Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg lurte på om det er noen her inne om har opplevd å være med i kollisjon med hund. Hvor hunden har stukket fra ulykkesstedet. Skulle gjerne hørt historien til noen som har opplevd det.


Skrevet

Er det en spesiell grunn til at du lurer? Om det er noe som har skjedd med deg/noen du kjenner så kan andre kanskje hjelpe til selvom de ikke har opplevd det selv.

Det hjelper gjerne å skrive en litt mer detaljert førstepost! :)

Skrevet
Er det en spesiell grunn til at du lurer? Om det er noe som har skjedd med deg/noen du kjenner så kan andre kanskje hjelpe til selvom de ikke har opplevd det selv.

Det hjelper gjerne å skrive en litt mer detaljert førstepost! :)

Jeg har skrevet en novelle angående det, og skulle gjerne hørt historien fra noen som har opplevd det. :-)

Og lurer da egentlig på om noen vil dele sin opplevelse av det, gjerne skrive en kort skildring. Det publiseres på nett. Vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive om det :-)

Skrevet

Har kommet først til et ulykkes sted hvor hunden stakk av før vi rakk å få kommet ned til der bilen hadde landet. De lette etter den ikke 10 timer ca før noen fikk tak i den. Eneste "erfaring".

Skrevet

Innen familien har det vært hund involvert i en bilulykke. Bilen havnet på taket, men hunden satt i bur som var festet godt fast i bilen, og ble hengende og dingle opp ned. Alt gikk bra og hunden var helt uaffisert av hendelsen. Har ikke vært i en situasjon hvor hunden har stukket fra ulykkesstedet, men har lest om det i aviser. Husker spesielt en episode hvor det var en engelsk springer spaniel(?) som stakk av og ble påkjørt av toget etter en stund på rømmen. :( Men har også hørt om historier der det har endt godt. :)

Skrevet

Satt på en buss når en hund ble truffet i 60-sonen, og deretter truffet av en bil rett etterpå. Jeg gikk av bussen og fikk tak i hunden som haltet veldig mye, og la seg deretter ned på bakken og klarte ikke å reise seg (og ikke fikk hun lov til det av meg heller). Det striregnet og tordnet og det var i 11-12-tiden på kvelden. Eieren var ikke hjemme, men hadde "hundepasser" som ikke var så interessert i å hjelpe hunden........................ Jeg har aldri vært så frustrert i hele mitt liv. Hundepasseren brydde seg ikke om hunden. Bussjåføren kjørte bare videre etter påkjørselen som om ingenting hadde skjedd, og ble senere anmeldt av meg og hundeeier. De to personene som kjørte i bilen som traff hunden etter bussen la på når de ringte dyrlegevakta fordi det kostet for mye i minuttet i ringetid, og ikke kunne kjøre hunden til veterinæren fordi de skulle på jobb. Det er ikke ofte jeg blir så rasende, og blir sur over å tenke tilbake på det. Blir trist over hvor egoistiske mennesker er. Hadde det vært en av mine hunder som ble påkjørt så håper jeg virkelig ikke at det var den gjengen der som fant de.

Jeg hadde kontantkort på mobilen og gikk tom for penger med en gang jeg nådde veterinærvakta. Hundepasseren hadde drukket og jeg hadde ikke lappen. Til slutt lot disse idiotiske menneskene meg bruke mobiltelefonen deres og jeg fikk ringt dyrlegevakten og en taxi. Jeg var ikke langt hjemmefra, så mens de andre passet hunden løp jeg hjem og hentet tepper som hunden kunne bruke, for hun frøs veldig mye (dobermann) og var klissvåt.

Hundepasseren ble med i taxi og vi kom oss til dyrlegen. Hunden fikk drypp og ble tatt røntgen av. Helt utrolig nok var det ingen brudd eller indre blødninger, men hun hadde fått luft i buken og manglet reflekser i mellomhendene, og hadde nok fått seg en kraftig hjernerystelse. Hun ble hos dyrlegen over natten, og etter noen uker kom hun seg, men sist jeg så henne (6 mnd etter ulykken) var hun fortsatt livredd for biler og mørket.

