Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg lurte på om det er noen her inne om har opplevd å være med i kollisjon med hund. Hvor hunden har stukket fra ulykkesstedet. Skulle gjerne hørt historien til noen som har opplevd det.


Skrevet

Er det en spesiell grunn til at du lurer? Om det er noe som har skjedd med deg/noen du kjenner så kan andre kanskje hjelpe til selvom de ikke har opplevd det selv.

Det hjelper gjerne å skrive en litt mer detaljert førstepost! :)

Skrevet
Er det en spesiell grunn til at du lurer? Om det er noe som har skjedd med deg/noen du kjenner så kan andre kanskje hjelpe til selvom de ikke har opplevd det selv.

Det hjelper gjerne å skrive en litt mer detaljert førstepost! :)

Jeg har skrevet en novelle angående det, og skulle gjerne hørt historien fra noen som har opplevd det. :-)

Og lurer da egentlig på om noen vil dele sin opplevelse av det, gjerne skrive en kort skildring. Det publiseres på nett. Vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive om det :-)

Skrevet

Har kommet først til et ulykkes sted hvor hunden stakk av før vi rakk å få kommet ned til der bilen hadde landet. De lette etter den ikke 10 timer ca før noen fikk tak i den. Eneste "erfaring".

Skrevet

Innen familien har det vært hund involvert i en bilulykke. Bilen havnet på taket, men hunden satt i bur som var festet godt fast i bilen, og ble hengende og dingle opp ned. Alt gikk bra og hunden var helt uaffisert av hendelsen. Har ikke vært i en situasjon hvor hunden har stukket fra ulykkesstedet, men har lest om det i aviser. Husker spesielt en episode hvor det var en engelsk springer spaniel(?) som stakk av og ble påkjørt av toget etter en stund på rømmen. :( Men har også hørt om historier der det har endt godt. :)

Skrevet

Satt på en buss når en hund ble truffet i 60-sonen, og deretter truffet av en bil rett etterpå. Jeg gikk av bussen og fikk tak i hunden som haltet veldig mye, og la seg deretter ned på bakken og klarte ikke å reise seg (og ikke fikk hun lov til det av meg heller). Det striregnet og tordnet og det var i 11-12-tiden på kvelden. Eieren var ikke hjemme, men hadde "hundepasser" som ikke var så interessert i å hjelpe hunden........................ Jeg har aldri vært så frustrert i hele mitt liv. Hundepasseren brydde seg ikke om hunden. Bussjåføren kjørte bare videre etter påkjørselen som om ingenting hadde skjedd, og ble senere anmeldt av meg og hundeeier. De to personene som kjørte i bilen som traff hunden etter bussen la på når de ringte dyrlegevakta fordi det kostet for mye i minuttet i ringetid, og ikke kunne kjøre hunden til veterinæren fordi de skulle på jobb. Det er ikke ofte jeg blir så rasende, og blir sur over å tenke tilbake på det. Blir trist over hvor egoistiske mennesker er. Hadde det vært en av mine hunder som ble påkjørt så håper jeg virkelig ikke at det var den gjengen der som fant de.

Jeg hadde kontantkort på mobilen og gikk tom for penger med en gang jeg nådde veterinærvakta. Hundepasseren hadde drukket og jeg hadde ikke lappen. Til slutt lot disse idiotiske menneskene meg bruke mobiltelefonen deres og jeg fikk ringt dyrlegevakten og en taxi. Jeg var ikke langt hjemmefra, så mens de andre passet hunden løp jeg hjem og hentet tepper som hunden kunne bruke, for hun frøs veldig mye (dobermann) og var klissvåt.

Hundepasseren ble med i taxi og vi kom oss til dyrlegen. Hunden fikk drypp og ble tatt røntgen av. Helt utrolig nok var det ingen brudd eller indre blødninger, men hun hadde fått luft i buken og manglet reflekser i mellomhendene, og hadde nok fått seg en kraftig hjernerystelse. Hun ble hos dyrlegen over natten, og etter noen uker kom hun seg, men sist jeg så henne (6 mnd etter ulykken) var hun fortsatt livredd for biler og mørket.

