organisasjoner vil en "rase" kunne være forskjellig - f.eks. en del amerikanske organisasjoner som godtar yorkie- og cockapooer og sånn...

Forskjellen innad i en rase kan absolutt være større enn forskjellen mellom to raser. Det fines mange "søskenraser" som er veldig like hverandre (både fordi de kanskje har samme opphav, eller simpelthen bare er avlet for å være like).

Engelsk toy terrier, manchester terrier og black/tan dvergpincher er eksempel på raser som er veldig visuelt like, og selv om de så absolutt skal ha tydelige forkjellige eksteriøre trekk. Så vil jeg tro at dårlig avl enkelt kan få de til å "ligne hverandre".

Det samme med bichon havanaise og coton de tulear - coton skal ha en karakteristisk rygglinje - mangler den så er den klart lik havanaisen og motsatt. Man kan da selvsagt også mistenke parring mellom dem...

MEN jeg synes likevel det kan være feil å karakterisere alle hunder som ikke har en godkjent FCI-status som blandinger... Det finnes flertallet hundetyper som har vært renavlet i generasjon etter generasjon, selv om ikke noen har giddet å ta de inn til FCI for vurdering. Og da blir "rase" plutselig litt vanskeligere å definere sånn 100%..

Susanne

Skrevet

For meg er rase der man har en gruppe med individer som har karakteristiske likheter og egenskaper, som også vil videreføre disse egenskapene/likhetene ved avl..

Feks jeg mener at labradoodle er ikke en rase fordi man ikke kan si for sikkert hvordan avkommene er.

  • Like 1
Skrevet

En rase for meg er en gruppe individer som er såpass homogene at man kan forutsi sånn noen lunde hva man får i neste generasjon, både når det kommer til eksteriør, mentalitet og arbeidsegenskaper. At FCI har godkjent den enda, er ikke et must for meg, da det er flere raser som er bl.a. godkjent av nasjonale kennelklubber, før de blir FCI godkjent. Alle raser har jo vært der en eller annen gang. Altså ventet på en FCI godkjenning.

Lukket stambok er ikke et krav for meg heller, da bl.a. mudien har åpen stambok i Ungarn enda, men likevel FCI godkjent (ergo er ikke lukket stambok heller et krav for FCI).

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Working Kelpie er å annse som en rase med lukket stambok. Den har ingen rasestandard utover arbeidsegenskaper og en beskrivelse av at de skal ha 4 bein o.l.

Den er ikke godkjent av FCI og kommer aldri til å bli det. Men jeg annser det likefullt som en rase og de fleste land (feks NKK/DKK/SKK) registrerer det i sin kennel klubb sine registere og utleverer stamtavler.

De vil aldri kunne stilles da opphavslandet IKKE ønsker å få den FCI godkjent for å fjerne fokus fra gjeting som hovedegenskap.

Når man leser hvilken krav enkelte har her, så er dette ingen rase :)

Skrevet

Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase.

Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase.

Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk. :)

Skrevet

Amerikansk pit bull terrier og hvor forskjellige de kan være. Begge er champions.

Eddie

682202.jpg

gaffslimitededition.jpg

Soleil

SoleilSide.jpg

soleilWin.jpg

(den øverste hunden er for øvrig både en amstaff og en pit bull, sånn for å føkke enda mer med rasebegrepet :D )

Skrevet
(den øverste hunden er for øvrig både en amstaff og en pit bull, sånn for å føkke enda mer med rasebegrepet :D )

Hva er kravene, da? For at det skal være enten en amstaff eller en pitbull eller begge deler?

Skrevet

For meg er en rase en noenlunde homogen type hund som har oppstått gjennom planlagt, dokumentert og målrettet avl på en tilstrekkelig gruppe individer gjennom flere generasjoner (avlsprogrammer).

Forskning støtter at det er større individuelle forskjeller innad i en gruppe (rase) enn det er på tvers av rasene, men for at man skal kunne kalle det en rase bør det etter mitt syn være mulig å forutsi en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper/attributter innad i gruppen for at den skal fremstå som en rase. Dog vil nok det genetiske/biologiske slektskapet telle mer enn resultatet - men hvis det blir for mye hummer og kanari vil jeg vel helle mot å tenke at det er et feilslått avlsprogram.

Skrevet
Hva er kravene, da? For at det skal være enten en amstaff eller en pitbull eller begge deler?

Alle amstaffer er i bunn og grunn pit buller, da amstaffen ikke har andre raser i seg enn pit bull.

