Raseforslag til student

[Pringlen]

En ting jeg lurer på; hvorfor måles hundens aktivisering i minutter?

30 min tur kan være; 30 min med rusling med eieren i bånd = null mosjon. 30 min. kan også være sykling/kjøring/intervaller - i varierende tempo, som gir god mosjon.

Og hvordan kan man da si at en hund av gitt type "krever" 2 timer tur om dagen? Kanskje hunden blir fornøyd med 30-45 min. mer effektiv trening?

[MegaMarie]

Dette blir OT, men. Jeg tror egentlig ikke at du er uenig med meg! Din papillon er innenfor standarden og ja, hun er kraftigere enn min, men hun er ikke grov i den forstand at hun tåler så innmari mye mer enn det min gjør. Det er poenget mitt. En papillon innenfor standard, uansett om det er typen til Blondie eller typen til Leja, er en liten hund og er skjør i så måte. Sannsynligheten for at min hund brekker noe fremfor din er liksom ikke reelt å sammenlikne. Hvis man er redd for at hunden skal være skjør og liten bør man vurdere noe annet enn papillon, som er en miniatyrhund.

Men det er jo fremdeles mulig for TS å finne en oppdretter som avler noe større og grovere papilloner, uten at det er feil mtp standaren. Nå er det ikke sikkert den vil tåle mer eller lignende, men om TS liker at de er litt større eller grovere, så kan hun vel få lov å finne en som er større og grovere Det var vel egentlig mer det jeg mente.

Italiensk mynde er vel en rase som er kjent for å knekke beina lettere? Så der har vi et eksempel i såfall.

[Raksha]

Ei god venninde i sverige har en 15 år gammel frisk cavalier fra "kjøkken"oppdrett. Han har ikke tenner igjen og har levd på menneskemat hele livet (jada ikke bra). Ingen regel uten unntak

Åååh - sånn vil jeg ha! Er den bra i huet også?

[Kaja]

Åååh - sånn vil jeg ha! Er den bra i huet også?

Ja han er glad i altg alle ❤

[Kaja]

Åååh - sånn vil jeg ha! Er den bra i huet også?

Ja han er glad i alt og alllle ❤

[Runa]

Jeg syns det har vært unødvendig mange ekle kommentarer i denne tråden. Det er ikke rart mange nybegynnere flykter fra dette forumet før de i det hele tatt har nådd 50 innlegg.. Godt det finnes slike som Mari her Veldig fint svar fra deg!

Hei hei, og velkommen til forumet

Jeg tror også papillon kan passe deg veldig godt. Min papillon er litt av den grovt bygde sorten. Oppdretteren min var kjent for å avle litt større og grovere papillon før, men fremdeles innenfor standaren, så jeg syns det Maria sier er feil her. Min egen er 28 cm høy og 4,3 kg. Helt innenfor standaren, men for mange vil hun være for grov. Hun har ikke skjøre bein, kan få potesår om hun går på veldig skarpt underlag veldig lenge, men jeg anser ikke dette som noe problem i hverdagen da det har skjedd utrolig sjeldent. Hun har brukket foten en gang, men det var ikke så rart når hun ble tråkket på av en hest.

Størrelse: 1,5-5 kg

Pels: Pelsen deres er lang, det henger seg lett kvister og lignende i pelsen om den er på tur i skog og mark, men dette kan plukkes lett utav. I tillegg trenger den å bli børstet et par ganger i uken for å unngå floker.

Helse: Papillon ansees som en veldig sunn rase. De sjekkes for øyesykdommer og patella, og så vidt det er meg kjent er det veldig lite av dette her i landet på rasen.

Papilloner er veldig sosiale mot mennesker. Jeg har hørt endel veterinærer som er skeptisk til papillon da de har blitt bitt av disse, så vær nøye med å sjekke hvordan gemyttet til foreldrene er. Selv har jeg aldri opplevd noe slik, så jeg vet ikke om dette var noe som var mer vanlig på papillon før. De er lettlærte hunder, selv trener jeg min i agility og lydighet. Papillon er en veldig allsidig hunderase. De blir gjerne med på flere timers tur, en agility trening, eller bare en kort tur. De kan ligge på sofaen og kose i flere timer. De er fornøyde så lenge de får være med eieren sin Lykke til med valget! Slenger med et bilde av sommerfuglen min

Så megaflott å få et positivt og konstruktivt svar med en helt konkret og utdypende anbefaling, det var dette jeg så etter når jeg startet tråden!

