Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på kastrering av tispe


zobra
 Share

Recommended Posts

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem.

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt dobbeltposting her med oppdatering (mod. må gjerne slå sammen om dette er feil). Nala har fått time til operasjon i ettermiddag hos Eiker, så da blir det spennende å se hvordan det går. Håpe

Da ringte jeg og hørte med Eiker dyreklinikk nå, og fikk svar at de jobbet ut fra ca. 4000,- for operasjonen, men at det fort kunne stige ved komplikasjoner mtp. livmorbetennelsen. Det er uansett

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt bli

Mjæh. Jurkreft og pyometra er mye vanligere.

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, for med jurkreft så er jo reduksjonen latterlig liten og må gjøres på riktig tidspunkt for å i det heletatt ha noe effekt, om jeg har skjønt det riktig. Livmorbetendelse er jo greit da, der fjerner man jo problemet helt.

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njah, om kreften ikke har gått til lungene så blir man helt kvitt det ved å fjerne juret (ev hele lista). Overlevelsesprosenten er høy om man oppdager kulen innen rimelig tid.

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Aha, da misforsto jeg forrige posten din. Størst effekt er det å kastrere før 2 løpetid (det er forskjellige studier som sier før første er best og andre som sier at tispa bør ha en løpetid først), og som du sier etter full hormonell utvikling er det ingen reduksjon i kreftfrekvensen. Livmorkreft er sjeldent, og virker rase- og eller linjebetinget.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Er kreft i livmor vanlig altså? Tror ikke jeg har hørt om det.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste Agrias forskningsrapport grundig for noen år tilbake, men nå finner jeg den jo selvfølgelig ikke igjen. Den største utgiftsposten de hadde på hund var livmorbetennelse, med jursvulster på 3 plass. http://www.agria.se/agria/artikel/tio-vanligaste-orsakerna-till-veterinarbesok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig at dette er ganske interessant. Hvis man drar til veterinær med din intakte hannhund eller tispe her i England så er det slett ikke uvanlig at veterinæren forsøker å overbevise deg om å kastrere den. Her har de jo et mye større problem med uønskede hunder, og omplasseringssenterne er jo smekkfulle.

Vi hadde forelesning om kastrering her forleden, og det ble snakk om dette. Foreleseren sa at han ville anbefale kastrering først og fremst fordi han synes at kastrerte hunder er bedre kjæledyr og for å unngå uønskede valper, ikke fordi det skal ha positive helsemessige årsaker. Han mente at det argumentet egentlig falt litt bort fordi kastrerte hunder f.eks. har mye større sjanse for å få benkreft(osteosarkom), har mer problemer med overvekt, inkontinens, risiko for komplikasjoner ved inngrepet etc.

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sier ikke noe i mot det, men jeg leste noe om at ved kastrering mellom 1 og 2 løpetid så var reduksjonen i hunder med jurkreft kun 8%. Etter 4 løpetid så var det ingen reduksjon, og før første løpetid så var den forsvinnende liten. Om jeg skjønte det riktig... Og siden jurkreft har en såpass god prognose uansett, og man "tjener" så lite på å kastrere, så hadde ikke jeg, personlig, putta bikkja gjennom en så omfattende operasjon som kastrering er, for å forebygge det. Jeg ser "gevinsten" som for liten.

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Men er den svulsten kreft?

Valpis hadde også en svulst (svulst er en oppsamling av vev/organ uten fysiologoisk funksjon) men det var bare fett. Ergo en godartet svulst. Eller det snillere ordet kul. Vorter er også svulst, selv om det forårsakes av et virus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, usikker på dette. Både at faren for jurkreft ikke senkes mer ved kastrering, selv ved senere tid og at jurkreft har en såpass god prognose...

Av de hundene vi har hatt inne på klinikken med jurkreft, så har ingen vært kastrert (som jeg vet om). Og for at jurkreft skal ha god prognose må man ta mer enn kun den kjertelen som er "syk", man må ta fler. Og uansett er det vanskelig å vite om det har spredd seg.