Skrevet
Satt på en buss når en hund ble truffet i 60-sonen, og deretter truffet av en bil rett etterpå. Jeg gikk av bussen og fikk tak i hunden som haltet veldig mye, og la seg deretter ned på bakken og klarte ikke å reise seg (og ikke fikk hun lov til det av meg heller). Det striregnet og tordnet og det var i 11-12-tiden på kvelden. Eieren var ikke hjemme, men hadde "hundepasser" som ikke var så interessert i å hjelpe hunden........................ Jeg har aldri vært så frustrert i hele mitt liv. Hundepasseren brydde seg ikke om hunden. Bussjåføren kjørte bare videre etter påkjørselen som om ingenting hadde skjedd, og ble senere anmeldt av meg og hundeeier. De to personene som kjørte i bilen som traff hunden etter bussen la på når de ringte dyrlegevakta fordi det kostet for mye i minuttet i ringetid, og ikke kunne kjøre hunden til veterinæren fordi de skulle på jobb. Det er ikke ofte jeg blir så rasende, og blir sur over å tenke tilbake på det. Blir trist over hvor egoistiske mennesker er. Hadde det vært en av mine hunder som ble påkjørt så håper jeg virkelig ikke at det var den gjengen der som fant de.

Jeg hadde kontantkort på mobilen og gikk tom for penger med en gang jeg nådde veterinærvakta. Hundepasseren hadde drukket og jeg hadde ikke lappen. Til slutt lot disse idiotiske menneskene meg bruke mobiltelefonen deres og jeg fikk ringt dyrlegevakten og en taxi. Jeg var ikke langt hjemmefra, så mens de andre passet hunden løp jeg hjem og hentet tepper som hunden kunne bruke, for hun frøs veldig mye (dobermann) og var klissvåt.

Hundepasseren ble med i taxi og vi kom oss til dyrlegen. Hunden fikk drypp og ble tatt røntgen av. Helt utrolig nok var det ingen brudd eller indre blødninger, men hun hadde fått luft i buken og manglet reflekser i mellomhendene, og hadde nok fått seg en kraftig hjernerystelse. Hun ble hos dyrlegen over natten, og etter noen uker kom hun seg, men sist jeg så henne (6 mnd etter ulykken) var hun fortsatt livredd for biler og mørket.

Det var utrolig så mange usympatiske mennesker, er helt sjokkert jeg. Håper hundeeier hadde vett til å takke deg mye for hjelpen i allefall, hadde det ikke vært for deg virker det som om det kunne gått rett vest med den hunden.

Bra gjort!

Er overrasket at det finns så mange kalde mennesker, må jeg si.

Skrevet
Det var utrolig så mange usympatiske mennesker, er helt sjokkert jeg. Håper hundeeier hadde vett til å takke deg mye for hjelpen i allefall, hadde det ikke vært for deg virker det som om det kunne gått rett vest med den hunden.

Bra gjort!

Er overrasket at det finns så mange kalde mennesker, må jeg si.

Ja, hundeeieren takket masse, jeg fikk kort og vin og hele tiden vite hvordan det gikk med hunden og anmeldelsen (som ble henlagt).

  • Like 2
Skrevet
Fy søren, nå sitter jeg her med frysninger og er skikkelig sinna selv.

Aldri mer om jeg skal ha kontantkort, haha.

Hadde mistet telefonen min noen dager i forveien, så jeg måtte ha en midlertidig telefon med midlertidig kontantkort. MÅ ha abonnement! :lol:

Skrevet

Vi hadde en bilulykke i sommer der vinduet på bagasjerommet ble slått ut og hundeburet fløy ut. Burdøra åpna seg av fallet og hunden stakk av, sprang over veien og opp i nærmeste hus der eierne satt ute på terrassen. Hunden løp rett inn i huset deres, oppi sofaen og så ut av vinduet ned mot ulykkesstedet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...