Blir mer og mer interessert i Papillon, selv om de kanskje er litt mindre enn jeg foretrekker. Nå gjelder det bare å overtale typen til å i det heletatt vurdere dem ("veskehund", "kjerringhund", "gneldrebikkje" osv.)

[Maria]

Tro meg! Typen min var ikke overbegeistret da jeg skulle ha papillon. Men han er utrolig flink med henne og liker henne mye bedre enn han hadde turt å tro selv De er så fryktelig sjarmerende skjønner du.

[roxie88]

Ser bichon havanais er nevnt i tråden så jeg kan skrive litt om den

Min første hund er en bichon havanais. Jeg hadde litt de samme tankene som deg at jeg skulle velge hund et nivå under det aktivitetsnivået jeg tenkte i utgangspunktet jeg kunne tilby den.

Havanaisen er en helt fantastisk rase. Jeg har alltid trodd at slike små hunder ikke kan være med på noen ting med de korte beina. Helt feil Min elsker å være med på tur, han er med på joggeturer, fjellturer, båtturer.

Min lever livet som gårdshund og er med på det meste her; traktorkjøring, lamming, hente sau ned fra fjellet på høsten osv osv. Bare han får være med er han fornøyd.

Tøffe er de også. Kommer aldri til å glemme den dagen han snek seg ut og jaget kalver og kyr rundt hele beitet ved huset Da var han ca 5 mnd Og veldig stolt av seg selv!

Siden han er så liten er han lett å ha med på reiser og siden han ikke røyter føler jeg han er litt mer akseptert både av folk som er allergiske og de som er redd for å få hundehår på seg.

Pluss at det er kjempeflott for meg at han ikke røyter for jeg er ikke så glad i å ha hundehår over alt (nå har jeg langhåra katt også så hår får jeg nok av )

Når det kommer til pelsstell så velger jeg å klippe min. Da er det ikke så mye stell av den, en god gjennombørsting to ganger i uka holder i massevis da (for min - merk at havanaiser kan ha veldig forskjellig pels) pluss at han burde bades ca hver andre/tredje uke. Men når han er nedklippet går det mye fortere.

Stor forskjell på å stelle denne pelsen:

Og denne pelsen (han er ikke så fint klippet her da, jeg er desverre ikke flink til det):

Havanaisen har vært kjent for å ha god helse men begynner nå desverre å lide av populariteten den har og det har dukket opp litt av hvert i det siste. Kjøp valp fra en seriøs oppdretter og ikke alle disse som annonserer på finn.no for tiden

[Castella]

Jammen kjære Castella, krevende og aktiv er to helt forskjellige ting! At hunden "krever" to timer tur om dagen betyr ikke at den er krevende, det betyr at den er aktiv.

Vel...han har vært begge deler... tro meg!

men jeg skal ikke oppta tråden med dette.... det er uinteressant for ts

[Guest 2ne]

Jeg digger når folk skriver "hvis du synes sheltien er krevende, bør du vurdere gullfisk",.... her er det individuelle forskjeller altså! enkelte sheltier fra visse linjer...har et stort aktivitets nivå, selv om de er små og forholdsvis "myke" hunder.

Jeg trener som sagt hundene mine en god del.... 2 timers tur om dagen, agility 3 ganger i uken, og en del annen hodebry og sheltien min har i perioder vært KREVENDE ja.... svært mye høyre aktivitets behov en schaferen vi hadde før...eller border collien til venninnen min.. eller mange andre hunder jeg kjenner.

Men selvfølgelig..jeg har ikke erfaring med mange familie sheltier. Jeg valgte spesifikke aktive linjer...

Igjen, aktiv er ikke det samme som krevende. Jeg har to aktive hunder i huset akkurat nå jeg, men krevende er de ikke.