Personlig er jeg usikker på hva jeg ville gjort om en av mine fikk jurkreft, men en av veterinærene hos oss er stri på at han aldri vil operere sin egen hund for jurkreft, netopp fordi det ofte kommer tilbake uansett, og det er en såpass stor op som det er.

Han er forøvrig FOR kastrering av tisper som ikke skal gå i avl..

Nå har jo jeg kastrert alle mine tisper forholdsvis tidlig. 2 av dem pga livmorbetennelse. 2 og 3 år gamle. Den siste pga hormoner og ustabilt gemytt, snaut 4 år gammel.

Buffy ble jo ikke så gammel, men ingen jursvulster på henne. Bridie har heller ingen kuler. Snart 9 år gammel. Men bikkja til ei venninne, ukastrert sådan, har en liten svulst.

Njeeeeh, skeptisk selv, men har ikke noe skriftlig å basere mitt syn på :P

Nå orker jeg ikke grave dypere i forskning, men helt enkel googling sier noe helt annet:

Sterilisering før 1. løpetid senker risikoen for brystkreft til 0,5%. Sterilisering mellom 1. og 2. løpetid senker risikoen til 8%, mellom 2. og 4. løpetid senkes risikoen til 25%. Etter 4. løpetid er det ingen effekt på kreftrisikoen, dvs ca 40-50% av hundene vil få brystkreft når de blir 7-10år.

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html

Nå er det ikke oppgitt noe kilder her, men jeg har lest omtrent samme tall i forskningsrapporter tidligere, med litt mer "tyngde" enn en dyreklinikk sin hjemmeside. :lol: Men var nå fra denne linken jeg henta tallene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden jeg undersøkte det så husker ikke tall lengre. Men det er en så pass stor andel av ukasterte hunder som får livmorkreft at jeg ikke tar sjansen på å vente til det eventuelt blir et problem. Er jo ikke sikkert at man oppdager det før det har gått for langt. Så lenge man ikke skal avle på dyrene mener jeg det beste er å sterilisere/kastere dyrene. Har diskutert det med flere dyrleger og har enda ikke møtt noen som ikke er enig i min begrunnelse.

Nå er det 4-5 år siden jeg undersøkte det så husker ikke helt nøyaktig tall men de var skremmende høye. Mye mulig det var tall fra usa og at det er annerledes i norge men jeg vet om flere hunder som har fått kreft i livmoren og da gjerne i så pass høy alder at en sterilisering ikke har vært et alternativ. Hadde disse blitt sterilisert i ung alder så kunne de kanskje vært reddet.

Men det var uansett så utrolig mange positive effekter av steriliseringen at jeg ikke synes det var feil og utsette henne for det. På det tidspunktet var hun frisk i ettertid har hun blant annet fått påvist allergi så det ville nok endt opp med sterilisering på et tidspunkt uansett.

Kastrering eliminerer/minsker risikoen for noen typer kreft, men den øker risikoen for annen kreft, benkreft (?) så det blir jo litt som og pisse i buksa for og holde varmen.. I tilegg så kan kanstrering også føre med seg en del negative endringer i adferd, ikke bare positive som mange skal ha det til (det gjelder begge kjønn). I tillegg til det igjen så er jo kastrering en operasjon, med alt det innebærer og man kan i værste fall risikere og miste en frisk hund pga komplikasjoner eller påføre hunden unødvendig mye ubehag og lang rekovalesens. For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Og bare sånn lell: Viss det er så mye plager ute og går at man bør kastrere hunden sin i 6mnd alder for og forhindre plager så er det kanskje på tide og gjøre noe avls messig fremfor og kastrere. Evt som valpekjøper kjøpe en annen rase. Ting kan skje, selvfølgelig, og man kan være uheldig, men jeg synes ikke det rettferdiggjør og fjerne alt som er 'unødvendig' kirurgisk just in case..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner sakte men sikkert å snu i UK også, i høst hadde Vetforeninga (elns) et seminar om kastrringens funksjon for å redusere hundeantallet, og det viser seg at det ikke har noe å si. Folk som ikke vil ha valper tar ansvar med intakte dyr, og folk som vil ha valper kastrerer ikke...

