Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som plutselig driter inne?


Henriette
 Share

Recommended Posts

Ene hunden her i hus har den siste tiden funnet ut at de tå bæsje skal tydeligvis gjøres inne, ikke ute.

Første gangen det skjedde tenkte vi ikke over det,det er jo slikt som kan skje. Men hun gir seg ikke.

Så i en alder på 4 så har hun begynt med dette, forrige uke skjedde det 4 ganger. 2 ganger bare idag også.

Kan ta idag som et eksempel på hva som skjer. Var ute og gikk en liten tur med hundene og leka litt med de i ca 45 min,( jeg stoppa også opp på den plassen vi lufter om vi har veldig dårlig tid, så der har vært uendelig med muligheter til å gå på do). Setter dem inn, der har en stor og en liten stue til disposisjon, med grind ut mot gangen. kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Løper på butikken som bokstavelig talt ligger 30 meter unna, handler på 2-3 minutter og rett hjem, så jeg er borte i kanskje 5 minutter, på den tiden har hun bæsja 2 plasser, tror muligens hun bare har bæsja en gang men bevegd seg.

Alle gangene det har skjedd så har de vert ute over lang tid og er godt lufta, men det hjelper visst ikke..

Noen som har tips til hvordan vi kan få vekk problemet og hva som kanskje kan ha starta det?

Hun har gått på samme foret og ellers ikke noe endringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken dvergpinshcer her i hus driver med dette i perioder, uten at vi klarer å finne ut hvorfor. Det er ikke noe galt med henne fysisk hvertfall.
De gangene hun driver med det (hun gjør de ikke foran oss) så følger vi med som hauker og brøler i det hun setter i gang og tar henne rett ut og lar hun bli ute til hun er ferdig hvor hun da får ros. Hun sitter også da i bur når hun er alene og om natte for å ikke få muligheten til å gjøre det inne. Det går gjerne over på et par dager med haukeblikk og korrigering. Så etter noen mnd er det påan igjen..

*følge med i tråd*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken dvergpinshcer her i hus driver med dette i perioder, uten at vi klarer å finne ut hvorfor. Det er ikke noe galt med henne fysisk hvertfall.

De gangene hun driver med det (hun gjør de ikke foran oss) så følger vi med som hauker og brøler i det hun setter i gang og tar henne rett ut og lar hun bli ute til hun er ferdig hvor hun da får ros. Hun sitter også da i bur når hun er alene og om natte for å ikke få muligheten til å gjøre det inne. Det går gjerne over på et par dager med haukeblikk og korrigering. Så etter noen mnd er det påan igjen..

*følge med i tråd*

Du har ikke lagt merke til om det sammenfaller med løpetid/"svangerskap"-syklusen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ver hos dylegen for to uker siden for komplett helseskjekk med røngten da hun har et (som vi sier på sunnmøre) ramme-skeivt bekken/korsrygg, for og se om dette var noe verre, men der var alt fint og ikke noe forkalking etter de årene siden hun fikk diagnosen :)

Ingen nye hunder her nei. Hun er en terrier, så hun er ganske full of herself, men hun er også en veldig konfliksky og underdanig hund. Ukastrert. Hun har ikke tissa inne en eneste gang, kun bæsja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vet at hun ikke er syk så ville jeg først og fremst sørget for at hun ikke får mulighet til og gjøre fra seg inne.

Feks ikke gå inn før hun har bæsjet på tur, da er det mindre sjanse for at hun gjør fra seg inne. Ros henne når hun bæsjer ute, og si klart ifra viss du ser at hun gjør fra seg inne.

Om dette ikke fungerer eller lar seg gjennomføre alltid så ville jeg begrenset området hennes med bur/kompostgrind en periode bare for og få brutt mønsteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da hun har et (som vi sier på sunnmøre) ramme-skeivt bekken/korsrygg, for og se om dette var noe verre,

Dette kan være årsaken, rett og slett. Mulig hun har nioen nerveskader, slik at hun ikke kjenner at hun må bæsje, eller kun kan bæsje når hun slapper helt av. Hun er jo ikke frisk, iom at hun har såpass store skjevheter i skjelettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var en artikkel om renslighetstema på dyrebar i dag. Ble også nevnt at det KAN skje noen ganger når hunden har seperasjonsangst:

"Separasjonsangst: Hunder som har problemer med å være alene hjemme, kan tisse på seg. De gjør dette gjerne like etter at eier har gått hjemmefra, selv om de har vært på tur like før. Noen hunder kan også bæsje på seg i slike situasjoner, men det er mer sjeldent."

http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935

La merke til det du sa "kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Ser jo at det stort sett gjaldt den andre hunden din som ikke har problemer med dette, men jeg vil ikke bruke den løsningen, men ville øve at du skal kunne bevege deg rundt uten at hunden(e) følger deg over alt isteden for å kaste noe mat, for det løser ikke problemet, bare distraherer. Kanskje er det mulig at den andre hunden ikke får med seg at du går fordi den konsentrerer seg om godbitene og når de er spist opp blir den redd for hvor er mamma hen?

Vet ikke om dette gir noen mening for deg, men du kan jo tenke over det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var en artikkel om renslighetstema på dyrebar i dag. Ble også nevnt at det KAN skje noen ganger når hunden har seperasjonsangst:

"Separasjonsangst: Hunder som har problemer med å være alene hjemme, kan tisse på seg. De gjør dette gjerne like etter at eier har gått hjemmefra, selv om de har vært på tur like før. Noen hunder kan også bæsje på seg i slike situasjoner, men det er mer sjeldent."

http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935]http://www.dyrebar.no/artikkel/naar-hunden-tisser-inne-20337935

La merke til det du sa "kaster litt tørr for på gulvet slik de ikke står å ser rett på meg når jeg går da den ene er veldig avhengig av meg(ikke den som bæsjer). Ser jo at det stort sett gjaldt den andre hunden din som ikke har problemer med dette, men jeg vil ikke bruke den løsningen, men ville øve at du skal kunne bevege deg rundt uten at hunden(e) følger deg over alt isteden for å kaste noe mat, for det løser ikke problemet, bare distraherer. Kanskje er det mulig at den andre hunden ikke får med seg at du går fordi den konsentrerer seg om godbitene og når de er spist opp blir den redd for hvor er mamma hen?

Vet ikke om dette gir noen mening for deg, men du kan jo tenke over det :ahappy:

Skjønner godt hva du mener, men hun er ikke min hund, så hun ser ikke på meg som en mamma, sånn sett så tror jeg hun hater meg litt :-p og den hunden som faktisk har seperasjonsangst har blitt jobba med i 3,5 år med dette men ingenting funker. Men jeg har blitt kvitt bjeffingen nå og hun ødelegger ikke mere, med å faktisk fjerne det at hun ser meg gå:-) så vi har gjort store framskritt der siste ukene:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...