Jeg syns det har vært unødvendig mange ekle kommentarer i denne tråden. Det er ikke rart mange nybegynnere flykter fra dette forumet før de i det hele tatt har nådd 50 innlegg.. Godt det finnes slike som Mari her Veldig fint svar fra deg!

Hvis de flykter fra dette forumet før de i det hele tatt har nådd 50 innlegg, så finnes det andre, sikkert hyggeligere forum. Greia med dette forumet, er at på dette forumet er det mange folk med mye kompetanse, så fremfor å være følsom og sart og ikke tåle en dritt, så bør man svelge stoltheten og benytte seg av den kompetansen som er her.

Selskapshunder er avlet for å være hyggelig selskap, men i flere tråder høres det ut som at hunder, samme hva slags rase man foreslår, er noe for spesielt interesserte som har hele dagen fri til å aktivisere disse beistene sine som krever så uhorvelig mye. Hvorfor det? Ikke en gang bruksavla maller og schäfere er så krevende som enkelte andre raser fremstilles som her på forumet.

[Guest Jonna]

Har selv eid Tibetansk Spaniel x 2 og en enklere hund skal man lete lenge etter. Kan ikke huske at de EN gang maste på tur, og veldig ofte fikk de ikke noe mer enn 10-30 min rundt boligfeltet. Men de fikk sitte i vinduet å "passe på", litt varsling ble det-men det var underholdningen deres.

Eller de kunne sitte timesvis på altanen eller i hundegården og bare spane på livet ute i hagen/naboen o.l.

Etterhvert som min interesse økte så ble det LP kurs, de var med i stallen og løpte bak vognen til travhestene, syklet til stallen med de, var med på 5 timers fjellturer osv.

Tilpassningsdyktige ettersom jeg hadde de med i ALLE miljø og ungdsomsopprør festingen min. Og liten nok til å ta på armen på bussen/toget.

De korte bena var egentlig bare ett problem i snø, ellers holdt den fint følge bare det ikke gikk FOR fort.

Når jeg flyttet og hundene ble gikk tilbake til famillien så var det første nevnte ikke noe problem for de å gå tilbake til, bare de fikk tussle rundt og gjøre sitt, og "være med" famillien i bilen på butikken osv.

Jeg har ingen problem med å anbefale tibetansk spaniel som førstegangshund til folk som ikke planlegger være noe aktiv, bare den rett og slett får delta i hverdagen.

[Runa]

Hvis de flykter fra dette forumet før de i det hele tatt har nådd 50 innlegg, så finnes det andre, sikkert hyggeligere forum. Greia med dette forumet, er at på dette forumet er det mange folk med mye kompetanse, så fremfor å være følsom og sart og ikke tåle en dritt, så bør man svelge stoltheten og benytte seg av den kompetansen som er her.

Selvfølgelig bør man ta til seg den kompetansen som andre og mer erfarne hundeiere kommer med, spesielt når det er nettopp det man spør etter, men kanskje disse erfarne individene kan svelge litt av arrogansen som ofte følger med mye kunnskap?

[Runa]

Har selv eid Tibetansk Spaniel x 2 og en enklere hund skal man lete lenge etter. Kan ikke huske at de EN gang maste på tur, og veldig ofte fikk de ikke noe mer enn 10-30 min rundt boligfeltet. Men de fikk sitte i vinduet å "passe på", litt varsling ble det-men det var underholdningen deres.

Eller de kunne sitte timesvis på altanen eller i hundegården og bare spane på livet ute i hagen/naboen o.l.

Etterhvert som min interesse økte så ble det LP kurs, de var med i stallen og løpte bak vognen til travhestene, syklet til stallen med de, var med på 5 timers fjellturer osv.

Tilpassningsdyktige ettersom jeg hadde de med i ALLE miljø og ungdsomsopprør festingen min. Og liten nok til å ta på armen på bussen/toget.

De korte bena var egentlig bare ett problem i snø, ellers holdt den fint følge bare det ikke gikk FOR fort.