Men på registeringspapirer (to hovedstambokførere i hjemlandet) så kan noen amstaffer (American Kennel Club) også registreres som pit buller (United Kennel Club), mens pit buller fra (UKC eller andre organisasjoner) kan ikke registreres som amstaffer uten at de alltid har blitt registrert som amstaff.

Det er i bunn og grunn samme rase spør du meg, de har bare tatt forskjellige retninger. Men det er ikke alle amstaff-folk som er enig med meg. Ikke alle pit bull folk heller for den saks skyld. :ahappy:

For meg er en rase en noenlunde homogen type hund som har oppstått gjennom planlagt, dokumentert og målrettet avl på en tilstrekkelig gruppe individer gjennom flere generasjoner (avlsprogrammer).

Forskning støtter at det er større individuelle forskjeller innad i en gruppe (rase) enn det er på tvers av rasene, men for at man skal kunne kalle det en rase bør det etter mitt syn være mulig å forutsi en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper/attributter innad i gruppen for at den skal fremstå som en rase. Dog vil nok det genetiske/biologiske slektskapet telle mer enn resultatet - men hvis det blir for mye hummer og kanari vil jeg vel helle mot å tenke at det er et feilslått avlsprogram.

Det er interessant, for da kan man vel kanskje begynne å kalle hundetyper for raser? Noen av sauegjeterene f.eks. Eller tjenestehunder, som f.eks schäfer og malinois, som jo har en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper og forutsigbarhet av disse. Jeg har inntrykk av at det er flere likheter mellom en bruksmalle og en bruksschäfer enn mellom en bruksschäfer og en utstillingsschäfer.

Jeg har lest en definisjon hvor man kan regnes som raseren hvis hundene i seks generasjoner bakover også er raserene.

Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Skrevet
Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Det var hva jeg leste, ja. Det sto enten i hundesport eller et medlemsblad fra en raseklubb, jeg husker ikke lenger hvor jeg leste det.

La oss ta flere av de nye designrasene (labradoodle, goldenpoo osv) - hvor mange generasjoner bakover har de parret den blandingen før de kalte den for en rase?

Skrevet
La oss ta flere av de nye designrasene (labradoodle, goldenpoo osv) - hvor mange generasjoner bakover har de parret den blandingen før de kalte den for en rase?

Jeg vet ikke. Men om det finnes en som kan si minst 6, så har de kanskje helt rett når de kaller det en rase?

Guest Gråtass
Skrevet
Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase.

Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase.

Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk. :)

Ja på BC er det store variasjoner i det eksteriøret, men homogeniteten ligger i interiøret. De er gjennom generasjoner avlet for ett fomål- gjetingens forfinede kunst. Og da spiller det liten rolle om øret er opp eller ned, om pelsen er lang eller kort eller om beina er kraftige eller små så lenge jobben blir gjort. ISDS som er " det orginale" bcregisteret har jo ikke engang en rasestandard for utseende, kun en standard opp mot bruksegenskapene. Man kan få registrert hunder uten stamtavle via en arbeidsprøve som beviser at hunden er en bc i kraft av sitt arbeid og ikke sin herkomst, så jeg antar at det betyr at stambøkene fortsatt i en viss grad er åpne? FCI har laget en standard for bc, men som mange gjeterfolk (også her i landet) ikke vil anerkjenne, da de er redde for at dette går på bekostning av hundens egenskaper.

Skrevet
Ja på BC er det store variasjoner i det eksteriøret, men homogeniteten ligger i interiøret. De er gjennom generasjoner avlet for ett fomål- gjetingens forfinede kunst. Og da spiller det liten rolle om øret er opp eller ned, om pelsen er lang eller kort eller om beina er kraftige eller små så lenge jobben blir gjort. ISDS som er " det orginale" bcregisteret har jo ikke engang en rasestandard for utseende, kun en standard opp mot bruksegenskapene. Man kan få registrert hunder uten stamtavle via en arbeidsprøve som beviser at hunden er en bc i kraft av sitt arbeid og ikke sin herkomst, så jeg antar at det betyr at stambøkene fortsatt i en viss grad er åpne? FCI har laget en standard for bc, men som mange gjeterfolk (også her i landet) ikke vil anerkjenne, da de er redde for at dette går på bekostning av hundens egenskaper.

Dette er råkult og gjør rasebegrepet enda vanskeligere. :) Så i prinsippet kan en hund være både en puddel og en bc, så lenge den gjeter bra og riktig.

Det du skriver betyr absolutt at stambøkene er åpne. Jeg tror jeg aldri har lest om så åpne stambøker før. Kult.

Det er artig å tenke på hvor vanskelig det er å definere en rase, mens vi (les hundenerder) samtidig legger så enormt mye verdi og følelser i begrepet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...