Skrevet
Satt på en buss når en hund ble truffet i 60-sonen, og deretter truffet av en bil rett etterpå. Jeg gikk av bussen og fikk tak i hunden som haltet veldig mye, og la seg deretter ned på bakken og klarte ikke å reise seg (og ikke fikk hun lov til det av meg heller). Det striregnet og tordnet og det var i 11-12-tiden på kvelden. Eieren var ikke hjemme, men hadde "hundepasser" som ikke var så interessert i å hjelpe hunden........................ Jeg har aldri vært så frustrert i hele mitt liv. Hundepasseren brydde seg ikke om hunden. Bussjåføren kjørte bare videre etter påkjørselen som om ingenting hadde skjedd, og ble senere anmeldt av meg og hundeeier. De to personene som kjørte i bilen som traff hunden etter bussen la på når de ringte dyrlegevakta fordi det kostet for mye i minuttet i ringetid, og ikke kunne kjøre hunden til veterinæren fordi de skulle på jobb. Det er ikke ofte jeg blir så rasende, og blir sur over å tenke tilbake på det. Blir trist over hvor egoistiske mennesker er. Hadde det vært en av mine hunder som ble påkjørt så håper jeg virkelig ikke at det var den gjengen der som fant de.

Jeg hadde kontantkort på mobilen og gikk tom for penger med en gang jeg nådde veterinærvakta. Hundepasseren hadde drukket og jeg hadde ikke lappen. Til slutt lot disse idiotiske menneskene meg bruke mobiltelefonen deres og jeg fikk ringt dyrlegevakten og en taxi. Jeg var ikke langt hjemmefra, så mens de andre passet hunden løp jeg hjem og hentet tepper som hunden kunne bruke, for hun frøs veldig mye (dobermann) og var klissvåt.

Hundepasseren ble med i taxi og vi kom oss til dyrlegen. Hunden fikk drypp og ble tatt røntgen av. Helt utrolig nok var det ingen brudd eller indre blødninger, men hun hadde fått luft i buken og manglet reflekser i mellomhendene, og hadde nok fått seg en kraftig hjernerystelse. Hun ble hos dyrlegen over natten, og etter noen uker kom hun seg, men sist jeg så henne (6 mnd etter ulykken) var hun fortsatt livredd for biler og mørket.

Det var utrolig så mange usympatiske mennesker, er helt sjokkert jeg. Håper hundeeier hadde vett til å takke deg mye for hjelpen i allefall, hadde det ikke vært for deg virker det som om det kunne gått rett vest med den hunden.

Bra gjort!

Er overrasket at det finns så mange kalde mennesker, må jeg si.

Skrevet
Det var utrolig så mange usympatiske mennesker, er helt sjokkert jeg. Håper hundeeier hadde vett til å takke deg mye for hjelpen i allefall, hadde det ikke vært for deg virker det som om det kunne gått rett vest med den hunden.

Bra gjort!

Er overrasket at det finns så mange kalde mennesker, må jeg si.

Ja, hundeeieren takket masse, jeg fikk kort og vin og hele tiden vite hvordan det gikk med hunden og anmeldelsen (som ble henlagt).

  • Like 2
Skrevet
Fy søren, nå sitter jeg her med frysninger og er skikkelig sinna selv.

Aldri mer om jeg skal ha kontantkort, haha.

Hadde mistet telefonen min noen dager i forveien, så jeg måtte ha en midlertidig telefon med midlertidig kontantkort. MÅ ha abonnement! :lol:

Skrevet

Vi hadde en bilulykke i sommer der vinduet på bagasjerommet ble slått ut og hundeburet fløy ut. Burdøra åpna seg av fallet og hunden stakk av, sprang over veien og opp i nærmeste hus der eierne satt ute på terrassen. Hunden løp rett inn i huset deres, oppi sofaen og så ut av vinduet ned mot ulykkesstedet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...