Når jeg flyttet og hundene ble gikk tilbake til famillien så var det første nevnte ikke noe problem for de å gå tilbake til, bare de fikk tussle rundt og gjøre sitt, og "være med" famillien i bilen på butikken osv.

Jeg har ingen problem med å anbefale tibetansk spaniel som førstegangshund til folk som ikke planlegger være noe aktiv, bare den rett og slett får delta i hverdagen.

Absolutt flotte og tilsynelatende enkle hunder, men jeg foretrekker noe lengre ben og snute Både av helsemessige og utseendemessige grunner.

[xxx12345]

Hvis du kunne vurdert mer pelsstell så kan du gjerne få hilse på mine bartetryner

Dvs - jeg bruker kanskje en time i uka tilsammen i snitt. Mest på utstillingsdyret logisk nok. Gamlemor klippes ca annenhver mnd, og kammes litt floker ut av når det trengs.

[Runa]

Hvis du kunne vurdert mer pelsstell så kan du gjerne få hilse på mine bartetryner

Dvs - jeg bruker kanskje en time i uka tilsammen i snitt. Mest på utstillingsdyret logisk nok. Gamlemor klippes ca annenhver mnd, og kammes litt floker ut av når det trengs.

Vet ikke helt hvor ideen om at jeg ikke vil ha pelsstell dukket opp (kan ikke komme på å ha skrevet det?), så en time i uka høres egentlig ideelt ut. Er dog usikker på om schnauzer er min greie, selv om de to der er latterlig søte

[xxx12345]

Vet ikke helt hvor ideen om at jeg ikke vil ha pelsstell dukket opp (kan ikke komme på å ha skrevet det?), så en time i uka høres egentlig ideelt ut. Er dog usikker på om schnauzer er min greie, selv om de to der er latterlig søte

DS er latterlig søte - alle sammen. Ikke røyter de heller. De er robuste, kan både jogges og sykles med, kan ha noe jaktinstinkt men med skikkelig innkallingstrening så løser man det meste. Du kan lese mer om rasen på min hjemmeside, og spørre om det ellers er noe du lurer på.

[Runa]

DS er latterlig søte - alle sammen. Ikke røyter de heller. De er robuste, kan både jogges og sykles med, kan ha noe jaktinstinkt men med skikkelig innkallingstrening så løser man det meste. Du kan lese mer om rasen på min hjemmeside, og spørre om det ellers er noe du lurer på.

Ei jeg kjente hadde 3 DS-tisper, de var eksepsjonelt gneldrete, hyperaktive, og reserverte. Jeg var hjemme hos dem en del, men de var aldri spesielt villige til å hilse på meg eller la meg røre dem. De var ikke redde, bare uinteresserte. Ute på tur satte de igang et forferdelig leven hver gang de så en annen hund, og eierene kunne aldri la dem hilse på tispa vår.

Av den grunn, i tillegg til ting jeg har lest, har jeg fått inntrykk av at shnauzerrasene kan være litt vanskelige for en nybegynner. Correct me if I'm wrong

[Guest 2ne]

Selvfølgelig bør man ta til seg den kompetansen som andre og mer erfarne hundeiere kommer med, spesielt når det er nettopp det man spør etter, men kanskje disse erfarne individene kan svelge litt av arrogansen som ofte følger med mye kunnskap?

Hvorfor det? Det er flust av folk som er både hyggelige og kunnskapsrike her, da kan vel et par av oss få lov til å være hva du kaller arrogant.

Jeg skal vurdere å jenke litt på arrogansen, den dagen ferskinger som ber om råd, er ydmyke nok til å faktisk ta de rådene de får uten å måtte furte over hvordan rådene blir presentert.