Alderrelatert kreft er noe annet enn hormonell kreft, og de hundene kunne like gjerne fått leverkreft. Når de er så gamle at de ikke kan kasteres pga kreft, kan de heller ikke behandles for så mange andre lidelser, og det er på tide å avslutte livet uansett...

Så jeg lurer litt på hva såpass høy alder er, iom at de fleste tisper fint kan kasteres for pyometra oppi åra, om helsa ellers er god..

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

For ikke og snakke om at det er forbudt og kastrere friske dyr Og med frisk så menes jo da en hund som ikke har plager som følger av at den er inntakt.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft. Ellers så hjelper det at ikke skjer med så mange hunder når det skjer med flere hunder man kjenner så blir man naturligvis redd for at det skal skje med egne hunder.

Når det gjelder det at det er forbudt og kastere/sterilisere friske dyr så kan den loven tolkes på flere måter og jeg har enda ikke møtt en dyrlege så ikke vil kastere/sterilisere mine dyr pga det er ulovlig.

Nei, det er ikke så mange måter og tolke den på, loven er ganske klar. At noen veterinærer kastrerer ukritisk har jo ikke noe med saken og gjøre, det sier jo bare mer om dem. Det er jo en grunn for loven, hvorfor utsette en frisk hund for unødvendig fare og ubehag når det ikke gir noe bedre ods for en gammel frisk hund? Den risikoen som blir eliminert utveies jo for den nye man skaper, man flytter jo bare problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har hørt om har fra vært fra 7 år og oppover.

Av den type hunder som man tror skal leve for evig og virker helt friske til de plutselig får livmorbetennelse eller kreft.

Men en 7-10 åring skal da fint kunne kastreres pga kreft (eller livmorbet for den saks skyld), det er jo slett ikke for gammelt. Selv giganter kasteres i den alderen uten problemer, den eldste jeg vet om var 11 år og ble helt frisk, men ble avlivet året etter pga bekkenbrudd etter en kollisjon. Jeg trudde du snakka om 15-20 år gamle bikkjer, jeg... Da begynner man å snakke om for gammel til å opereres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert to tisper og syns overhodet ikke det var en stor operasjon eller påkjenning på hundene som dere fremstiller det som. Ja selvfølgelig er det risiko for dødlighet ved narkose, men det er jo faktisk en liten brøkdel av risikoen framfor fordelene vi hadde ved kastrering.
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
poenget er ikke at det alltid er det, men at det kan bli komplikasjoner både med narkosen, underoperasjonen og under rekonvalesensen, og hvorfor utsette en frisk hund for det?ja,det er fordeler,men det er også bakdeler, og igjen da,hvorfor utsette en frisk hund som kanskje aldrig får livmorbettennelse eller livmorkreft for mulig beinkreft feks.

Jeg har kjent en kastrert hund, en malamute, som er en relativtfrisk rase, den dødeavbenkreft før den ble fem år. Den måtte lasreres da så de hadde ikke noe valg.

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke se at jeg har argumentert for eller mot kastrering som forebyggende tiltak. Jeg har delt min erfaring og det var at det var et ukomplisert inngrep på to hunder jeg har eid og jeg hadde gjort det igjen om det var påkrevd. Fint at du har meninger, men ikke tillegg meg noe du overhodet ikke har kjennskap til.
? Kan ikke se at jeg har tilegnet deg noe som helst. Heller ikke sagt noenting om din mening om temaet..

Ditt innlegg virket på meg som et motargument til de som snakket om komplikasjoner og restituering etter op, og mitt svarpå det var at jeg er enig i at det som oftest ikke er en vanskelig smertefull op, men at ting kan skje, etterfulgt av et åpent spm om hvorfor man skal utsette friske hunder for den risikoen, pluss annen risiko. Poenget er bare at slike som ikke har noen betenkeligheter me d og kastrere suger jo til seg slike innlegg for og forsvare kastrering. Man hører jo oftest bare positive ting, med mindre man er her inneeller lignende plasser og følger med litt, derfor synes jeg det er greit og ha litt fokus på at det ikke utelukkende er positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...