[xxx12345]

Oi, det var en veldig annerledes beskrivelse av rasen enn hvordan mine er. Nei, de er ikke nødvendigvis interessert i å hilse på alle ute, der er det så mye annet å bry seg om at folk kan bli litt sekundært. Her hjemme kan man forvente at den eldste parkerer seg i fanget på besøkende - alltid. Den yngste er skrekkelig mammadalt og foretrekker meg fremfor de fleste andre. Den yngste kan bjeffe noe på møtende hunder - ikke fordi hun er sinna, men fordi hun vil herje og leke. Hjemme bjeffer de om det kommer folk til gårds. Hvor mye er varierende, og også varierende etter hvordan de bor. Men noe av det må man regne med til en viss grad siden det ligger i opprinnelsen til rasen at de skulle varsle. Men her har oppdragelse mye å si, og også stimulans. En understimulert DS kan bli lite trivelig, men uten at jeg vil si de er krevende av den grunn.

[Mari]

Ei jeg kjente hadde 3 DS-tisper, de var eksepsjonelt gneldrete, hyperaktive, og reserverte. Jeg var hjemme hos dem en del, men de var aldri spesielt villige til å hilse på meg eller la meg røre dem. De var ikke redde, bare uinteresserte. Ute på tur satte de igang et forferdelig leven hver gang de så en annen hund, og eierene kunne aldri la dem hilse på tispa vår.

Av den grunn, i tillegg til ting jeg har lest, har jeg fått inntrykk av at shnauzerrasene kan være litt vanskelige for en nybegynner. Correct me if I'm wrong

Sånn er ikke Line sine i det hele tatt. Fra en mer objektiv side kan jeg fortelle at de er muntre, spreke, søte, tilgjengelige, energiske og lekne jenter. Den ene mer leken enn den andre for øvrig. De var greie med guttungen min også, selv om de sikkert ikke er så vante med barn. Lyden har jeg ikke reagert på.

Det bor noen i nabolaget mitt også, de virker helt fine de. Verstingene her på berget er to cairn som bare er svært så usjarmerende egentlig.

Om du får til å legge minimumstiden på hovedturen til ca en time som hovedregel så hadde ikke jeg vært redd for å anbefale en dverg schnauzer til deg nei.

[Irenen]

Jeg ville sett på Markiesje jeg, hvis det ikke er et krav om at rasen skal være FCI-godkjent (den kan da ikke stilles i Norge) og du er villig til å importere. Jeg aner ingenting om hvor lett eller vanskelig den er å få tak i, men jeg ville absolutt sjekket den ut om det kan være aktuelt å reise litt for å hente hund

Det er en Nederlandsk rase på 35-37cm. Beskrives som en rolig, vennlig og intelligent rase med ingen annen "funksjon" enn å være selskapshund. Utifra beskrivelsene passer den også godt til lydighet, agility osv.

Kanskje verdt å sjekke ut?

http://www.markiesjesvereniging.nl/

[Runa]

Jeg ville sett på Markiesje jeg, hvis det ikke er et krav om at rasen skal være FCI-godkjent (den kan da ikke stilles i Norge) og du er villig til å importere. Jeg aner ingenting om hvor lett eller vanskelig den er å få tak i, men jeg ville absolutt sjekket den ut om det kan være aktuelt å reise litt for å hente hund

Det er en Nederlandsk rase på 35-37cm. Beskrives som en rolig, vennlig og intelligent rase med ingen annen "funksjon" enn å være selskapshund. Utifra beskrivelsene passer den også godt til lydighet, agility osv.

Kanskje verdt å sjekke ut?

http://www.markiesjesvereniging.nl/

Jøss, denne har jeg aldri hørt om! Veldig pen å se på, skal se hva jeg finner av informasjon om rasen. Er nok litt skeptisk til å importere, ser helst at valpen ikke må fly, men dersom noen driver oppdrett innenfor en rimelig kjøredistanse så kan det gå.

[Irenen]

Jøss, denne har jeg aldri hørt om! Veldig pen å se på, skal se hva jeg finner av informasjon om rasen. Er nok litt skeptisk til å importere, ser helst at valpen ikke må fly, men dersom noen driver oppdrett innenfor en rimelig kjøredistanse så kan det gå.

Jeg vil tro du skal slite med å finne oppdretter utenfor Nederland, men det går jo an å undersøke Forøvrig er det ikke så stress å importere. Valpen blir med deg i kabinen den (og hva som kreves av papirarbeid, ormekur etc. finner du informasjon om hos mattilsynet)

[Khela]

Bare for å prise papillon litt her Jeg har en papillon som veier ca 2,4kg og dermed er nokså nett og "spinkel". Men denne frøkna har herja med både unge og voksne alaska huskyer, blitt dratt i halen og "slengt veggimellom" og fått tunge poter over seg de gangene hun selv er for ivrig til å stikke unna når det blir voldsomt, og hun har aldri hatt en eneste skade. Hun eeelsker å erte på seg huskyene Robustheten til papillon er undervurdert! Man skal selvfølgelig passe godt på, for ja de er små og skjøre i forhold til en 25kilos husky, og blir det alt for voldsomt må man roe ned partene. Men det er stor forskjell på bygningen til en papillon og f.eks. italiensk mynde da papillon er mer "kompakt" i så måte.

En annen ting: papillon er mye hund i liten kropp. De behøver mye mosjon (vil alldeles ikke kalle det en krevende rase pga det!), men dette kan ordnes på mange måter. F.eks. er jenta mi litt prippen på våren når snøen smelter og det er slapsete/gjørmete, og da nekter hun rett og slett å gå særlig tur, men da er det praktisk at hun er såpass liten og vi kan leke masse inne med å kaste leker, jage hverandre, osv. (Også er jeg ganske heldig med at jeg kan slippe inn en husky så hun får virkelig løpt av seg skikkelig, da). Har du hage er det ypperlig hvis du trener på innkalling, vi kan løpe i timesvis i hagen eller på jordet vårt så lenge jeg kaster noe eller jager henne. Der igjen er jeg heldig, jeg som bor på gård og har store jorder til disposisjon, men en hage fungerer kjempebra. Om vinteren drar jeg frem sparken (hverken jeg eller Khela er noe spesielt glade i ski ) og vi renner kjempefort og får blåst ut masse energi. Noen ganger er sparketurene på 15-30 min ekstrem høy intensitet, andre ganger er de på 45++ med passe intensitet. Men jeg passer på at hun til sammen får minst 1-1,5time med god mosjon på en eller annen måte. Så lenge tuppa har på seg potesokker om vinteren og på turer hvor vi må gå mye på asfalt eller ubehagelig underlag er poteproblemer ikke-eksisterende.

Men slik er det jo ikke 24/7, vi har mye latskap i sofaen. Har aldri møtt en hund som slår så om fra vill løping ute til total avslapning i sofaen, og det virker som at det er ganske typisk for papillon. Allsidig rase, men man må allikevel tenke seg nøye igjennom da det som sagt er mye hund i liten kropp. Når det er sagt så er papillon en praktisk rase syns nå jeg. Kunne ikke tenkt meg en bedre hund, og jeg er i grunn litt lat Men har man en iver og elsk for hunden sin så er det plutselig ikke så fælt å gå lange turer, for dere er sammen og har det gøy!

Og pelsstell: Jeg børster henne 2-3 ganger i uka, mest fordi jeg elsker å dulle med henne, men hun har sjelden floker uansett. Regner med at jeg bruker en time eller så på pelsstell tilsammen i uka. En rask gjennombørsting et par ganger hindrer at du må bruke lang tid på stellet, og kvist og annet dritt som fester seg etter tur har jeg aldri ansett som problematisk. Bruker av og til en slags balsamspray(som jeg ikke husker navnet på i skrivende øyeblikk) når jeg børster, både fordi det holder floker unna lenger og fordi hun vår en ekstra skinnende og fluffy pels, jeg er ganske jålete der vil jeg tro. Bad får hun hver 14.-21. dag hvor bad+føn+børst blir på ca en time for oss. Nå er nok jeg ekstra dullete, da. Vil påstå at pelsstellet er minimalt, bare pass på bak/på ørene og delvis buksene bak da det er der det floker seg mest.

Min nydelig Khela

Papillon

[Maria]

Du beskriver Papillon alkurat slik jeg opplever dem også Leja er omtrent på strørrelse med din. I går var vi på skitur i 4 timer i marka. Mini hadde på seg potesokker og sele og løp som en helt sammen med portugiseren min. Knallflink er hun